Jeremia 42:13
'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'
'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og ikke adlyde Herren vår Guds stemme,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og ikke følger Herren deres Guds røst,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bo i dette landet,' og ikke vil høre på Herrens, deres Guds røst,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
But if you say, 'We will not stay in this land,' and do not listen to the voice of the LORD your God,
Men om dere sier: «Vi skal ikke bo i dette landet, og vi vil heller ikke adlyde stemmen til Herren, vår Gud,»
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
Men om I sige: Vi ville ikke blive i dette Land, (saa I) ikke lyde Herrens eders Guds Røst,
But if ye say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,
But if you say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
But if ye say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og dermed ikke adlyder Herren deres Guds røst,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli værende i dette landet — ikke lytte til Herrens, deres Guds, stemme,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet; slik at dere ikke lyder Herrens deres Guds røst,
Men hvis dere sier: Vi har ingen lyst til å bli boende i dette landet; og ikke hører på Herrens, deres Guds, røst,
But if ye say,{H559} We will not dwell{H3427} in this land;{H776} so that ye obey{H8085} not the voice{H6963} of Jehovah{H3068} your God,{H430}
But if ye say{H559}{(H8802)}, We will not dwell{H3427}{(H8799)} in this land{H776}, neither obey{H8085}{(H8800)} the voice{H6963} of the LORD{H3068} your God{H430},
Neuertheles, yf ye purpose not to dwell in this londe, ner to folowe the voyce off the LORDE youre God:
But if ye say, We will not dwell in this land, neither heare the voyce of the Lord your God,
Neuerthelesse, yf ye purpose not to dwell in this lande, nor to folowe the voyce of the Lorde your God:
But if ye say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
But if you say, We will not dwell in this land; so that you don't obey the voice of Yahweh your God,
`And if ye are saying, We do not dwell in this land -- not to hearken to the voice of Jehovah your God,
But if ye say, We will not dwell in this land; so that ye obey not the voice of Jehovah your God,
But if ye say, We will not dwell in this land; so that ye obey not the voice of Jehovah your God,
But if you say, We have no desire to go on living in this land; and do not give ear to the voice of the Lord your God,
But if you say, We will not dwell in this land; so that you don't obey the voice of Yahweh your God,
“You must not disobey the LORD your God by saying,‘We will not stay in this land.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 'men sier: Nei, vi vil dra til Egypt, for der ser vi ikke krig, hører ikke lyden av basunen og er ikke sultne for brød. Der vil vi bo,'
15 Så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bosette dere der,
16 skal sverdet dere frykter, følge etter dere der i Egypt, og hungersnøden dere er redde for, skal også ramme dere der; der skal dere dø.
14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke overholder alle disse budene,
26 Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.
27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
16 Vi vil ikke lytte til det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
15 Men hvis dere ikke lytter til Herren og gjør opprør mot hans befaling, skal Herrens hånd være imot dere, slik som den var mot fedrene deres.
41 Dere svarte og sa til meg: Vi har syndet mot Herren! Vi vil dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss! Så tok dere på dere våpnene og var fast bestemt på å dra opp i fjellene.
42 Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
43 Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
18 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, skal min vrede også utøs over dere når dere går til Egypt. Dere skal bli en forbannelse, et sjokkerende eksempel, en forbannelse og skam. Dere skal aldri mer se dette stedet.
19 Herren har talt til dere, dere rest av Juda. Ikke dra til Egypt. Vær klar over at i dag advarer jeg dere.
20 For dere har forført dere selv når dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: Be til Herren vår Gud for oss. Alt Herren, vår Gud, har sagt, skal vi gjøre.
21 Jeg har fortalt dere i dag, men dere lytter ikke til stemmen til Herren, deres Gud, eller til det budskapet han har sendt meg med til dere.
22 Nå skal dere vite sikkert at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest der hvor dere ønsker å dra for å bo.
4 Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren valgte å ikke adlyde Herrens ord om å bli i Juda.
6 'Enten det er en god eller en dårlig melding, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til, så vi kan få det vel når vi adlyder ham.'
15 Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la folket bli i ørkenen, og dere vil omkomme mens dere er på vei.
10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Dere skal ikke frykte gudenes lover hos amorittene, i landet dere bor. Men dere har ikke adlydt meg.'
23 Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss?
14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!"
45 Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.
9 Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
41 Men Moses sa: «Hvorfor prøver dere å gå imot Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere. Dere vil bli slått av fiendene deres.
21 Men hvis du nekter å overgi deg, så er dette ordet som Herren har gitt meg:
8 Hvis Herren finner glede i oss, ønsker han å føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redd folket i landet, for de vil bli vår mat. Deres beskyttelse har falt fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.»
12 'Jeg skal vise dere barmhjertighet, så han får medfølelse med dere og lar dere vende tilbake til deres hjemland.'
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
4 Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
12 Hele Israel skal høre om dette og frykte, og aldri mer gjøre noe så ondt som dette i sin midte.
16 Dere sier: «Nei, vi vil flykte på hester!», – derfor skal dere flykte! – «Og vi vil ri på raske hester!», – derfor skal de som forfølger dere, være raske!
15 Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
32 Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.
19 Og når dere spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort oss alt dette?' skal du svare dem: 'Fordi dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
7 De reiste til Egypt fordi de ikke hadde lyttet til Herren, og de kom frem til byen Tahpanhes.
10 'Hvis dere blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned; jeg skal plante dere og ikke kaste dere opp med roten, for jeg angrer på det onde jeg har gjort mot dere.'
12 De har fornektet Herren og sagt: 'Han er ikke her; ondt skal ikke ramme oss; vi skal ikke se sverd eller hungersnød.'
18 Vi vil ikke returnere til våre hjem før Israels barn har fått sin arv.
2 Men dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet. Dere skal ødelegge deres altere.' Men dere har ikke adlydt min røst. Hva har dere gjort?
23 se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.