Salmenes bok 50:21
«Slik har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil refse deg og stille det frem for dine øyne.»
«Slik har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil refse deg og stille det frem for dine øyne.»
Dette har du gjort, og jeg tidde; du tenkte at jeg var lik deg. Men jeg vil irettesette deg og legge det fram for dine øyne.
Dette gjorde du, og jeg tidde; du tenkte at jeg var som du. Jeg vil refse deg og legge det fram for øynene dine.
Alt dette har du gjort, og jeg tidde. Du tenkte at jeg var lik deg. Jeg vil vise deg til rette og legge det fram for øynene dine.
Dette har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil anklage deg og stille det opp foran dine øyne.
Disse tingene har du gjort, og jeg har vært stille; du trodde jeg var akkurat som deg. Men jeg vil konfrontere deg og stille disse tingene før deg.
Disse ting har du gjort, og jeg har tiet; du tenkte jeg var som deg, men jeg skal refse deg og stille alt frem for dine øyne.
Dette gjorde du, og jeg tok det med ro; du trodde jeg var som deg. Jeg vil refse deg og stille det fram for dine øyne.
Dette har du gjort, og jeg holdt meg stille; du tenkte jeg var lik deg selv: men jeg vil irettesette deg, og stille dem opp for dine øyne.
Disse ting har du gjort, og jeg holdt meg stille; du trodde at jeg var som deg, men jeg vil tilrane deg og stille alt i rekkefølge foran dine øyne.
Dette har du gjort, og jeg holdt meg stille; du tenkte jeg var lik deg selv: men jeg vil irettesette deg, og stille dem opp for dine øyne.
Dette har du gjort, og jeg har tiet. Du trodde jeg var som du, men jeg vil anklage deg og stille det fram for dine øyne:
These things you have done, and I kept silent; you thought I was like you. But I will rebuke you and lay the case before your eyes.
Dette har du gjort, og jeg har tiet; du tenkte at jeg var som deg. Men nå vil jeg irettesette deg og føre det fram for dine øyne.
Disse Ting haver du gjort, og jeg haver tiet; du haver tænkt, at jeg skulde aldeles være ligesom du; (men) jeg vil straffe dig og stille (det) ordentligen frem for dine Øine.
These things hast thou done, and I kept silence; thou thoughtest that I was altogether such an one as thyself: but I will reprove thee, and set them in order before thine eyes.
Dette har du gjort, og jeg tidde; du trodde jeg var som deg selv. Men jeg vil irettesette deg og stille det fram for dine øyne.
These things you have done, and I kept silence; you thought that I was altogether like you: but I will reprove you, and set them in order before your eyes.
These things hast thou done, and I kept silence; thou thoughtest that I was altogether such an one as thyself: but I will reprove thee, and set them in order before thine eyes.
Du har gjort dette, og jeg har tiet. Du tenkte at jeg var som deg. Men nå vil jeg refse deg og stille det fram for dine øyne.
Dette gjør du, og jeg forblir taus; du tror at jeg er som deg. Jeg irettesetter deg og stiller det frem for dine øyne.
Dette har du gjort, og jeg tier; du tenkte at jeg var lik deg. Men jeg vil irettesette deg og stille det for dine øyne.
Dette har du gjort, og jeg har tiet; du trodde at jeg liknet deg, men jeg vil irettesette deg og stille det frem for dine øyne.
These things hast thou done, and I kept silence; Thou thoughtest that I was altogether such a one as thyself: [But] I will reprove thee, and set [them] in order before thine eyes.
These things hast thou done{H8804)}, and I kept silence{H8689)}; thou thoughtest{H8765)} that I was altogether{H8800)} such an one as thyself: but I will reprove{H8686)} thee, and set them in order{H8799)} before thine eyes.
This thou doest, whyle I holde my tonge: and thinkest me to be eue soch one as thy self: but I wil reproue the, & set my self agaynst the.
These things hast thou done, and I held my tongue: therefore thou thoughtest that I was like thee: but I will reproue thee, and set them in order before thee.
These thynges hast thou done and I helde my tongue, thou thoughtest that I am euen such a one as thou thy selfe art: but I wyll reproue thee, and I wyll set foorth in order before thine eyes all that thou hast done.
These [things] hast thou done, and I kept silence; thou thoughtest that I was altogether [such an one] as thyself: [but] I will reprove thee, and set [them] in order before thine eyes.
You have done these things, and I kept silent. You thought that the "I AM" was just like you. I will rebuke you, and accuse you in front of your eyes.
These thou didst, and I kept silent, Thou hast thought that I am like thee, I reprove thee, and set in array before thine eyes.
These things hast thou done, and I kept silence; Thou thoughtest that I was altogether such a one as thyself: `But' I will reprove thee, and set `them' in order before thine eyes.
These things hast thou done, and I kept silence; Thou thoughtest that I was altogether such a one as thyself: [But] I will reprove thee, and set [them] in order before thine eyes.
These things have you done, and I said nothing; it seemed to you that I was such a one as yourself; but I will make a protest against you, and put them in order before your eyes.
You have done these things, and I kept silent. You thought that I was just like you. I will rebuke you, and accuse you in front of your eyes.
When you did these things, I was silent, so you thought I was exactly like you. But now I will condemn you and state my case against you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men til den onde sier Gud: «Hva har du med å forkynne mine lover eller ta min pakt i din munn?»
17«Du hater undervisning og kaster mine ord bak deg.»
18«Når du ser en tyv, slår du deg sammen med ham, og med ekteskapsbrytere deler du din skjebne.»
19«Din munn slipper ondskap løs, og din tunge spinner bedrag.»
20«Du sitter og baktaler din bror, og baktaler din mors sønn.»
22Vurder dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten at noen kan redde.
27Se, jeg vet hva dere har planlagt og hva dere tenker om meg.
4Vask meg helt og holdent fra min skyld, og rens meg fra mine synder.
5Vil dere virkelig anklage meg for mine feil?
3Men du ser på meg, du bringer meg til retten.
6Det er dine egne ord som fordømmer deg; ikke jeg; dine lepper taler imot deg.
6Se, det står skrevet for meg: Jeg vil ikke være stille, men vil gi dem tilbake for deres synder.
10Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har ført deg på avveie; du sa i ditt hjerte: 'Jeg er alene, det finnes ingen annen.'
13For du retter din ånd mot Gud og uttrykker slike ord gjennom munnens taler.
25fordi dere foraktet mitt råd og avviste all min tilrettevisning,
3Dine tomme ord skaper ikke ro; når du gjør narr, mister du all respekt.
4"Jeg er uskyldig; jeg er i ingen grad skyldig; jeg er ren i Dine øyne."
5Men hvis Gud virkelig ville tale til deg, kunne han åpenbare store sannheter for deg.
8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte stemmen din som jeg må gi akt på.
2Er det rettferdig å påstå: "Min rettferdighet er viktigere enn Guds"?
3Dere har ydmyket meg gang på gang; skammer dere dere ikke over å gjøre meg til latter?
11Hvem fryktet du, så du ble redd og handlet falskt, og glemte meg? Har jeg ikke vært stille, ja, fra gammelt av, at du ikke fryktet meg?
12Jeg vil gjøre din rettferdighet kjent og dine gjerninger, men de vil ikke være til nytte for deg.
9Frels meg fra alle mine synder; la meg ikke bli til skam blant de onde.
13Dine øyne er rene og kan ikke tåle å se på urett; hvorfor ser du da slik på de tro på svik? Hvorfor forblir du taus når den onde fortærer en mer rettferdig enn seg selv?
17Men du er fylt med dom over de onde; du ser selv realiteten i de rettferdiges dom.
21Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
15Hvis jeg hadde sagt, 'Jeg skal snakke slik', ville jeg ha vært en forræder mot de yngre.
12Det er ødeleggelse i byen, med svik som råder.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?
8Ja, du hørte det ikke, og du visste det ikke; før hadde ikke øret ditt vært åpnet, for jeg visste at du ville handle illojalt, og at du allerede var kalt en overtreder fra mors liv.
7«Hør, mitt folk, og la meg tale; Israel, la meg vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.»
22Du har sett det, Herre. Vær ikke stille! Herre, vær ikke langt borte fra meg!
35Og enda sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har snudd fra meg. Se, jeg vil gå i rette med deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.
13Og likevel har du skjult dine tanker i hjertet ditt; jeg vet at de er alltid hos deg.
14Hvis jeg har syndet, vil du fortsatt straffe meg; og fra min synd vil du ikke rense meg.
43Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men egget meg opp med alle disse tingene, så, se, skal jeg også legge din vei over ditt hode, sier Herren Gud. Har ikke du selv fremkalt disse avskyeligheter med alle dine avskyelige handlinger?
13Dere har talt store ord mot meg, og jeg har hørt hva dere har sagt.
7Da Herren Gud hadde sagt disse ordene til Job, talte Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.
1Til lederen: En salme av David, for Jedutun, en lovsang.
2Jeg sa: 'Jeg vil være forsiktig med hva jeg sier, for å unngå å synde med tungen; jeg vil holde munnen min lukket så lenge den onde er til stede.'
2De forstår ikke at jeg kjenner til alt det onde de har gjort. Nå er deres gjerninger synlige for meg.
8Vil du virkelig motarbeide min rettferdighet? Vil du dømme meg for å rettferdiggjøre deg selv?
26For du skriver bitre ord mot meg og lar meg arve mine ungdommelige synder.
32Hvis du har vært dum nok til å opphøye deg selv, eller hvis du har planer, legg hånden over munnen din.
17På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
27Deres innbyggere, maktesløse, har vært skrekkslagne og skamfulle. De var som gresset på marken og som grønne urter, som gresset på hustakene, som visner før kornstengelen.
4Men du, du undervurderer Guds frykt og vanærer hans hellighet.
10Han vil irettesette dere for deres feil hvis dere er partiske.
5Se på meg og bli nervøs; legg hånden over munnen din.