Dommernes bok 11:30
Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"
Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,
And Jephthah made a vow to the Lord: 'If you give the Ammonites into my hands,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
Og Jephthah lovede Herren et Løfte og sagde: Dersom du giver Ammons Børn visseligen i min Haand,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,
And Jephthah vowed a vow to the LORD, and said, If you will indeed deliver the children of Ammon into my hands,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jefta ga Herren et løfte og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,
Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
And Iephthae vowed a vowe vnto the LORDE, and sayde: Yf thou wilt delyuer the childre of Ammon in to my hande,
And Iphtah vowed a vowe vnto the Lorde, and said, If thou shalt deliuer the children of Ammon into mine handes,
And Iephthah vowed a vowe vnto ye Lorde, & sayd: If thou shalt deliuer the children of Ammon into my handes,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jephthah vowed a vow to Yahweh, and said, If you will indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah voweth a vow to Jehovah, and saith, `If Thou dost at all give the Bene-Ammon into my hand --
And Jephthah vowed a vow unto Jehovah, and said, If thou wilt indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah vowed a vow unto Jehovah, and said, If thou wilt indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah took an oath to the Lord, and said, If you will give the children of Ammon into my hands,
Jephthah vowed a vow to Yahweh, and said, "If you will indeed deliver the children of Ammon into my hand,
Jephthah made a vow to the LORD, saying,“If you really do hand the Ammonites over to me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.
33Han slo dem fullstendig, fra Aroer til området rundt Minnit, og erobret tyve byer helt til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag for ammonittene, og de ble ydmyket av Israel.
34Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, så han at datteren hans kom ut imot ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter utenom henne.
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
29Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.
1Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
2Men Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folkem hadde en alvorlig konflikt med ammonittene. Jeg kalte på dere, men dere kom ikke for å hjelpe meg.'
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de sa: 'Dere er utenlandsmenn fra Efraim, Gilead ligger midt imellom Efraim og Manasse.'
1Jefta, gileaditten, var en mektig kriger, men hans mor var en kvinne av dårlig rykte. Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: 'Du vil ikke få del i vår fars eiendom, for du er sønn av en annen kvinne.'
3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.
4Da begynte ammonittene å krige mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Nettopp derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene. Du skal være vår leder, for hele Gileads befolkning.'
9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, vil jeg da bli deres leder?'
10De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge for å spørre: 'Hva har jeg gjort mot deg, siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?'
13Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: 'Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og Jordan. Gi det tilbake i fred nå.'
14Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
2Israelittene avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir dette folket over til oss, vil vi ødelegge byene deres.»
36Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
2Moses henvendte seg også til lederne for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
3Hvis en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed om å pålegge seg selv en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Alt han har lovet, skal han oppfylle.
1Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
39Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
40å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år, av Israels døtre.
11Når Herren fører deg til kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,
7Jefta styrte Israel i seks år. Da døde Jefta, gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.
11Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
8For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
1Herren talte til Moses og sa:
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.
18Gileads høvdinger sa til hverandre: Hvem vil lede oss i kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle som bor i Gilead.
16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
5Så jeg skal oppfylle eden jeg har sverget til deres fedre om å gi dem et fruktbart land, et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.'
11Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo i trygghet.
16Han sa: 'En hånd er løftet opp til Herrens trone: Herren skal kjempe mot Amalek fra generasjon til generasjon.'
11Herren sa til Israels barn: Var det ikke fra Egypt, fra amorittene, ammonittene og filisterne som jeg reddet dere?
23'Hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, måtte Herren selv kreve oss til regnskap.'
12for at Han kan oppreise deg i dag til sitt folk, så Han kan være din Gud, som Han har sagt til deg, og som Han har sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob.