Jona 1:16
Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the Lord greatly, and they offered a sacrifice to the Lord and made vows to Him.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Og Mændene frygtede Herren ganske meget, og offrede Herren Slagtoffer og lovede Løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, de ofret et slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice to the LORD, and made vows.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
Da ble mennene fylt av stor ærefrykt for Herren, de ofret til Herren og avla løfter til ham.
Then the men{H582} feared{H3372} Jehovah{H3068} exceedingly;{H1419} and they offered{H2076} a sacrifice{H2077} unto Jehovah,{H3068} and made{H5087} vows.{H5088}
Then the men{H582} feared{H3372}{(H8799)} the LORD{H3068} exceedingly{H1419}{H3374}, and offered{H2076}{(H8799)} a sacrifice{H2077} unto the LORD{H3068}, and made{H5087}{(H8799)} vows{H5088}.
And ye men feared the LORde excedingly: and sacrificed sacrififice vn to the LORde: and vowed vowes.
And the men feared the LORDE exceadingly, doynge sacrifices ad makynge vowes vnto the LORDE.
Then the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
And the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
and the men fear Jehovah -- a great fear, and sacrifice a sacrifice to Jehovah, and vow vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then great was the men's fear of the Lord; and they made an offering to the Lord and took oaths to him.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
The men feared the LORD greatly, and earnestly vowed to offer lavish sacrifices to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
3 Men Jona bestemte seg for å flykte til Tarsis og kom seg bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis.
4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å bli knust.
5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.
6 Kapteinen kom til ham og sa: 'Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går under.'
7 De sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem sin skyld denne ulykken har rammet oss.' Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 De sa da til ham: 'Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilken folk tilhører du?'
9 Han svarte: 'Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.'
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: 'Hva har du gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.
11 De spurte ham: 'Hva skal vi gjøre med deg for at sjøen skal bli stille?' For havet stormet stadig verre.
12 Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'
13 Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de maktet det ikke, for havet stormet stadig verre mot dem.
14 Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.'
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille.
9 De som holder fast ved tomme avguder, forlater den nåde de kunne mottatt.
10 Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!
1 En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.
32 De fryktet også Herren, men fra sine egne rader utnevnte de prester til offerstedene, som tjente i høydetemplene.
33 Så fryktet de Herren, men tjente også sine egne guder etter skikken til de folkeslagene som de var bortført fra.
11 For menneskers vrede skal gi deg takk; du forvandler deres tanker.
35 Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, eller tilbe dem, eller tjene dem, eller ofre til dem.'
36 Men Herren, som førte dere opp fra Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og for ham skal dere bøye dere og ofre.
5 Da trodde innbyggerne i Ninive på Gud; de proklamerte en faste og iførte seg sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
13 Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.
10 Frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehosjafat.
14 De avla eden til Herren med høy røst, med jubelrop, med trompeter og med lurer.
17 Slik ble de unge menns synd meget stor for Herren, for de viste forakt for Herrens offergaver.
9 Deres egne tunger får dem til å snuble; alle som ser dem, viser sin aversjon.
20 Da reiste Job seg, rev sitt kappeflik og barberte hodet sitt. Så falt han til jorden og tilba.
16 Derfor ofrer han til sitt nett og brenner røkelse for sitt garn, for med dem har han fått en fet høst og rikelig med mat.
14 «Ofre takk til Gud, og hold de løftene du har gitt til Den Høyeste.»
8 La hele jorden frykte Herren; la alle som bor på jorden, frykte og tilbe ham.
5 Når festene var over, sendte Job bud for å renvaske dem. Han sto tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer for hver enkelt av dem, for han tenkte: 'Kanskje sønnene mine har syndet og forbannet Gud i sitt hjerte.' Slik gjorde Job alltid.
1 Dette gjorde Jona veldig sint, og han ble opprørt over den store ondskapen i byen.
2 Han ba til Herren og sa: 'Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg var hjemme? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarshis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og viser barmhjertighet mot det onde.'
21 Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
4 Kongen og hele folket frembar brennoffer og fredsoffer i tilbedelse foran Herren.
18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.
30 Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
26 Mannen bøyde seg ned og tilba Herren,
17 Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.
7 Han tok et par okser, hogg dem i stykker, og sendte stykkene rundt i hele Israel med budbringere som sa: «Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser.» Frykt for Herren kom over folket, og de dro ut som én mann.
20 Noah bygde et alter for Herren. Han tok noen av alle de rene dyrene og alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret.
6 Ved barmhjertighet og sannhet blir skyld forsonet, og frykt for Herren gjør at man vender seg bort fra det onde.
25 For Herren er stor og høylovet; han er mer å frykte enn alle guder.
62 Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens ansikt.
21 Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.