4 Mosebok 11:10
Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.
Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
Da hørte Moses folket gråte gjennom sine familier, hver mann i døråpningen til sitt telt; og Herren ble sterkt sint; Moses var også misfornøyd.
Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses.
Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp. Dette så også galt ut for Moses.
Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
Da hørte Moses folket gråte i sine familier, hver mann ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede ble svært oppvåket; Moses ble også misfornøyd.
Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
Moses hørte at folket gråt, hver familie ved inngangen til sine telt. Da flammede Herrens vrede, og Moses ble også svært opprørt.
Moses heard the people weeping throughout their clans, each at the entry of his tent. The anger of the LORD burned greatly, and Moses was very displeased.
Moses hørte folket gråte til sine familier, enhver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble svært opptent, og Moses syntes også det var ondt.
Og Mose hørte Folket græde iblandt deres Slægter, hver i sit Pauluns Dør; og Herrens Vrede optændtes saare, ogsaa var det ondt for Mose Øine.
Then Moses heard the people weep throughout their families, every man in the door of his tent: and the anger of the LORD was kindled greatly; Moses also was displeased.
Moses hørte folket gråte gjennom hele familien, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble veldig tent, og Moses var også misfornøyd.
Then Moses heard the people weep throughout their families, every man in the door of his tent, and the anger of the LORD was kindled greatly; Moses also was displeased.
Then Moses heard the people weep throughout their families, every man in the door of his tent: and the anger of the LORD was kindled greatly; Moses also was displeased.
Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.
Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.
Moses hørte folk gråte gjennom deres familier, hver mann ved døren til sitt telt, og Jehovas vrede ble stor. Moses var også misfornøyd.
Da folket gråt, hver mann ved døren til sitt telt, ble Herrens vrede stor, og Moses ble meget opprørt.
And Moses{H4872} heard{H8085} the people{H5971} weeping{H1058} throughout their families,{H4940} every man{H376} at the door{H6607} of his tent:{H168} and the anger{H639} of Jehovah{H3068} was kindled{H2734} greatly;{H3966} and Moses{H4872} was displeased.{H7489}
Then Moses{H4872} heard{H8085}{(H8799)} the people{H5971} weep{H1058}{(H8802)} throughout their families{H4940}, every man{H376} in the door{H6607} of his tent{H168}: and the anger{H639} of the LORD{H3068} was kindled{H2734}{(H8799)} greatly{H3966}; Moses{H4872} also was displeased{H7489}{(H8804)}{H5869}.
And when Moses herde the people wepe in their housholdes euery man in the dore of his tent then the wrath of the Lorde waxed whote excedyngly: and it greued Moses also.
Now whan Moses herde the people wepe amoge their kynreds, euery one in his tet dore, then the wrath of the LORDE waxed exceadinge whote. And it greued Moses also.
Then Moses heard the people weepe throughout their families, euery man in the doore of his tent, and the wrath of the Lord was grieuously kindled: also Moses was grieued.
And when Moyses hearde the people weepe throughout their housholdes, euery man in the doore of his tent, the wrath of the Lord was kindeled exceedingly, and it greeued Moyses also.
Then Moses heard the people weep throughout their families, every man in the door of his tent: and the anger of the LORD was kindled greatly; Moses also was displeased.
Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent: and the anger of Yahweh was kindled greatly; and Moses was displeased.
And Moses heareth the people weeping by its families, each at the opening of his tent, and the anger of Jehovah burneth exceedingly, and in the eyes of Moses `it is' evil.
And Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent: and the anger of Jehovah was kindled greatly; and Moses was displeased.
And Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent: and the anger of Jehovah was kindled greatly; and Moses was displeased.
And at the sound of the people weeping, every man at his tent-door, the wrath of the Lord was great, and Moses was very angry.
Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent; and the anger of Yahweh was kindled greatly; and Moses was displeased.
Moses’ Complaint to the Lord Moses heard the people weeping throughout their families, everyone at the door of his tent; and when the anger of the LORD was kindled greatly, Moses was also displeased.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.
2 Folket ropte til Moses om hjelp, og Moses ba til Herren; da svarte Herren og slukket ilden.
11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
12 Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk.
11 Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort slik mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?»
1 Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten.
2 Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen!
14 Moses var meget sint på offiserene, hærførerne over tusen og hundre, som kom tilbake fra krigen.
34 Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
10 Herren sa til Moses:
27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
9 Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.
2 Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen.
10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
39 Moses fortalte alle Israels barn disse ordene, og folket sørget stort.
8 Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»
9 Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fremfor Herren, for han har hørt deres klager.»
19 Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses' vrede tent. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
26 Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg.
15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.
10 Da talte Herren til Moses og sa:
30 Så trakk Moses seg tilbake til leiren sammen med Israels eldste.
11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem?
22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
3 Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
4 Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
32 De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,
11 Herren talte til Moses og sa:
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
14 Da ble Herren harm på Moses og sa: 'Er ikke Aron, din bror, en levitt? Jeg vet at han kan tale godt. Han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.'
33 Men mens kjøttet fremdeles var mellom tennene deres, før de hadde tygget det, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren rammet folket med en stor plage.
20 Men de adlød ikke Moses. Noen lot noe være igjen til morgendagen, og det ble fylt med mark og luktet vondt. Moses ble sint på dem.
9 Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
25 De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.
3 Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!'
8 Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stod ved inngangen til teltene sine og så etter Moses inntil han gikk inn i teltet.
20 Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
15 Moses talte til Herren og sa:
22 Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du behandlet dette folket slik? Hvorfor har du sendt meg?
20 Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager, men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»
16 De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.
8 Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
6 Da kom en av israelittene og førte med seg en kvinne av Midjan hjem til sine slektninger midt foran Moses og hele Israels menighet, som gråt ved inngangen til teltmøtet.