2 Krønikebok 20:3
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda.
Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.
Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.
Josafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke ham, og han proklamerte faste over hele Juda.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda.
Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda.
Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda.
Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.
Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda.
Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.
Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.
Jehoshaphat was afraid, so he resolved to seek the LORD. He proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.
Og Josaphat frygtede og stillede sit Ansigt til at søge Herren, og lod udraabe en Faste over al Juda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
Josjafat ble redd og søkte Herren for veiledning, og han ga ordre i hele Juda om å faste.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
And Iosaphat was afrayed, & set his face to seke ye LORDE, & caused a fast to be proclamed in all Iuda.
And Iehoshaphat feared, and set him selfe to seeke the Lord, & proclaimed a fast throughout all Iudah.
And Iehosaphat feared, & set him selfe to seke the Lorde: and proclaymed fasting throughout all Iuda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Jehoshaphat feared, and set himself to seek to Yahweh; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feareth, and setteth his face to seek to Jehovah, and proclaimeth a fast over all Judah;
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
Then Jehoshaphat, in his fear, went to the Lord for directions, and gave orders all through Judah for the people to go without food.
Jehoshaphat was alarmed, and set himself to seek to Yahweh. He proclaimed a fast throughout all Judah.
Jehoshaphat was afraid, so he decided to seek the LORD’s advice. He decreed that all Judah should observe a fast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så samlet folk fra hele Juda seg for å søke hjelp fra Herren; de kom også fra alle byene i Juda for å søke Herren.
5Josjafat stilte seg frem blant forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.
15Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. De kommer opp ved Ziz-stigningen, og dere skal finne dem ved bunnen av dalen foran Jeruel-ørkenen.
17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
18Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.
10Frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehosjafat.
29Guds frykt kom over alle kongerikene på jorden da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
20Tidlig neste morgen dro de ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat opp og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så vil dere være trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.»
4Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
32Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
3Herren var med Jehosjafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og ikke søkte Baal-gudene.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.
5Herren stadfestet kongedømmet i hans hender. Hele Juda gav gaver til Jehosjafat, og han hadde stor rikdom og ære.
6Hans hjerte ble hevet i Herrens veier, og han fjernet de høyeste stedene og Asjera-pælene fra Juda.
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, dro ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er Herrens vrede over deg."
3Likevel finnes det gode ting hos deg, for du har fjernet Asjerapålene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.
4Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
14Rop ut en faste, utlys en høytidssamling. Samle de eldste og alle som bor i landet til Herrens, deres Guds, hus og rop til Herren.
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammons barn sammen med en del andre folkeslag for å føre krig mot Josjafat.
2Da kom noen og fortalte Josjafat direkte: «En stor hær har kommet mot deg fra Aram, fra den andre siden av havet. De er allerede i Haseson Tamar, det vil si En-Gedi.»
31Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
7Men Josjafat spurte: "Er det ikke en annen profet her som kan søke råd fra Herren?"
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
21Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
6Men Jehosafat sa: 'Er det ikke her enda en profet fra Herren, så vi kan spørre ham?'
12Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan få veiledning fra ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafat sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
9I det femte året av kong Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, i den niende måneden, ble det annonsert en faste foran Herren for hele folket i Jerusalem, og for alle som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
4Han fjernet offerhaugene og røkelsesalterene fra alle byer i Juda, og kongeriket fikk fred under hans styre.
15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget med hele sitt hjerte og med full vilje søkt Gud. Han lot seg finne av dem, og Herren ga dem fred på alle kanter.
1Jehosjafat, hans sønn, ble konge i hans sted og styrket seg mot Israel.
8Jehosjafat satte også levitter, prester og ledere for Israels familier i Jerusalem for Herrens dom og rettssaker. De vendte tilbake til Jerusalem.
9Han påla dem: "Slik skal dere handle i respekt for Herren, trofast og med et helt hjerte."
1Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem til seg.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
4Opphøy Herren sammen med meg, og la oss ære hans navn i fellesskap.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
13Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner.
1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.
19som setter sitt hjerte på å søke Gud, Herren, deres fedres Gud, selv om de ikke fulgte renselseskravene.'
3Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.
23Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.
27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.
23Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:
16Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.