Jeremia 22:21
Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.
Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.
Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.
Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.
Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.
Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.
Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.
Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.
I spake{H1696} unto thee in thy prosperity;{H7962} but thou saidst,{H559} I will not hear.{H8085} This hath been thy manner{H1870} from thy youth,{H5271} that thou obeyedst{H8085} not my voice.{H6963}
I spake{H1696}{(H8765)} unto thee in thy prosperity{H7962}; but thou saidst{H559}{(H8804)}, I will not hear{H8085}{(H8799)}. This hath been thy manner{H1870} from thy youth{H5271}, that thou obeyedst{H8085}{(H8804)} not my voice{H6963}.
I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.
I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.
I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.
I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.
I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.
While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Alle dine gjeterne skal bli feid bort av vinden, og dine elskerinner skal tas i fangenskap. Da skal du skamme deg og bli ydmyket for all din ondskap.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
27 Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg; og når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
28 Si til dem: 'Dette er folket som ikke har hørt på Herren, sin Guds røst, eller tatt imot veiledning; sannheten har forsvunnet og er utryddet fra deres munn.'
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og fordi jeg talte til dere igjen og igjen, men dere ville ikke høre, og jeg ropte til dere, men dere ville ikke svare,
21 Jeg har fortalt dere i dag, men dere lytter ikke til stemmen til Herren, deres Gud, eller til det budskapet han har sendt meg med til dere.
23 Gi akt og hør min stemme, lytt og hør mine ord.
24 Fordi jeg ropte, og dere ignorerte; jeg rakte ut hånden, men ingen var interessert.
25 fordi dere foraktet mitt råd og avviste all min tilrettevisning,
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall vil dømme deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
15 Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
4 Har du ikke kalt på meg: "Min Far, du er min ungdoms beskytter?"
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov, som jeg har gitt dere,
5 og være lydige mot ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere gjentatte ganger, men dere har ikke hørt,
12 Dere skal bli dømt til sverdet, og dere skal bøye kne for slakt; fordi jeg kalte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere hørte ikke; dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.
18 Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de har ikke lyttet till meg, jeg kalte på dem men de svarte ikke.
7 For jeg har advart deres fedre gjentatte ganger siden dagen jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har sagt: 'Lytt til min røst!'
8 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret sitt, men gikk hver sin vei, etter sitt onde hjerte. Derfor har jeg ført over dem alle punktene i denne pakten, som jeg ba dem om å holde, men de brøt dem.
8 Ja, du hørte det ikke, og du visste det ikke; før hadde ikke øret ditt vært åpnet, for jeg visste at du ville handle illojalt, og at du allerede var kalt en overtreder fra mors liv.
13 og jeg har ikke lyttet til mine lærere, og ikke vendt øret mot dem som har lært meg!
21 Hør dette, dere tåplige og hjerteløse folk, som har øyne men ikke ser, som har ører men ikke hører.
17 Jeg satte også vakre vektere over dere og sa: Hør på lyden av hornet! Men de sa: Vi vil ikke høre.
14 Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke heve rop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte til dem når de roper til meg i sin nød.
7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
8 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, fordi dere ikke har hørt mine ord,
19 Fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem igjen og igjen ved mine profeter; dere hørte ikke, sier Herren.
21 Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
2 Hør, himler, og gi akt, jord! For Herren har talt: 'Barn jeg har fostret og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.'
32 Se, du er for dem som en kjærlighetssang, en med vakker stemme og som spiller godt på et instrument. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
15 Jeg har sendt dere alle mine tjenere, profetene, igjen og igjen, og sagt: Vend om, hver og en av dere, fra deres onde veier og forbedre deres gjerninger. Følg ikke etter andre guder og tjen dem. Bo i det landet jeg ga dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller hørt på meg.
21 Dine ører skal høre et ord bak deg si: «Dette er veien, gå på den», uansett om du går til høyre eller venstre.
43 Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt dere foretok dere, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
19 Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
15 Hør og lytt, vær på vakt, for Herren har talt og advarer dere!
7 Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
23 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
22 Men du har ikke ropt på meg, Jakob, for du har vært trett av meg, Israel.
11 Derfor sier Herren: «Se, jeg vil føre over dem en ulykke som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
13 Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke overholder alle disse budene,
21 Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud ga deg,
21 «Slik har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil refse deg og stille det frem for dine øyne.»
22 Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
8 Men du har sagt i mine ører; jeg hørte stemmen din som jeg må gi akt på.
19 Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."