5 Mosebok 9:23
Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.
Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.
And when the LORD sent you from Kadesh Barnea, saying, 'Go up and take possession of the land I have given you,' you rebelled against the command of the LORD your God. You did not trust him or obey his voice.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.
Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sagde: Gaaer op og indtager Landet, som jeg haver givet eder, da vare I Herrens eders Guds Mund gjenstridige, og troede ikke paa ham, og hørte ikke paa hans Røst.
Likewise when the LORD sent you from Kash-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.
Likewise when the LORD sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of the LORD your God, and you did not believe him, nor listen to his voice.
Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
ad when the Lorde sent you from Cades Bernea sayenge: goo vpp and conquere the lond whiche I haue geuen you, ye disobeyed the mouth of the Lorde youre God, and nether beleued hi nor herkened vnto his voyce.
and wha he sent you from Cades Barnea, and sayde: Go vp, and conquere the londe which I haue geuen you. And ye were disobedient vnto the mouth of the LORDE youre God, and beleued not on him, and herkened not vnto his voyce:
Likewise when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Goe vp, and possesse the land which I haue giuen you, then ye rebelled against the commandement of the Lord your God, and beleeued him not, nor hearkened vnto his voyce.
Likewise when the Lorde sent you from Cades Barnea, saying, go vp and possesse the lande which I haue geuen you: you rebelled against the worde of the Lorde your God, and neither beleued him, nor hearkened vnto his voyce.
Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
When Yahweh sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.
and in Jehovah's sending you from Kadesh-Barnea, saying, Go up, and possess the land which I have given to you, then ye provoke the mouth of Jehovah your God, and have not given credence to Him, nor hearkened to His voice;
And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
And when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and take the land which I have given you; you went against the orders of the Lord your God, and had no faith in him, and would not give ear to his voice.
When Yahweh sent you from Kadesh Barnea, saying, "Go up and possess the land which I have given you;" then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.
And when he sent you from Kadesh-Barnea and told you,“Go up and possess the land I have given you,” you rebelled against the LORD your God and would neither believe nor obey him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.
27Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
41Dere svarte og sa til meg: Vi har syndet mot Herren! Vi vil dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss! Så tok dere på dere våpnene og var fast bestemt på å dra opp i fjellene.
42Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
43Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
24Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.
32Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.
33som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
7Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
8Slik handlet fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utforske landet.
9Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
7Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.
8Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
12Men Herren sa til Moses og Aron: 'Fordi dere ikke hadde tro på meg og ikke viste min hellighet for israelittene, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg gir dem.'
14fordi dere var ulydige mot mitt ord i Sin-ørkenen, i forbindelse med menighetens klage, da dere skulle hellige meg ved vannet.’ Dette er Meribah-vannene i Kadesh, i Sin-ørkenen.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere; Gå opp og ta det i besittelse, akkurat som Herren, deres fedres Gud, har sagt til dere. Vær ikke redde, og frykt ikke!
22Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
15Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
17De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
24De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord.
25De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.
37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
51fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved Meribat-Kadesj, i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52Du skal se landet for dine egne øyne, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.'
13'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'
23Israel og Juda har alltid gjort det som er ondt i mine øyne fra sin ungdom. De har opprørt meg med sine hender, og de har ikke lyttet til meg.
45Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.
18Men vil dere vende dere bort fra Herren i dag? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil Hans vrede komme over hele Israels menighet.
19Men hvis deres land er urent, så kom over til Herrens eget land, hvor Herrens telt står, og bosett dere blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke oss til opprørere ved å bygge et annet alter enn Herrens, vår Guds, alter.
23se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
11Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg helt.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Dere skal ikke frykte gudenes lover hos amorittene, i landet dere bor. Men dere har ikke adlydt meg.'
41Men Moses sa: «Hvorfor prøver dere å gå imot Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
26Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.
30Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
12Dette skjedde fordi de ikke hadde adlydt Herrens ord og hadde brutt hans pakt; de hadde verken lyttet til eller fulgt alle de budene som Herrens tjener Moses hadde gitt dem.
21Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
9For dere har ikke kommet til hvile og til den arven som Herren deres Gud gir dere.
26De var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen. Dine profeter advarte dem, men de ble drept. De gjorde seg skyldige i stor urett.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem?
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redd folket i landet, for de vil bli vår mat. Deres beskyttelse har falt fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.»
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen til dere kom til dette stedet.