5 Mosebok 9:7

GT, oversatt fra Hebraisk

Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk King James

    Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • o3-mini KJV Norsk

    Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Remember and do not forget how you provoked the LORD your God to anger in the wilderness. From the day you left the land of Egypt until you arrived at this place, you have been rebellious against the LORD.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Kom ihu, glem ikke, at du fortørnede Herren din Gud i Ørken; fra den Dag, da du udgik af Ægypti Land, indtil I ere komne til dette Sted, have I været gjenstridige imod Herren.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilrness: from the day that thou didst part out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • KJV1611 – Modern English

    Remember, and do not forget, how you provoked the LORD your God to wrath in the wilderness: from the day that you departed out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against the LORD.

  • King James Version 1611 (Original)

    Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Remember,{H2142} forget{H7911} thou not, how thou provokedst Jehovah{H3068} thy God{H430} to wrath{H7107} in the wilderness:{H4057} from{H4480} the day{H3117} that thou wentest forth{H3318} out of the land{H776} of Egypt,{H4714} until ye came{H935} unto this place,{H4725} ye have been rebellious{H4784} against{H5973} Jehovah.{H3068}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Remember{H2142}{(H8798)}, and forget{H7911}{(H8799)} not, how thou provokedst the LORD{H3068} thy God{H430} to wrath{H7107}{(H8689)} in the wilderness{H4057}: from{H4480} the day{H3117} that thou didst depart out{H3318}{(H8804)} of the land{H776} of Egypt{H4714}, until ye came{H935}{(H8800)} unto this place{H4725}, ye have been rebellious{H4784}{(H8688)} against{H5973} the LORD{H3068}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Remebre ad forget not how thou prouokedest the Lorde thi god in the wildernesse: for sens the daye that thou camest out of the lond of Egipte vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agenst the Lorde.

  • Coverdale Bible (1535)

    Remembre and forget not, how thou displeasedest the LORDE thy God in the wildernesse. Sence ye daye that thou departedst out of the londe of Egipte, tyll ye came vnto this place, haue ye bene dishobedient vnto the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    Remember, and forget not, howe thou prouokedst the Lord thy God to anger in the wildernesse: since the day that thou diddest depart out of the land of Egypt, vntill ye came vnto this place ye haue rebelled against the Lord.

  • Bishops' Bible (1568)

    Remember & forget not, howe thou prouokedst the Lorde thy God in the wildernesse, since the day that thou diddest depart out of the lande of Egypt, vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agaynst the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ Remember, [and] forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `Remember -- do not forget -- that `with' which thou hast made Jehovah thy God wroth in the wilderness; even from the day that thou hast come out of the land of Egypt till your coming in unto this place rebels ye have been with Jehovah;

  • American Standard Version (1901)

    Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    Keep well in mind how you made the Lord your God angry in the waste land; from the day when you went out of Egypt till you came to this place, you have gone against the orders of the Lord.

  • World English Bible (2000)

    Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The History of Israel’s Stubbornness Remember– don’t ever forget– how you provoked the LORD your God in the wilderness; from the time you left the land of Egypt until you came to this place you were constantly rebelling against him.

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Så lenge jeg har vært blant dere, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer skal det da bli etter min død?»
  • 2 Mos 14:11 : 11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
  • 2 Mos 16:2 : 2 Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen.
  • 2 Mos 17:2 : 2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
  • 4 Mos 11:4 : 4 Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
  • 4 Mos 21:5 : 5 De klaget til Gud og Moses og sa: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi avskyr denne elendige maten.»
  • 4 Mos 25:2 : 2 Disse kvinnene inviterte folket til offermåltider for sine guder, og folket spiste og bøyd seg for deres guder.
  • 5 Mos 8:2 : 2 Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten. 2 Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.» 5 Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele Israels menighet. 6 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine. 7 De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.» 8 Hvis Herren finner glede i oss, ønsker han å føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redd folket i landet, for de vil bli vår mat. Deres beskyttelse har falt fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.» 10 Hele menigheten truet med å steine dem, men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kohat, sønn av Levi, tok sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben. 2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn fra Israels folk, ledere av menigheten, utvalgte menn og kjent ved navn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Dere tar dere for mye til rette, for hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?" 4 Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Så talte han til Korah og hele hans menighet og sa: "I morgen skal Herren gjøre kjent hvem som er hans, hvem som er hellig, og hvem han lar komme nær seg. Den han utvelger, lar han komme nær seg. 6 Gjør dette: Ta med dere røkelseskar, Korah, og hele menigheten, 7 legg ild i dem og ha røkelse over dem. Slik skal dere gå frem for Herrens åsyn i morgen. Den mannen Herren utvelger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, dere Levis sønner!" 8 Moses sa videre til Korah: "Hør nå, Levis sønner! 9 Er det ikke tilstrekkelig for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær tjenesten i Herrens bolig og stå for menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær. Men nå streber dere også etter prestedømmet. 11 Derfor, dere som er samlet mot Herren, hva er Aron, at dere knurrer mot ham?" 12 Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: "Vi kommer ikke. 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss? 14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!" 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt." 16 Moses sa til Korah: "Du og hele din menighet skal møte fram for Herrens ansikt, du og de og Aron, i morgen. 17 Ta hvert deres røkelseskar, og ha røkelse i dem. La hver av dere tilby sin røkelse foran Herrens ansikt, 250 røkelseskar. Hver av dere og Aron skal ha sitt eget røkelseskar. 18 Så tok de hvert sitt røkelseskar, la ild i dem og hadde røkelse over, og de stilte seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 "Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg fortære dem i et øyeblikk." 22 De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?" 23 Herren svarte Moses og sa: 24 "Tal til menigheten og si: 'Gå bort fra Korahs, Datans og Abirams telt!'" 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: "Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort midt i all deres synd." 27 Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams telt, men Datan og Abiram gikk ut og stilte seg opp ved inngangen til teltet sammen med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: "Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg til å gjøre alt dette, og at det ikke er av meg selv. 29 Hvis disse mennene dør som alle andre mennesker dør og rammes av noe vanlige folk rammes av, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt de har, slik at de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren." 31 Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem, 32 og jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres hus og alle de menn som tilhørte Korah, med alt deres gods. 33 De for ned med alt de eide, levende til dødsriket, og jorden slo seg sammen over dem, slik at de gikk til grunne og ble utryddet fra menigheten. 34 Da brøt alle Israels barn som stod rundt omkring dem, ut i rop og skrik og flyktet, for de sa: "Jorden kunne svelge oss også!" 35 Absolutt, en ild sprang ut fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde ofret røkelse.
  • 4 Mos 20:2-5 : 2 Menigheten hadde ikke vann, så de samlet seg for å klage mot Moses og Aron, og deres klage var fylt med nød. 3 Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!' 4 Hvorfor har dere ført Guds menighet ut i denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her? Dette virker meningsløst for oss. 5 Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Her er verken korn, fiken, druer eller granatepler. Det er ikke engang vann å drikke!'
  • 5 Mos 32:5-6 : 5 De har handlet urettferdig og er ikke hans barn; de er en vrang og forvirret slekt. 6 Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
  • Neh 9:16-18 : 16 Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud. 17 De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
  • Sal 78:8-9 : 8 De burde ikke være som sine fedre, en trassig og opprørsk slekt, en slekt som ikke hadde gjort hjertet stødig og ikke var trofast mot Gud med sin ånd. 9 Efraims barn, bueskyttere bevæpnet med piler, vendte om på kampdagen. 10 De holdt ikke på Guds pakt og nektet å følge hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de under som han hadde vist dem. 12 Foran deres fedre gjorde han underverker i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll. 14 Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flyte ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult. 19 De talte mot Gud og sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, så vannet strømmet ut og bekker flommet over. Kan han også gi oss brød, eller skaffe kjøtt til folket sitt? 21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Men han befalte skyene der oppe; og himmelens dører åpnet han. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen. 25 Englebrød spiste mennesker; han sendte dem reisemat til det fulle. 26 Han lot østenvinden fare hen over himmelen og førte sørvinden an med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger. 29 De åt og ble rikelig forsynt; han skaffet dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn, 31 ble Guds vrede reist mot dem. Han slo ned de kraftige blant dem, felte Israels ungdom. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager ende i tomhet og deres år i plutselig skrekk. 34 Når han slo dem ned, søkte de ham. De omvendte seg og lette etter Gud. 35 De husket da at Gud var deres klippe, og Gud Den høyeste deres gjenløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke rette mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han som er barmhjertig, tilga synd og tilintetgjorde dem ikke. Mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en ånd som går bort og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De fristet Gud igjen og igjen og forbitret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd og den dag da han forløste dem fra fienden. 43 Da han utførte sine tegn i Egypt og sine under i Zoans mark. 44 Han forvandlet deres elver til blod, så de ikke kunne drikke av sine strømmer. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han overlot deres avlinger til gresshopper og deres arbeid til gnagere. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overlot deres kveg til hagl og deres buskap til brennende ild. 49 Han sendte sin glødende vrede over dem, raseri og forferdelse, angrepshærer av ulykker. 50 Han banet vei for sin vrede. Han sparte ikke deres liv fra døden, men ga dem over til pesten. 51 Han slo ned alle førstefødte i Egypt, førsten av styrke i Kams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en saueflokk, han ledet dem som en saueflokk gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han brakte dem til sitt hellige land, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag for dem og delte deres arv med målesnor, lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet Gud Den høyeste og gjorde opprør mot ham, og de holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De falt tilbake og var utro mot Gud som sine fedre, de vendte seg bort som en sviktende bue. 58 De vakte hans harme med sine offersteder og egget ham til vrede med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, teltet som han slo opp blant menneskene. 61 Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet; han ble rasende på sin arv. 63 Ungguttene ble fortært av ild, og jomfruene fikk ikke brudeskikker. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som en sovende, som en kriger som skriker av vin. 66 Han slo sine fiender til retrett, de ble til en evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt, han valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions berg som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som himlereisene, som jorden som han har fundamentert for evig tid. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene. 71 Fra saueframingen hentet han ham til å gjete sitt folk Jakob, og sin arv Israel. 72 Og han gjette dem med hjertets integritet og ledet dem med kyndige hender.
  • Sal 95:8-9 : 8 Herd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da de satt Gud på prøve. 9 hvor fedrene deres fristet meg og satte meg på prøve, selv om de så hva jeg gjorde. 10 I førti år avskydde jeg dette folket, og jeg sa: De er et folk med et vilt hjerte; de kjenner ikke mine veier. 11 Så jeg sverget i min harme: De skal ikke komme inn i min hvile!
  • Esek 16:61-63 : 61 Da skal du huske dine veier og skamme deg, når du får dine eldre og yngre søstre. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt. 62 Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren. 63 Slik at du kan huske og skamme deg uten å åpne munnen mer om din vanære, når jeg tilgir deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
  • Esek 20:43 : 43 Der skal dere tenke på deres veier og alle deres gjerninger som dere har gjort dere urene med, og dere skal avsky dere selv for alle de onde tingene dere har gjort.
  • Esek 36:31 : 31 Så skal dere tenke tilbake på deres onde veier og ugudelige gjerninger, og dere skal avsky dere selv for deres misgjerninger og de avskyelige handlingene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5 Mos 9:8
    85%

    8 Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.

  • 5 Mos 9:22-24
    3 vers
    81%

    22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.

    23 Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

    24 Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.

  • 5 Mos 8:14-15
    2 vers
    79%

    14 Da kan hjertet ditt bli hovmodig, og du kan glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt fra trellehuset.

    15 Han ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt sted uten vann. Han lot vann strømme ut for deg fra en hard stein.

  • 5 Mos 8:2
    78%

    2 Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.

  • 5 Mos 6:12
    77%

    12 Da vær på vakt, så du ikke glemmer Herren som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.

  • 5 Mos 9:27-28
    2 vers
    75%

    27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på folkets opprør eller synd.

    28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • Neh 9:16-19
    4 vers
    75%

    16 Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.

    17 De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.

    18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.

    19 Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.

  • 5 Mos 1:31-34
    4 vers
    75%

    31 I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.

    32 Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.

    33 som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34 Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.

  • 5 Mos 11:5
    75%

    5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen til dere kom til dette stedet.

  • 5 Mos 25:17
    75%

    17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt.

  • 5 Mos 8:11
    75%

    11 Vær oppmerksom så du ikke glemmer Herren din Gud ved å forsømme hans bud, lover og forskrifter som jeg gir deg i dag.

  • 5 Mos 7:18-19
    2 vers
    74%

    18 Vær ikke redd for dem; husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt,

    19 de store prøvelsene som dere så, tegnene og underene, den sterke hånden og den utrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkeslagene som du frykter.

  • Sal 78:40
    74%

    40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • Jer 44:8
    74%

    8 Dere vekker min vrede ved de handlingene dere gjør, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. På denne måten gjør dere deres egne liv til en forbannelse og til skamme blant alle folkeslag.

  • 5 Mos 11:17
    74%

    17 Da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil stenge himlene, så det ikke faller regn, og jorden bærer ikke sin grøde. Dere vil snart bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.

  • Sal 106:7
    74%

    7 Våre fedre i Egypten forstod ikke dine undergjerninger, de husket ikke din store kjærlighet, men gjorde opprør ved Rødehavet.

  • Jer 2:17
    73%

    17 Har du ikke selv gjort dette ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?

  • Neh 1:8
    73%

    8 Husk, jeg ber deg, det ordet du ga din tjener Moses, og sa: Hvis dere er utro, vil jeg spre dere blant folkene.

  • Jer 2:6
    73%

    6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"

  • 5 Mos 1:26-27
    2 vers
    73%

    26 Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.

    27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.

  • 5 Mos 6:15-16
    2 vers
    73%

    15 For Herren deres Gud, som er midt iblant dere, er en nidkjær Gud. Hvis dere provoserer ham, vil han utrydde dere fra jordens overflate.

    16 Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde ved Massa.

  • Jos 22:18
    73%

    18 Men vil dere vende dere bort fra Herren i dag? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil Hans vrede komme over hele Israels menighet.

  • 5 Mos 32:18
    73%

    18 Du forsømte klippen som fødte deg, og du glemte Gud som ga deg form.

  • 4 Mos 27:14
    73%

    14 fordi dere var ulydige mot mitt ord i Sin-ørkenen, i forbindelse med menighetens klage, da dere skulle hellige meg ved vannet.’ Dette er Meribah-vannene i Kadesh, i Sin-ørkenen.

  • 5 Mos 5:15
    73%

    15 Husk at du var en slave i Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde hviledagen.

  • 5 Mos 8:19
    73%

    19 Men hvis du glemmer Herren din Gud og følger andre guder, tjener dem og bøyer deg for dem, vit at jeg i dag vitner mot dere: dere skal absolutt gå til grunne.

  • 5 Mos 1:19
    72%

    19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 2 Krøn 30:7-8
    2 vers
    72%

    7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som sviktet Herren, deres fedres Gud, et svik som førte til ødeleggelse, som dere ser.

    8 Vær ikke stivnakkede som deres fedre, men gi Herrens hånd en sjanse, og kom til hans helligdom, som han har helliget for evig. Tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.

  • 5 Mos 24:9
    72%

    9 Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien da dere dro ut av Egypt.

  • 5 Mos 1:43
    72%

    43 Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.

  • Jos 23:16
    72%

    16 Hvis dere svikter Herren deres Guds pakt som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og tilber dem, skal Herren i sin vrede bli tent mot dere, og dere skal bli utryddet fra dette gode landet som han har gitt dere.»

  • Jer 25:7
    72%

    7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.

  • 5 Mos 1:37
    72%

    37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.

  • 5 Mos 4:23
    72%

    23 Se til at dere ikke glemmer Herrens, deres Guds, pakt som han gjorde med dere, ved å lage dere et skåret bilde av noen slags figur, for det er noe som Herren deres Gud har forbudt.

  • 5 Mos 9:6
    72%

    6 Vit derfor at det ikke er på grunn av din egen rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet til å eie, for du er et sta folk.

  • 5 Mos 2:7
    72%

    7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt håndverk; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

Created by Digify•Powered by SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.