5 Mosebok 1:34

GT, oversatt fra Hebraisk

Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:22-30 : 22 skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det. 23 se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det. 25 Så nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen. I morgen skal dere vende om og trekke ut i ørkenen mot Rødehavet.» 26 Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg. 28 Si til dem: ‘Så sant jeg lever, sier Herren, skal jeg gjøre med dere slik som dere har sagt i mine ører. 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg. 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 4 Mos 32:8-9 : 8 Slik handlet fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utforske landet. 9 Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem. 10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa: 11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg helt. 12 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne Kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren helt. 13 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.
  • 5 Mos 2:14-15 : 14 Den tiden vi reiste fra Kadesh-Barnea til vi krysset Zered-dalen, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn i leiren var borte, slik Herren hadde sverget til dem. 15 Også Herrens hånd var imot dem for å ødelegge dem fra leiren inntil de var alle borte.
  • Sal 95:11 : 11 Så jeg sverget i min harme: De skal ikke komme inn i min hvile!
  • Esek 20:15 : 15 Jeg hevet også min hånd til dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem til landet som jeg hadde lovet dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:

    11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg helt.

  • 35 Ingen av disse mennene fra denne onde slekten vil se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre.

  • 37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.

  • 21 Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.

  • 79%

    32 Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.

    33 som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 78%

    26 Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.

    27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.

  • 21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,

  • 77%

    7 Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

    8 Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.

  • 77%

    22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.

    23 Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

  • 26 Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'

  • 1 Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.

  • 20 Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,

  • 45 Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.

  • 76%

    13 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.

    14 Se, nå har dere reist dere i strid mot deres fedre, en ung generasjon av syndere som vil forsterke Herrens vrede mot Israel.

  • 16 ‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’

  • 28 Herren hørte dine ord da dere talte til meg. Og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt ordene som dette folket har talt til deg. Alt de har sagt, er godt.'

  • 59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.

  • 43 Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.

  • 75%

    26 Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg.

    28 Si til dem: ‘Så sant jeg lever, sier Herren, skal jeg gjøre med dere slik som dere har sagt i mine ører.

    29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.

  • 10 Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.

  • 17 Da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil stenge himlene, så det ikke faller regn, og jorden bærer ikke sin grøde. Dere vil snart bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.

  • 11 Så jeg sverget i min harme: De skal ikke komme inn i min hvile!

  • 27 Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.

  • 18 Men vil dere vende dere bort fra Herren i dag? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil Hans vrede komme over hele Israels menighet.

  • 16 Han sa: 'En hånd er løftet opp til Herrens trone: Herren skal kjempe mot Amalek fra generasjon til generasjon.'

  • 11 Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'

  • 23 se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

  • 5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen til dere kom til dette stedet.

  • 2 Da sa Herren til meg:

  • 17 talte Herren til meg:

  • 19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 73%

    34 I førti år, én dag for hvert år dere speidet ut landet, skal dere bære skylden for deres synder, og dere skal kjenne min avvisning.

    35 Jeg, Herren, har talt. Dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har slått seg sammen mot meg. I denne ørkenen skal de ende sine liv, her vil de dø.»

  • 1 Herren talte til Moses og sa:

  • 40 Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.

  • 19 Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.

  • 25 De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.