Mirjam og Aron talte mot Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde tatt til kone – for han hadde tatt en kusjittisk kvinne.

De sa: "Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?" Herren hørte det.

Mannen Moses var svært ydmyk, mer enn noe annet menneske på jorden.

Herren sa plutselig til Moses, Aron og Mirjam: "Kom ut, dere tre, til møteteltet!" Og de tre gikk ut.

Herren steg ned i en skystøtte og stilte seg ved inngangen til teltet. Han ropte på Aron og Mirjam, og de to gikk fram.

Han sa: "Hør nå mine ord: Om det er en profet blant dere, gjør jeg, Herren, meg kjent for ham i syn; i drøm taler jeg med ham.

Ikke slik er min tjener Moses; i hele mitt hus er han trofast.

Med ham taler jeg munn til munn, tydelig og ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?"

Da ble Herrens vrede tent mot dem, og han dro bort.

Skyen vek bort fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.

Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg: Legg ikke på oss synden; vi har handlet tåpelig, og vi har syndet.

La henne ikke være som en død, som et dødfødt barn når det kommer ut av sin mors liv og halvparten av kjøttet allerede er fortært."

Da ropte Moses til Herren og sa: "Å Gud, jeg ber: helbred henne!"

Herren sa til Moses: "Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, ville hun ikke da vært til skamme i sju dager? La henne være stengt ute i sju dager utenfor leiren; deretter skal hun tas inn igjen."

Så ble Mirjam stengt ute utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.

Etterpå brøt folket opp fra Haserot og slo leir i Paran-ørkenen.