Jesaia 9:13
Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
So the LORD will cut off from Israel both head and tail, both palm branch and reed in a single day.
Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.
Og Folket er ikke omvendt til den, som slaaer det, og de søge ikke den Herre Zebaoth.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
For the people do not turn to him who strikes them, nor do they seek the LORD of hosts.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og de søkte ikke Herren, Allhærs Gud.
Folket har ikke vendt om til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folkets hjerte vendte seg ikke til ham som sendte dem straffen, og de ba ikke til hærskarenes Herre.
Yet the people{H5971} have not turned{H7725} unto him that smote{H5221} them, neither have they sought{H1875} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635}
For the people{H5971} turneth{H7725}{(H8804)} not unto him that smiteth{H5221}{(H8688)} them, neither do they seek{H1875}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}.
For the people turneth not vnto him, that chastiseth them, nether do they seke the LORDE of hoostes.
For the people turneth not vnto him that smiteth them, neither doe they seeke the Lord of hostes.
For the people turneth not vnto hym that chastiseth them, neither do they seeke the Lorde of hoastes.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Hosts.
And the people hath not turned back unto Him who is smiting it, And Jehovah of Hosts they have not sought.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
But the heart of the people was not turned to him who sent punishment on them, and they made no prayer to the Lord of armies.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Armies.
The people did not return to the one who struck them, they did not seek reconciliation with the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.
6 Jeg vil utrydde dem som har vendt ryggen til Herren og ikke søker ham.
10 Israels stolthet vitner mot ham, men de vender ikke tilbake til sin Gud; selv om de vet dette, søker de ikke etter ham.
25 Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de roper til Den Høye, skal ingen reise dem opp.
13 I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.
13 Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
27 For de vendte seg bort fra å følge ham og tok ikke vare på noen av hans veier.
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt dere foretok dere, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
6 De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
4 Da vil de rope til Herren om hjelp, men han vil ikke svare dem. Han skal skjule sitt ansikt for dem i den tiden, på grunn av alt det gale de har gjort.
6 Vend tilbake til Ham, dere som har snudd ryggen til, Israels barn!
14 De eldste og de høyt ærede er hodet, og profeten som lærer løgn er halen.
4 uten å bøye seg for fangenes byrde, og uten å falle under de døde; på tross av alt dette vender ikke hans vrede tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
11 Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folkets velgang.
16 Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
17 For ugudelighet brenner som ild; den fortærer torner og tistler, og antenner buskene i skogen, som hoper seg opp i røykskyer.
3 Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du ødela dem, men de ville ikke ta imot disiplin. De har gjort ansiktene hardere enn stein; de vil ikke vende om.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres synder, som de ikke ville lytte til mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Både Israels hus og Judas hus har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.'
11 Derfor sier Herren: «Se, jeg vil føre over dem en ulykke som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
10 Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke til ham.
35 Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4 Du skal si til dem: 'Så sier Herren: Når noen faller, reiser de seg ikke opp igjen? Når noen vender om, kommer de ikke tilbake?'
5 Hvorfor har da dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et evig frafall? De holder fast ved løgn og nekter å vende tilbake.
6 Jeg har lyttet og hørt; de har ikke snakket rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Hver og en følger sin egen vei, som en hest som løper henimot krigen.
10 'Ved sverdet skal alle syndere i mitt folk falle, de som sier: 'Ulykken skal ikke ramme oss.'
14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
14 Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
4 Vær ikke som fedrene deres, til hvem de tidlige profetene ropte og sa: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres.' Men de lyttet ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.
9 Jeg slo dere med kornrust og sopp, og hagl ødela mange av hagene, vingårdene, fikentrærne og oliventrærne; men dere omvendte dere ikke til meg,' sier HERREN.
11 Men nå er jeg ikke lenger som i de tidligere dager mot dette folket, sier Herren, Gud over hærskarene.
4 Hvis de blir tatt til fange av sine fiender, skal jeg befale sverdet å ramme dem der. Jeg vil se til dem for ulykke, ikke for lykke.
4 Deres gjerninger gir dem ikke mulighet til å vende tilbake til sin Gud. For en ånd av utroskap herjer blant dem, og de kjenner ikke Herren.
6 Du har sviktet meg, sier HERREN, du går din egen vei. Derfor løfter jeg min hånd mot deg og vil ødelegge deg; jeg vil ikke angre på det.
9 Over fjellene vil jeg gråte og klage; over beitemarkene i ørkenen vil jeg synge en klagesang, for de er brent opp; ingen vandrer der, og lyden av husdyr er fraværende. Fra fuglene under himmelen til dyrene i åkeren har alle flyktet og forsvunnet.
9 De skal svare: 'Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og de tok seg andre guder, tilbad dem, og tjenestegjorde dem. Derfor har Herren ført over dem all denne ulykken.'
8 Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
19 De hugger ned til høyre, men er fortsatt sultne; de eter til venstre, men blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm.
5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
6 For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi mennesket til hans nabo og til hans konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde noen fra dem.
14 Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke heve rop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte til dem når de roper til meg i sin nød.
4 Ve, syndig nasjon, folk tynget av skyld, avkom av onde gjørere, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, har hånet Israels Hellige, de har vendt seg bort og gått sin vei.
5 Hvorfor skal dere fortsette å bli slått? Dere gir ytterligere opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
8 Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
17 Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke vil lytte til ham; de skal bli utstøtt blant folkene.
5 Men dere hørte ikke på dem og vendte ikke øret til å omvende dere fra deres ondsinnede gjerninger; dere sluttet ikke å brenne røkelse til fremmede guder.