5 Mosebok 1:43
Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.
Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.
Da jeg sa dette til dere, ville dere ikke høre på meg; dere var ulydige mot Herrens bud og handlet overmodig, og dro opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.
So I spoke to you, but you did not listen. You rebelled against the command of the LORD and presumptuously went up into the hill country.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.
Der jeg sagde eder det, da vilde I ikke høre mig; og I vare Herrens Mund gjenstridige, og formastede eder hovmodeligen, og droge op paa Bjerget.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.
So I spoke to you; and you would not listen, but rebelled against the command of the LORD, and presumptuously went up into the hill.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke, men var trassige mot Herrens ord og handlet stolt, og dro opp i fjellene.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet.
Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
And whe I told you ye wold not heare: but disobeyed the mouth of the Lorde, and went presumptously vp in to the hilles.
Whan I tolde you this, ye wolde not heare, & were dishobedient vnto the worde of the LORDE, and were presumptuous, and wente vp to ye mountaines.
And when I told you, ye would not heare, but rebelled against the commaundement of the Lord, and were presumptuous, and went vp into the mountaine.
And I tolde you these thynges, & you woulde not heare, but disobayed the worde of the Lord, and went presumptuously vp into the hyll.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
So I spoke to you, and you didn't listen; but you rebelled against the commandment of Yahweh, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
`And I speak unto you, and ye have not hearkened, and provoke the mouth of Jehovah, and act proudly, and go up into the hill-country;
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
This I said to you, but you gave no attention and went against the orders of the Lord, and in your pride went up into the hill-country.
So I spoke to you, and you didn't listen; but you rebelled against the commandment of Yahweh, and were presumptuous, and went up into the hill country.
I spoke to you, but you did not listen. Instead you rebelled against the LORD and recklessly went up to the hill country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.
27Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
24Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.
40Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.
41Dere svarte og sa til meg: Vi har syndet mot Herren! Vi vil dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss! Så tok dere på dere våpnene og var fast bestemt på å dra opp i fjellene.
42Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
44Da kom amorittene, som bodde i fjellet, ut mot dere og jaget dere som bier, og slo dere ned i Se'ir, og forfulgte dere helt til Horma.
45Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.
40Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: «Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
41Men Moses sa: «Hvorfor prøver dere å gå imot Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere. Dere vil bli slått av fiendene deres.
43For amalekittene og kanaaneerne er foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil han ikke være med dere.»
44De prøvde likevel opprøret å gå opp til toppen av fjellet, men Herrens paktkiste og Moses beveget seg ikke ut fra leiren.
26Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'
14fordi dere var ulydige mot mitt ord i Sin-ørkenen, i forbindelse med menighetens klage, da dere skulle hellige meg ved vannet.’ Dette er Meribah-vannene i Kadesh, i Sin-ørkenen.
37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
7Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.
8Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
32Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
13'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'
51fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved Meribat-Kadesj, i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke overholder alle disse budene,
2Da sa Herren til meg:
18Men vil dere vende dere bort fra Herren i dag? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil Hans vrede komme over hele Israels menighet.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
15Men hvis dere ikke lytter til Herren og gjør opprør mot hans befaling, skal Herrens hånd være imot dere, slik som den var mot fedrene deres.
3Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
25De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.
21Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
22Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Dere skal ikke frykte gudenes lover hos amorittene, i landet dere bor. Men dere har ikke adlydt meg.'
21Jeg har fortalt dere i dag, men dere lytter ikke til stemmen til Herren, deres Gud, eller til det budskapet han har sendt meg med til dere.
21Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
12Dette skjedde fordi de ikke hadde adlydt Herrens ord og hadde brutt hans pakt; de hadde verken lyttet til eller fulgt alle de budene som Herrens tjener Moses hadde gitt dem.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og kom ikke opp på fjellet. Han sa:
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
2Men dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet. Dere skal ødelegge deres altere.' Men dere har ikke adlydt min røst. Hva har dere gjort?
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.
14Men de ville ikke høre, og de var stædige, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
17talte Herren til meg: