Salmenes bok 78:59
Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.
Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.
Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel.
Gud hørte det og ble harm, og han forkastet Israel dypt.
Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt.
Da Gud hørte dette, vredes han, og sterkt forkastet Israel.
Da Gud hørte dette, ble han vred, og hadde stor aversjon til Israel.
Gud hørte det og ble vred, han forkastet Israel i stor harme.
Gud hørte, og han ble veldig vred; han avviste Israel fullstendig.
Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel:
Da Gud hørte dette, ble han forarget og motbydelig mot Israel.
Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel:
Gud hørte det og ble vred; han avviste Israel fullstendig.
When God heard this, He became furious and greatly rejected Israel.
Gud hørte det og ble harm, så han forkastet Israel fullstendig.
Der Gud det hørte, da blev han fortørnet, og han foragtede Israel saare.
When God heard this, he was wroth, and greatly abhorred Israel:
Da Gud hørte dette, ble Han vred, og Han avskydde Israel sterkt:
When God heard this, he was angry, and greatly abhorred Israel:
When God heard this, he was wroth, and greatly abhorred Israel:
Da Gud hørte dette, ble han vred, og avskyet Israel meget.
Gud hørte det og ble vred, og grep kraftig inn mot Israel.
Gud hørte det og ble vred, og avskydde Israel sterkt;
Gud hørte det og ble harm, og han forlot Israel fullstendig.
And so they greued him with their hie places, & prouoked him with their ymages.
God heard this and was wroth, and greatly abhorred Israel,
When the Lorde hearde this, he was wroth: & toke sore displeasure at Israel.
When God heard [this], he was wroth, and greatly abhorred Israel:
When God heard this, he was angry, And greatly abhorred Israel;
God hath heard, and sheweth Himself wroth. And kicketh exceedingly against Israel.
When God heard `this', he was wroth, And greatly abhorred Israel;
When God heard [this], he was wroth, And greatly abhorred Israel;
When this came to God's ears he was very angry, and gave up Israel completely;
When God heard this, he was angry, and greatly abhorred Israel;
God heard and was angry; he completely rejected Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
40Herrens vrede ble tent mot hans folk, han følte avsky for sin arv.
19Og Herren så det og forkastet dem, drevet frem av harm over sine sønner og døtre.
58De vakte hans harme med sine offersteder og egget ham til vrede med sine utskårne bilder.
20Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
7Gud ble veldig sint over dette og sendte pest over Israel, for dette var en synd.
31ble Guds vrede reist mot dem. Han slo ned de kraftige blant dem, felte Israels ungdom.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
3Israel ble med på Ba'al-Peor, og Herrens vrede flammet mot Israel.
16De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; med vederstyggelige ting provoserte de ham.
8Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
60Han forlot sin bolig i Shilo, teltet som han slo opp blant menneskene.
38Som månen skal den stå fast for evig, og vitnet i himmelen er trofast.
22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
17På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
62Han overga sitt folk til sverdet; han ble rasende på sin arv.
18Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
27Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
28De skjulte tingene tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarede tingene tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.
8Da skalv jorden, og himmelens grunnvoller rystet, for han var sint.
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
7I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
9Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.
10Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
16Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
20Så Herren forkastet hele Israels etterkommere, ydmyket dem og overga dem til røverne, inntil han til slutt kastet dem bort fra sitt ansikt.
3I sin brennende vrede har han hogd ned hele Israels styrke. Han trakk tilbake sin høyre hånd fra fienden og brente Jakob som en flamme som fortærer alt rundt seg. Sela.
11De brant røkelse på alle høye steder, slik folkene gjorde som Herren hadde drevet ut for dem. De begikk onde gjerninger og fornærmet Herren hardt.
22Selv om du har avvist oss, er du fortsatt veldig sint på oss.
1Dette gjorde Jona veldig sint, og han ble opprørt over den store ondskapen i byen.
3Israel har forkastet det gode; fienden vil jage dem som en ulv jager sitt bytte.
5Da taler han til dem i sin vrede, og i sin raseri skremmer han dem.
9Herren ble sint på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger.
29De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
14Gjennom en profet førte Herren Israel opp fra Egypt; ved denne profeten ble de bevart.
14Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem til plyndrere som høstet det de hadde sådd. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
1Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.
56Men de fristet Gud Den høyeste og gjorde opprør mot ham, og de holdt ikke hans vitnesbyrd.
6Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
10Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
49Han sendte sin glødende vrede over dem, raseri og forferdelse, angrepshærer av ulykker.
8Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans murer; jeg vil overgi byen og alt som er i den.
13Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.
18Da blir Herren nidkjær for sitt land og får medlidenhet med sitt folk.
7Herrens harme ble tent mot Israel, og han overgav dem til filisterne og ammonittene.
38Men han som er barmhjertig, tilga synd og tilintetgjorde dem ikke. Mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke opp all sin harme.
7'Forbannet være deres vrede, for den er brutal, og deres harme, for den er voldsom. Jeg vil spre dem i Jakob og dele dem i Israel.'
15All deres ondskap er i Gilgal, for der begynte jeg å hate dem. På grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres ledere er opprørere.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke vil lytte til ham; de skal bli utstøtt blant folkene.