4 Mosebok 12:9

GT, oversatt fra Hebraisk

Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:22 : 22 Da Gud hadde talt til ham, gikk han opp fra Abraham.
  • 4 Mos 11:1 : 1 Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå tilbake til mitt sted, inntil de innser sin synd og søker mitt ansikt. I sin nød skal de lete ivrig etter meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10 Da skyen hadde fjernet seg fra teltet, så Miriam som en spedalsk. Aron snudde seg mot Miriam og så at hun var spedalsk.

  • 20 Deretter forlot hele Israels menighet Moses med respekt og undring.

  • 17 På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli til bytte; mange vonde ting og trengsler vil ramme dem. På den dagen vil de si: 'Kommer ikke disse ubenevnte ondskapene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'

  • 10 Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.

  • 74%

    4 Herren sa plutselig til Moses, Aron og Miriam: 'Kom ut, dere tre, til Møteteltet.' Så gikk de tre dit ut.

    5 Gud kom ned i en sky og stod ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Miriam, og de kom frem begge to.

  • 8 Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.

  • 1 Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.

  • 10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:

  • 37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.

  • 26 Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 20 Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,

  • 15 Så ble Miriam utstengt fra leiren i syv dager, og folket brøt ikke opp før hun var tatt inn igjen.

  • 14 Da ble Herren harm på Moses og sa: 'Er ikke Aron, din bror, en levitt? Jeg vet at han kan tale godt. Han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.'

  • 22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.

  • 34 Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.

  • 10 Herren sa til Moses:

  • 8 Med ham taler jeg direkte, tydelig og klart, ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor frykter dere da ikke å tale mot min tjener Moses?

  • 24 Herren sa til ham: 'Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren, så han ikke skal bryte ut mot dem.'

  • 72%

    10 La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'

    11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'

    12 Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk.

  • 32 De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,

  • 34 Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.

  • 8 Alle dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra ut, både du og hele folket som følger deg!' Deretter skal jeg dra ut.' Og Moses forlot Farao i stor harm.

  • 27 Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.

  • 71%

    20 Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21 "Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg fortære dem i et øyeblikk."

  • 16 Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.

  • 13 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.

  • 21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,

  • 59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.

  • 71%

    19 Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.

    20 Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.

  • 18 Men vil dere vende dere bort fra Herren i dag? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil Hans vrede komme over hele Israels menighet.

  • 26 Han talte til menigheten og sa: "Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort midt i all deres synd."

  • 18 Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.

  • 12 Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet sine gjerninger. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg har befalt dem å følge; de har laget seg et støpt bilde.'

  • 70%

    10 Hele menigheten truet med å steine dem, men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.

    11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem?

  • 26 Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'

  • 13 Herren talte til Moses og sa:

  • 23 Herren svarte Moses og sa:

  • 11 Herren talte til Moses og sa:

  • 33 Men mens kjøttet fremdeles var mellom tennene deres, før de hadde tygget det, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren rammet folket med en stor plage.

  • 40 Herrens vrede ble tent mot hans folk, han følte avsky for sin arv.