Dommernes bok 11:31
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"
da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
whatever comes out of the door of my house to meet me when I return in peace from the Ammonites will belong to the Lord, and I will offer it as a burnt offering.'
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
da skal det skee, at det Udgaaende, som udgaaer af mit Huses Døre mod mig, naar jeg kommer tilbage med Fred fra Ammons Børn, det skal høre Herren til, og jeg skal offre det til et Brændoffer.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Then it shall be, that whatever comes out of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg i fred vender tilbake fra ammonittene, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
then it shall be, that whatsoever{H3318} cometh forth{H3318} from the doors{H1817} of my house{H1004} to meet{H7125} me, when I return{H7725} in peace{H7965} from the children{H1121} of Ammon,{H5983} it shall be Jehovah's,{H3068} and I will offer it up{H5927} for a burnt-offering.{H5930}
Then it shall be, that whatsoever{H3318}{(H8802)} cometh forth{H3318}{(H8799)} of the doors{H1817} of my house{H1004} to meet{H7125}{(H8800)} me, when I return{H7725}{(H8800)} in peace{H7965} from the children{H1121} of Ammon{H5983}, shall surely be the LORD'S{H3068}, and I will offer it up{H5927}{(H8689)} for a burnt offering{H5930}.
what so euer commeth (first) out at the dore of my house in my waye, whan I returne agayne peaceably from the childre of Ammon, that same shalbe the LORDES, and I wyl offre it for a burtnofferynge.
Then that thing that commeth out of the doores of mine house to meete me, when I come home in peace from the children of Ammon, shall be the Lordes, and I will offer it for a burnt offering.
Then that thing that commeth out of the doores of my house against me, whe I come home in peace from the children of Ammon, shalbe the Lordes, and I will offer it vp for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering.
then it hath been, that which at all cometh out from the doors of my house to meet me in my turning back in peace from the Bene-Ammon -- it hath been to Jehovah, or I have offered up for it -- a burnt-offering.'
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
Then whoever comes out from the door of my house, meeting me when I come back in peace from the children of Ammon, will be the Lord's and I will give him as a burned offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering."
then whoever is the first to come through the doors of my house to meet me when I return safely from fighting the Ammonites– he will belong to the LORD and I will offer him up as a burnt sacrifice.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.
28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
29 Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.
30 Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
32 Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.
33 Han slo dem fullstendig, fra Aroer til området rundt Minnit, og erobret tyve byer helt til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag for ammonittene, og de ble ydmyket av Israel.
34 Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, så han at datteren hans kom ut imot ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter utenom henne.
35 Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
1 Jefta, gileaditten, var en mektig kriger, men hans mor var en kvinne av dårlig rykte. Gilead ble far til Jefta.
2 Gileads kone fødte ham sønner, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: 'Du vil ikke få del i vår fars eiendom, for du er sønn av en annen kvinne.'
3 Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.
4 Da begynte ammonittene å krige mot Israel.
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: 'Kom og vær vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
8 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Nettopp derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene. Du skal være vår leder, for hele Gileads befolkning.'
9 Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, vil jeg da bli deres leder?'
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.
12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge for å spørre: 'Hva har jeg gjort mot deg, siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?'
13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: 'Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og Jordan. Gi det tilbake i fred nå.'
14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
15 Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
1 Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
2 Men Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folkem hadde en alvorlig konflikt med ammonittene. Jeg kalte på dere, men dere kom ikke for å hjelpe meg.'
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
4 Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de sa: 'Dere er utenlandsmenn fra Efraim, Gilead ligger midt imellom Efraim og Manasse.'
39 Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
40 å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år, av Israels døtre.
11 Når Herren fører deg til kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,
3 og dere vil gi et ildoffer til Herren - enten det er et brennoffer eller et slaktoffer, for å oppfylle et løfte eller som en frivillig gave, eller i de fastsatte høytidene, for å gjøre en velluktende duft for Herren, av storfe eller småfe,
3 Hvis hans offer er et brennoffer fra storfeet, skal det være en han uten feil. Han skal bringe det til inngangen til Møteteltet, slik at det kan bli godtatt av Herren.
12 Hvis hans offer er en geit, skal han ofre den Framfor Herren som et fredsoffer.
5 Dette skal være for at Israels barn skal bringe sine slaktofre, som de ellers ofrer ute på marken, til JHVH, ved inngangen til sammenkomstens telt, til presten. De skal ofre dem som fredsofre til JHVH.
27 Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han sin førstefødte sønn, som skulle arve ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Det kom en stor vrede over Israel, så de trakk seg tilbake og vendte hjem til sitt eget land.
23 'Hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, måtte Herren selv kreve oss til regnskap.'
8 Du skal si til dem: Enhver fra Israels hus eller blant de fremmede som bor blant dem, som ofrer et brennoffer eller slaktoffer,
1 Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
13 Jeg vil komme inn i ditt hus med brennoffer og oppfylle mine løfter til deg,
7 Hvis han tilbyr et lam som sitt offer, skal han ofre det for Herren.
21 Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
10 Men hvis hans offer til brennoffer er tatt fra småfeet, enten fra fårene eller geitene, skal det være en han uten feil.
29 Tal til Israels barn og si: 'Den som ofrer sitt fredsoffer til Herren, skal bringe sitt tilbud til Herren av sitt fredsoffer.'
8 Når du ofrer en okse som brennoffer eller slaktoffer, for å oppfylle et løfte eller som fredsoffer for Herren,
6 Men etter dette skal jeg la Ammons fanger vende tilbake, sier Herren.
6 Ta med dit brennoffer, deres slaktoffer, tienden av deres avling, offergaver, løftegaver, frivillige gaver og de førstefødte av deres storfe og småfe.
11 da skal det stedet Herren deres Gud velger for å la sitt navn bo der, dit skal dere bringe alt jeg pålegger dere: brennoffer, slaktoffer, tienden av avlingen, offergaven, og alle deres beste løfteofre som dere lover til Herren.
9 Om det er et dyr som kan ofres som en gave til Herren, skal alt som du gir til Herren være hellig.
6 Hvordan kan jeg nærme meg Herren og bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til Ham med brennoffer, med ettårige kalver?