Jona 2:10

GT, oversatt fra Hebraisk

Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 1:3 : 3 Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
  • 1 Mos 1:7 : 7 Gud gjorde utstrekningen og skilte vannet som var under den fra vannet som var over. Og det var slik.
  • 1 Mos 1:9 : 9 Gud sa: «La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre landet kommer til syne!» Og det var slik.
  • 1 Mos 1:11 : 11 Gud sa: «La jorden bringe fram grønn vegetasjon: urter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg!» Og det var slik.
  • 1 Mos 1:14 : 14 Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn for å bestemme tidene, dagene og årene.
  • Sal 33:9 : 9 For han talte, og det skjedde; han befalte, og det sto der.
  • Sal 105:31 : 31 Han talte, og det kom svermende fluer og mygg over hele deres land.
  • Sal 105:34 : 34 Han talte, og det kom gresshopper og unge gresshopper uten tall.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen mann der da jeg kom, og hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å redde, eller har jeg ikke kraft til å befri? Se, jeg tørker opp havet med min befaling; jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av tørst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 2:1-4
    4 vers
    85%

    1En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.

    2Da ba Jona til Herren sin Gud fra hvalens mage.

    3Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.

    4Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.

  • Jona 1:11-16
    6 vers
    79%

    11De spurte ham: 'Hva skal vi gjøre med deg for at sjøen skal bli stille?' For havet stormet stadig verre.

    12Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'

    13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de maktet det ikke, for havet stormet stadig verre mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.'

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille.

    16Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • Jona 2:9
    78%

    9De som holder fast ved tomme avguder, forlater den nåde de kunne mottatt.

  • Jona 3:1-4
    4 vers
    76%

    1Herrens ord kom til Jona på nytt og sa:

    2Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.

    3Da reiste Jona seg og dro til Ninive, slik Herren hadde sagt. Ninive var en stor by som tok tre dager å krysse.

    4Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dagsreise ropte han ut: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt!

  • Jona 1:1-8
    8 vers
    75%

    1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.

    3Men Jona bestemte seg for å flykte til Tarsis og kom seg bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis.

    4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å bli knust.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.

    6Kapteinen kom til ham og sa: 'Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går under.'

    7De sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem sin skyld denne ulykken har rammet oss.' Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8De sa da til ham: 'Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilken folk tilhører du?'

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    73%

    1Dette gjorde Jona veldig sint, og han ble opprørt over den store ondskapen i byen.

    2Han ba til Herren og sa: 'Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg var hjemme? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarshis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og viser barmhjertighet mot det onde.'

  • Jona 4:4-10
    7 vers
    70%

    4Men Herren sa: 'Har du virkelig grunn til å være så sint?'

    5Jona gikk så ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en ly, og satte seg i skyggen under den, for å se hva som ville skje med byen.

    6Herren Gud lot en vakker plante vokse over Jona for å gi ham skygge og lindre hans smerte. Jona ble veldig glad for planten.

    7Men ved daggry dagen etter sendte Gud en orm som ødela planten, så den visnet.

    8Og da solen steg, sendte Gud en glovarm vind fra øst, og solen stekte på Jonas hode, som førte til at han led mye. Han ønsket seg døden og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'

    9Men Gud sa til Jona: 'Har du virkelig grunn til å være sint på grunn av planten?' Han svarte: 'Ja, jeg har god grunn til å være sint, til døden.'

    10Herren sa: 'Du bryr deg om denne planten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som kom til på én natt og visnet på én natt.'

  • Job 12:8
    68%

    8Eller si noe til jorden, og den skal lære deg; havets fisker vil også dele sin erfaring.

  • 2 Sam 22:16-17
    2 vers
    68%

    16Da ble havets bunn synlig, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nese.

    17Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.

  • Job 20:15
    67%

    15Han har slukt rikdom, men må spytte den ut igjen; Gud lar den gå ut av hans mage.

  • 2 Mos 15:10
    66%

    10Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 2 Kong 14:25
    66%

    25Det var han som gjenopprettet Israels grense fra Lebo-Hamat til Ødemarkshavet, i samsvar med Herrens, Israels Guds, ord som ble talt gjennom hans tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, som var fra Gat-Hefer.

  • Esek 29:4
    66%

    4Jeg vil sette kroker i kjevene dine og få fiskene i elvene til å henge fast i skjellene. Jeg vil dra deg opp fra elvene sammen med all fisken som har hengt fast der.

  • 5 Mos 14:10
    66%

    10Men alt som ikke har finner og skjell, skal dere ikke spise. Det er urent for dere.

  • 3 Mos 11:10
    66%

    10Men alt som ikke har finner og skjell, enten i havene eller i elvene, blant alt som kryper i vannet, skal være en styggedom for dere.

  • 1 Mos 8:15
    66%

    15Da talte Gud til Noah og sa:

  • Sal 18:16
    66%

    16Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.

  • Sal 104:26
    66%

    26Der seiler skipene, og Leviatan, som du skapte for å leke i havet.

  • 5 Mos 2:17
    65%

    17talte Herren til meg: