Jesaia 57:11
Hvem fryktet du, så du ble redd og handlet falskt, og glemte meg? Har jeg ikke vært stille, ja, fra gammelt av, at du ikke fryktet meg?
Hvem fryktet du, så du ble redd og handlet falskt, og glemte meg? Har jeg ikke vært stille, ja, fra gammelt av, at du ikke fryktet meg?
Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?
Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?
Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg husket du ikke og la det ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde, og det lenge, at du ikke fryktet meg?
Og for hvem har du vært redd og fryktet, at du har løyet og ikke husket meg, og ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg holdt stillhet, selv fra gammelt av, og du fryktet meg ikke?
Og hvem har du vært redd for eller fryktet, så du har løyet og ikke husket meg, eller lagt det på hjertet? Har jeg ikke vært stille fra gammelt av, og du frykter meg ikke?
For hvem var du så bekymret og redd at du begynte å lyve, og ikke husket meg, eller tok det til ditt hjerte? Var det ikke fordi jeg holdt meg taus, og fra gammel tid, at du ikke fryktet meg?
Hvem fryktet du og reddet deg for, så du kunne lyve og ikke huske meg, og ikke tenke på meg? Var det ikke fordi jeg lenge hadde tiet, at du ikke fryktet meg?
Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
Mot hvem har du vært redd eller fryktet, så mye at du har løgnet og glemt meg, og ikke tatt det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille fra eldgamle tider, slik at du ikke frykter meg?
Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
Hvem fryktet og red du for, siden du ble falsk, men meg husket du ikke, la det ikke på hjertet? Har ikke jeg vært stille lenge, så du ikke fryktet meg?
Whom did you dread and fear, that you have been untruthful, and have not remembered me or taken it to heart? Is it not because I have long been silent that you do not fear me?
Hos hvem er du redd og frykter, siden du er blitt en løgner og ikke har husket meg, ei heller lagt på hjertet? Er det ikke fordi jeg har vært taus og lenge ventet at du ikke frykter meg?
Og for hvem er du bekymret og frygtede du, at du vilde lyve, og kom ikke mig ihu, (og) lagde det ikke paa dit Hjerte? mon (det) ikke (skeer, fordi) jeg tier, og (det) fra fordum (Tid) af, men skulde du ikke frygte mig?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Og for hvem har du vært redd eller fryktet, siden du har løyet, og ikke husket meg, heller ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg vært stille i lange tider, og du fryktet meg ikke?
And of whom have you been afraid or feared, that you have lied, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Have I not held my peace even of old, and you do not fear me?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Hvem har du vært redd for og fryktet slik at du løy og ikke husket meg, og ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke tidvis forholdt meg taus, og du frykter meg ikke?
Hvem har du vært redd for og fryktet, siden du lyver og ikke husker meg? Du har ikke tenkt på det i ditt hjerte. Har ikke jeg vært stille, endog fra gamle dager, og du fryktet meg ikke?
Og for hvem var du redd og fryktet, at du løy, og ikke husket meg, og ikke la det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille lenge, og du fryktet meg ikke?
Og hvem fryktet du, så du var falsk, og ikke husket meg eller tenkte på det? Har jeg ikke vært stille, holdt meg skjult, og derfor fryktet du meg ikke?
And of whom hast thou been afraid{H1672} and in fear,{H3372} that thou liest,{H3576} and hast not remembered{H2142} me, nor laid{H7760} it to thy heart?{H3820} have not I held my peace{H2814} even of long time,{H5769} and thou fearest{H3372} me not?
And of whom hast thou been afraid{H1672}{(H8804)} or feared{H3372}{(H8799)}, that thou hast lied{H3576}{(H8762)}, and hast not remembered{H2142}{(H8804)} me, nor laid{H7760}{(H8804)} it to thy heart{H3820}? have not I held my peace{H2814}{(H8688)} even of old{H5769}, and thou fearest{H3372}{(H8799)} me not?
For when wilt thou be aba?shed or feare, seinge thou hast broken thy promyse, & remembrest not me, nether hast me in thine hert? Thinkest thou, that I also will holde my peace (as afore tyme) yt thou fearest me not?
And whome diddest thou reuerence or feare, seeing thou hast lyed vnto me, and hast not remembred me, neither set thy minde thereon? is it not because I holde my peace, & that of long time? therefore thou fearest not me.
For whom wylt thou be abashed or feare, seing thou hast broken thy promise, and remembrest not me, neither hast me in thyne heart? Thinkest thou that I also wyll holde my peace as aforetime, that thou fearest me not?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid [it] to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Of whom have you been afraid and in fear, that you lie, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Haven't I held my peace even of long time, and you don't fear me?
And of whom hast thou been afraid, and fearest, That thou liest, and Me hast not remembered? Thou hast not laid `it' to thy heart, Am not I silent, even from of old? And Me thou fearest not?
And of whom hast thou been afraid and in fear, that thou liest, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of long time, and thou fearest me not?
And of whom hast thou been afraid and in fear, that thou liest, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of long time, and thou fearest me not?
And of whom were you in fear, so that you were false, and did not keep me in mind, or give thought to it? Have I not been quiet, keeping myself secret, and so you were not in fear of me?
"Of whom have you been afraid and in fear, that you lie, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Haven't I held my peace even of long time, and you don't fear me?
Whom are you worried about? Whom do you fear, that you would act so deceitfully and not remember me or think about me? Because I have been silent for so long, you are not afraid of me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
13 Du har glemt Herren, din Skaper, som strakte ut himmelen og la jordens grunnvoll, og du frykter alltid, hele tiden, for undertrykkerens vrede. Men hvor er nå undertrykkerens vrede?
10 På grunn av din lange ferd ble du trett, men du sa ikke: “Det er nytteløst.” Du fant nytt håp i håndens kraft; derfor ble du ikke syk.
5 Men nå, når det gjelder deg, føler du deg motløs; det som skjer med deg, fyller deg med angst.
6 Er ikke din frykt for Gud din styrke, ditt håp og din ære?
8 Frykt ikke og vær ikke redde! Har jeg ikke for lenge siden latt deg høre om dette og fortalt det? Dere er mine vitner. Finnes det noen Gud ved siden av meg? Ja, det er ingen annen klippe; jeg kjenner ingen.
7 Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
12 Jeg vil gjøre din rettferdighet kjent og dine gjerninger, men de vil ikke være til nytte for deg.
57 Du kom nær da jeg påkalte deg; du sa: Frykt ikke.
21 «Slik har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil refse deg og stille det frem for dine øyne.»
22 Vurder dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten at noen kan redde.
22 Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
4 Men du, du undervurderer Guds frykt og vanærer hans hellighet.
7 På grunn av din makt, Jakobs Gud, ble stridsvognene og hestene maktesløse.
7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket som har min lov i sitt hjerte. Frykt ikke for menneskers forakt, og bli ikke skremt av deres spott.
21 Fjern hånden din fra meg, og la ikke frykten for deg overvelde meg.
11 Skaper ikke hans storhet frykt i dere, og faller ikke legemlige skjelvinger over dere?
27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Veien min er skjult for Herren, og min rett blir oversett av min Gud?
23 Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
21 Vet dere ikke? Hørte dere ikke? Ble det ikke kunngjort for dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått hva jordens grunnvoller hviler på?
6 Når jeg tenker på dette, fylles jeg med frykt, og jeg skjelver av angst.
22 Men du har ikke ropt på meg, Jakob, for du har vært trett av meg, Israel.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss i så lang tid?
10 Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har ført deg på avveie; du sa i ditt hjerte: 'Jeg er alene, det finnes ingen annen.'
10 Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjener? Den som går i mørket uten lys, la ham stole på Herrens navn og søke tilflukt hos sin Gud.
5 Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.
7 Du skal ikke frykte meg; min hånds tyngde skal ikke være en byrde for deg.
8 Men du har sagt i mine ører; jeg hørte stemmen din som jeg må gi akt på.
17 På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
25 Dette er din lodd, din del som jeg har målt ut til deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stole på løgnen.
3 Dine tomme ord skaper ikke ro; når du gjør narr, mister du all respekt.
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
21 For nå er dere blitt til ingenting; dere ser det som skremmer og blir redde.
15 Da kan du se opp med mot; du vil stå støtt og ikke frykte.
10 Hans nysing lyser som lys, og øynene hans glitrer som morgenens gry.
26 Har du ikke hørt? For lenge siden har jeg gjort dette, og fra eldgamle dager har jeg formet det. Nå har jeg brakt det til å skje, så du forvandler befestede byer til øde ruiner.
17 Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.
8 Ja, du hørte det ikke, og du visste det ikke; før hadde ikke øret ditt vært åpnet, for jeg visste at du ville handle illojalt, og at du allerede var kalt en overtreder fra mors liv.
5 Mitt hjerte skjelver av frykt, for bølger av død lurer meg.
21 Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
11 Hvem vet hvor sterk din vrede er? Hvem aner hvordan vi skal ta din harme på alvor?
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall vil dømme deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?
35 Da ville jeg tale fritt for ham, men slik er det ikke med meg.
27 Jeg ville ellers sagt: 'Jeg vil feie dem bort, utslette minnet om dem blant menneskene,' dersom jeg ikke var redd for fiendens hån, for ellers kunne deres motstandere misforstå og si: 'Vår hånd har seiret, ikke Herren.'
7 Har dere ikke sett et falskt syn, og talt løgnaktige spådommer? Når dere sier: 'Herrens ord', selv om jeg ikke har talt.
11 'Vær ikke redde for kongen av Babel, som dere er redde for. Ikke vær redde for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å redde dere og frikjenne dere fra hans hånd.'
7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
28 så frykter jeg all smerten, for jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
7 Jeg sa: Hvis du bare ville frykte meg og ta imot straff, ville ikke din bolig blitt utryddet. Alt jeg har pålagt deg, skulle ikke komme over deg. Men de våknet tidlig og ødela alle sine synder.