Dommernes bok 11:39
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,
Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:
Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,
After the two months, she returned to her father, and he did to her as he had vowed. And she was a virgin. From this, it became a custom in Israel
Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:
Og det skede, der to Maaneder vare tilende, da kom hun tilbage til sin Fader, og han gjorde med hende efter sit Løfte, som han havde lovet; og hun kjendte ikke Mand, og det blev en Skik i Israel:
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.
To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,
Og etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne som han hadde sagt i sitt løfte: og hun hadde aldri vært med en mann. Så dette ble en skikk i Israel,
And after two monethes she came agayne vnto hir father. And he dyd vnto her acordinge as he had vowed. And she had neuer bene in daunger of eny man. And it was a custome in Israel,
And after the ende of two moneths, she turned againe vnto her father, who did with her according to his vowe which he had vowed, and she had knowen no man; it was a custome in Israel:
And after the ende of two monethes, she turned agayne vnto her father, whiche dyd with her according to his vowe whiche he had vowed, & she had knowne no man: And it grewe to a custome in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her [according] to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
and it cometh to pass at the end of two months that she turneth back unto her father, and he doth to her his vow which he hath vowed, and she knew not a man; and it is a statute in Israel:
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel, [
And at the end of two months she went back to her father, who did with her as he had said in his oath: and she had never been touched by a man. So it became a rule in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
After two months she returned to her father, and he did to her as he had vowed. She died a virgin. Her tragic death gave rise to a custom in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år, av Israels døtre.
34Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, så han at datteren hans kom ut imot ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter utenom henne.
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
37Hun sa til sin far: 'Gjør dette for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.'
38Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
1På den tiden var det ingen konge i Israel, og hver og en gjorde det som de anså som rett.
2Men hans medhustru forlot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda, hvor hun ble i fire måneder.
3Da dro mannen hennes etter henne for å gjenvinne kjærligheten hennes.
4Hennes svigerfar, jentas far, holdt ham tilbake, og mannen ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk, og overnattet der.
13Hun skal fjerne fangeklærne og bo i ditt hus, sørge for sin far og sin mor i en måned.
29Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.
3Hvis en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed om å pålegge seg selv en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Alt han har lovet, skal han oppfylle.
4Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren eller tar på seg en forpliktelse mens hun bor hjemme hos sin far i ungdommen,
5og faren hører om løftet eller forpliktelsen hun har pålagt seg, men ikke sier noe til henne, da forblir alle hennes løfter og forpliktelser gyldige.
6Men hvis hennes far motsetter seg det samme dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser være gyldige. Herren vil tilgi henne fordi hennes far motsatte seg det.
1Jefta, gileaditten, var en mektig kriger, men hans mor var en kvinne av dårlig rykte. Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: 'Du vil ikke få del i vår fars eiendom, for du er sønn av en annen kvinne.'
3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.
4Da begynte ammonittene å krige mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.
12Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann, og de førte dem til leiren i Sjilo, som er i Kanaans land.
11Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
7Jefta styrte Israel i seks år. Da døde Jefta, gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.
19De skal bøtelegge ham med hundre sølvstykker og gi dem til faren til den unge kvinnen, for han har gitt henne et dårlig rykte, en jomfru i Israel. Hun skal være hans hustru; han får ikke lov til å skille seg fra henne så lenge han lever.
20Men hvis anklagen viser seg å være sann, og det ikke finnes bevis for at den unge kvinnen var jomfru,
21skal de føre den unge kvinnen til døren av sin fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde. For hun har begått en skammelig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rense ut det onde fra din midte.
14og han anklager henne for usømmelig atferd og gir henne et dårlig rykte, og sier: 'Jeg giftet meg med denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom.'
15Da skal faren og moren til den unge kvinnen ta bevisene på hennes jomfrudom og legge dem frem for de eldste i byporten.
15Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
19Så dro hun bort, tok av seg sløret og kledde seg igjen i enkeklærne sine.
9Hvis han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
16Hvis han annullerer dem etter å ha hørt om dem, vil han ta på seg byrden av hennes feil.
12Tamar svarte: 'Nei, bror! Ikke krenk meg, for slik gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
4Hun skal fortsette å være i rituell renselse i trettitre dager til. Hun skal ikke røre noe hellig eller gå inn i helligdommen før renselsesdagene er fullført.
27For mannen fant henne ute på marken, og selv om den forlovede kvinnen ropte, var det ingen som kom til hjelp.
1En tid senere, i hvetens høsttid, kom Samson til sin kone med en geitekilling som gave. Han sa: 'Jeg vil gå inn til henne.' Men hennes far hinderet ham i å komme inn.
2Hennes far svarte: 'Jeg trodde du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere? Vær vennlig å ta henne i stedet.'
17Og se, han har anklaget henne for usømmelig oppførsel, og han har sagt at han ikke fant tegn på jomfrudom hos min datter, men her er bevisene på min datters jomfrudom.
1Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'
3Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
23Hvis en ung kvinne som er jomfru er forlovet med en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
16Han nærmet seg henne ved veikanten og sa: Tillat meg å gå inn til deg, for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun svarte: Hva vil du gi meg om du går inn til meg?
9Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'