Sakarja 7:13
Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
'Just as I called, and they did not listen, so when they call, I will not listen,' says the LORD of Hosts.
Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skede, saasom han lod udraabe, og de hørte ikke, saaledes maatte de og raabe, men jeg vilde ikke høre, sagde den Herre Zebaoth.
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Therefore it has come to pass, that just as He called and they would not hear, so they called, and I would not hear, says the LORD of hosts:
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Det har hendt at, når han kalte, og de nektet å lytte, så skal de rope, og jeg vil ikke høre," sa Herrens hærskare;
Og det skjedde at når Han kalte, så lyttet de ikke, så når de kaller, vil Jeg ikke lytte, sier Herren hærskarenes Gud.
Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
And it is come to pass that, as he cried,{H7121} and they would not hear,{H8085} so they shall cry,{H7121} and I will not hear,{H8085} said{H559} Jehovah{H3068} of hosts;{H6635}
Therefore it is come to pass, that as he cried{H7121}{(H8804)}, and they would not hear{H8085}{(H8804)}; so they cried{H7121}{(H8799)}, and I would not hear{H8085}{(H8799)}, saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}:
And thus is it come to passe, that like as he spake and they wolde not heare: euen so they cried, and I wolde not heare (saieth the LORDE of hoostes)
Therefore it is come to passe, that as he cried, and they would not heare, so they cried, and I would not heare, sayth the Lord of hostes.
And thus is it come to passe, that like as he cryed, and they would not heare: euen so they cryed, & I would not heare saith the Lord God of hoastes:
Therefore it is come to pass, [that] as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Hosts;
And it cometh to pass, as He called, And they have not hearkened, So do they call, and I do not hearken, Said Jehovah of Hosts.
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it came about that as they would not give ear to his voice, so I would not give ear to their voice, says the Lord of armies:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Armies;
“‘It then came about that just as I cried out, but they would not obey, so they will cry out, but I will not listen,’ the LORD of Heaven’s Armies had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
12 De gjorde hjertene sine hardere, så de ikke ville høre loven og budskapet som Herren sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor oppsto det stor vrede fra Herren over hærskarene.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres synder, som de ikke ville lytte til mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Både Israels hus og Judas hus har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.'
11 Derfor sier Herren: «Se, jeg vil føre over dem en ulykke som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de har ikke lyttet till meg, jeg kalte på dem men de svarte ikke.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og fordi jeg talte til dere igjen og igjen, men dere ville ikke høre, og jeg ropte til dere, men dere ville ikke svare,
26 Men de hørte ikke til meg eller vendte øret til meg; de ble tverre og gjorde mer ondt enn sine fedre.
27 Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg; og når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
8 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, fordi dere ikke har hørt mine ord,
19 Fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem igjen og igjen ved mine profeter; dere hørte ikke, sier Herren.
16 Du skal ikke be for dette folket, hverken løfte en bønn eller forbønn for dem. Insister ikke hos meg, for jeg vil ikke høre deg.
4 Da vil de rope til Herren om hjelp, men han vil ikke svare dem. Han skal skjule sitt ansikt for dem i den tiden, på grunn av alt det gale de har gjort.
14 Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke heve rop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte til dem når de roper til meg i sin nød.
10 Til hvem skal jeg tale og formane, så de hører? Deres ører er harde; de kan ikke lytte. Herrens ord har blitt en hån for dem, og de gleder seg ikke over det.
14 Men jeg skapte uro blant folkene de ikke kjente, og landet ble forlatt etter dem, uten noen som kunne gå gjennom det eller vende tilbake. Slik gjorde de det verdifulle landet til en ødemark.
15 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen og alle dens byer all den ondskapen jeg har talt om mot den, fordi de har været ukonforme og nektet å høre på mine ord.
18 Derfor skal jeg også handle med min vrede. Jeg vil ikke spare mitt øye, og jeg vil ikke vise barmhjertighet. Selv om de roper med høy røst inn i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
4 Vær ikke som fedrene deres, til hvem de tidlige profetene ropte og sa: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres.' Men de lyttet ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
17 Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
13 Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
13 I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.
13 Ve dem, for de har flyktet fra meg. Uru sin vil stå for dem, fordi de har gjort opprør mot meg.
14 De roper ikke til meg med hele sitt hjerte når de skriker til sengene sine. De samler seg for korn og vin, men vender seg bort fra meg.
7 For jeg har advart deres fedre gjentatte ganger siden dagen jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har sagt: 'Lytt til min røst!'
8 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret sitt, men gikk hver sin vei, etter sitt onde hjerte. Derfor har jeg ført over dem alle punktene i denne pakten, som jeg ba dem om å holde, men de brøt dem.
13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke bli belært og adlyde mine ord? sier Herren.
4 Da fikk jeg et budskap fra Herren over hærskarene som sa:
19 Selv om Gud sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren, og profetene advarte dem, ville de ikke høre.
23 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
17 Jeg satte også vakre vektere over dere og sa: Hør på lyden av hornet! Men de sa: Vi vil ikke høre.
14 Men de ville ikke høre, og de var stædige, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
41 Du lar mine fiender vende meg ryggen; jeg utrydder dem som hater meg.
11 Akkurat som et belte fester seg til livet på en mann, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære og ros. Men de ville ikke høre.
15 Hør og lytt, vær på vakt, for Herren har talt og advarer dere!
5 og være lydige mot ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere gjentatte ganger, men dere har ikke hørt,
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop. Når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke godta dem. I stedet vil jeg la dem lide under sverd, hungersnød og pest.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.
2 Hvis dere ikke lytter og hedrer mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere og gjøre deres velsignelser ugyldige.
12 Dere skal bli dømt til sverdet, og dere skal bøye kne for slakt; fordi jeg kalte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere hørte ikke; dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
21 Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
10 Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke til ham.
17 Men hvis de ikke vil høre, da vil jeg utrydde, rive opp og ødelegge det folket, sier Herren.
14 De har blåst i hornet og ryddet ut; men ingen rykker ut til strid; for Min vrede hviler over hele deres mengde.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg fordi de ikke vil lytte til meg. For hele Israels hus er stivnakket og har harde hjerter.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
11 Men nå er jeg ikke lenger som i de tidligere dager mot dette folket, sier Herren, Gud over hærskarene.
7 Har dere ikke sett et falskt syn, og talt løgnaktige spådommer? Når dere sier: 'Herrens ord', selv om jeg ikke har talt.
28 Da skal de rope til meg, men jeg vil ikke svare; de skal lete etter meg, men ikke finne meg.
45 Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.