Jona 4:1
Dette gjorde Jona veldig sint, og han ble opprørt over den store ondskapen i byen.
Dette gjorde Jona veldig sint, og han ble opprørt over den store ondskapen i byen.
Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble svært sint.
Dette var svært ille i Jonas øyne, og han ble sint.
Men Jona syntes svært ille om dette og ble harm.
Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.
Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.
Dette gjorde Jonas veldig sint, og han ble fullt av sinne.
Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.
Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble svært sint.
Men dette gjorde Jona sterkt misfornøyd, og han ble veldig sint.
Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble svært sint.
Dette var meget ondt for Jona, og han ble meget sint.
But Jonah was greatly displeased and became angry.
Men Jona ble meget bedrøvet og vred.
Da gjorde det Jonas ganske meget ondt, og hans (Vrede) optændtes.
But it displeased ah exceedingly, and he was very angry.
Men det mislikte ham svært, og han ble veldig sint.
But it displeased Jonah greatly, and he was very angry.
But it displeased Jonah exceedingly, and he was very angry.
Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.
Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
Men dette virket svært galt for Jona, og han ble sint.
But it displeased{H3415} Jonah{H3124} exceedingly,{H1419} and he was angry.{H2734}
But it displeased{H3415}{(H8799)} Jonah{H3124} exceedingly{H1419}{H7451}, and he was very angry{H2734}{(H8799)}.
Wherfore Ionas was sore discontent ad angre.
Wherfore Ionas was sore discontet, and angrie.
Therefore it displeased Ionah exceedingly, and he was angry.
And this displeased Ionas greatly, and he was angrye within him selfe.
¶ But it displeased Jonah exceedingly, and he was very angry.
But it displeased Jonah exceedingly, and he was angry.
And it is grievous unto Jonah -- a great evil -- and he is displeased at it;
But it displeased Jonah exceedingly, and he was angry.
But it displeased Jonah exceedingly, and he was angry.
But this seemed very wrong to Jonah, and he was angry.
But it displeased Jonah exceedingly, and he was angry.
Jonah Responds to God’s Kindness This displeased Jonah terribly and he became very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han ba til Herren og sa: 'Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg var hjemme? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarshis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og viser barmhjertighet mot det onde.'
3 Så nå, Herre, ber jeg deg, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve!'
4 Men Herren sa: 'Har du virkelig grunn til å være så sint?'
5 Jona gikk så ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en ly, og satte seg i skyggen under den, for å se hva som ville skje med byen.
6 Herren Gud lot en vakker plante vokse over Jona for å gi ham skygge og lindre hans smerte. Jona ble veldig glad for planten.
7 Men ved daggry dagen etter sendte Gud en orm som ødela planten, så den visnet.
8 Og da solen steg, sendte Gud en glovarm vind fra øst, og solen stekte på Jonas hode, som førte til at han led mye. Han ønsket seg døden og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'
9 Men Gud sa til Jona: 'Har du virkelig grunn til å være sint på grunn av planten?' Han svarte: 'Ja, jeg har god grunn til å være sint, til døden.'
10 Herren sa: 'Du bryr deg om denne planten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som kom til på én natt og visnet på én natt.'
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
3 Men Jona bestemte seg for å flykte til Tarsis og kom seg bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis.
4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å bli knust.
5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.
14 Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.'
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille.
1 En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.
1 Herrens ord kom til Jona på nytt og sa:
2 Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3 Da reiste Jona seg og dro til Ninive, slik Herren hadde sagt. Ninive var en stor by som tok tre dager å krysse.
4 Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dagsreise ropte han ut: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt!
10 Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!
59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.
15 Og jeg er veldig vred på de arrogante nasjonene; for jeg var bare litt vred, men de har forsterket det onde.
21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
1 For sangeren, med strenginstrument, på en åttende melodi. En salme av David.
2 Herren har vært sterkt sint på fedrene deres.
7 De sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem sin skyld denne ulykken har rammet oss.' Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 De sa da til ham: 'Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilken folk tilhører du?'
6 Herren innså at han hadde skapt menneskene på jorden, og han ble bedrøvet i sitt hjerte.
11 De spurte ham: 'Hva skal vi gjøre med deg for at sjøen skal bli stille?' For havet stormet stadig verre.
18 For Herren vil se det og mislike det; han vil snu sin vrede bort fra ham.
7 Gud ble veldig sint over dette og sendte pest over Israel, for dette var en synd.
8 Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
1 En salme av David for å bli kjent.
27 Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
2 Herren er en ivrig og straffende Gud; han tar hevn og er full av vrede.
20 Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
17 På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
34 Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
10 Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
3 Herren angret på dette. 'Dette vil ikke skje,' sa Herren.
21 Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
7 I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
31 For denne byen har vært til mitt raseri fra den dagen de bygde den og til denne dagen, for at jeg skal ta den bort fra mitt ansikt,
6 Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.