Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."
Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
When the man, his concubine, and his servant arose to leave, his father-in-law, the woman’s father, said to him, “Look, the day is drawing to a close. Stay here tonight; the day is almost over. Spend the night here, and let your heart be content. You can rise early tomorrow and continue on your way home.”
Da mannen, med sin medhustru og tjener, skulle dra, sa svigerfaren, pikens far: ‘Nå som dagen går mot kveld, overnatt her. Bli her i kveld, så kan dere reise tidlig i morgen.’
Og Manden stod op for at gaae, han og hans Medhustru og hans Dreng; men hans Svoger, den unge Qvindes Fader, sagde til ham: See, Kjære, Dagen tager af, og det bliver Aften, Kjære, bliver Natten over; see, Dagen er ad Ende, bliv her inat og lad dit Hjerte være vel (tilmode), saa kunne I imorgen staae aarle op for (at gaae) eders Vei, og du kan gaae til dit Paulun.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
Da mannen reiste seg for å dra sammen med sin medhustru og tjener, sa svigerfaren, pikens far, til ham: 'Se, dagen går mot kveld. Jeg ber deg, bli her over natten. Dagen nærmer seg slutten. Sov her, så hjertet ditt kan være glad. Og i morgen tidlig kan du dra hjemover.'
When the man arose to depart with his concubine and servant, his father-in-law, the young woman's father, said to him, "Look, now the day draws toward evening; please stay all night. Look, the day ends; lodge here, that your heart may be merry. Tomorrow go early on your way that you may go home."
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
Da mannen reiste seg for å dra, sa hans svigerfar, jentas far, til ham: Se, dagen nærmer seg kveld. Jeg ber deg, bli her over natten; dagen nærmer seg slutten, overnatt her, så dere kan glede dere, og i morgen kan dere dra tidlig og returnere hjem.
Da de skulle dra, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Nå kommer kvelden, så bli her i natt; dagen er snart over; hvil her, og la ditt hjerte glede seg, og i morgen tidlig kan du dra hjemover.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And the man gat him vp, and wolde go with his concubyne and with his seruaunt. But his father in lawe the damsels father, saide vnto him agayne: Lo, the daye is spente, & it begynneth to be euen, tary all night: beholde, here is lodginge yet this daye, abyde here this night, it shal refresh thine hert: tomorow by times get you vp, and go youre waye vnto thy tent.
Afterwarde when the man arose to depart with his concubine and his seruant, his father in lawe, the yong womans father said vnto him, Beholde nowe, the day draweth towarde euen: I pray you, tary all night: beholde, the sunne goeth to rest: lodge here, that thine heart may be merie, and to morowe get you earely vpon your way, and goe to thy tent.
And when the man arose to depart with his concubine and his lad, his father in lawe the damosels father, sayd vnto hym: Behold nowe, the day goeth fast away, and draweth towarde euen, I pray you tary all night: Behold the sunne goeth to rest, lodge here, that thyne hearte may be mery: and to morowe get you early vpon your waye, that thou mayest get thee to thy tent.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow get you early on your way, that you may go home.
And the man riseth to go, he and his concubine, and his young man, and his father-in-law, father of the young woman, saith to him, `Lo, I pray thee, the day hath fallen toward evening, lodge all night, I pray thee; lo, the declining of the day! lodge here, and let thine heart be glad -- and ye have risen early to-morrow for your journey, and thou hast gone to thy tent.'
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when they got up to go away, his father-in-law, the girl's father, said to him, Now evening is coming on, so do not go tonight; see, the day is almost gone; take your rest here and let your heart be glad, and tomorrow early, go on your way back to your house.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, "Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow go on your way early, that you may go home."
When the man got ready to leave with his concubine and his servant, his father-in-law, the girl’s father, said to him,“Look! The day is almost over! Stay another night! Since the day is over, stay another night here and have a good time. You can get up early tomorrow and start your trip home.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den tiden var det ingen konge i Israel, og hver og en gjorde det som de anså som rett.
2Men hans medhustru forlot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda, hvor hun ble i fire måneder.
3Da dro mannen hennes etter henne for å gjenvinne kjærligheten hennes.
4Hennes svigerfar, jentas far, holdt ham tilbake, og mannen ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk, og overnattet der.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: 'Vær så snill, bli over natten, og nyt selskapet.'
7Mannen reiste seg for å dra, men svigerfarens henstilling om at han skulle bli der enda en natt ble svært vedholdende.
8På den femte dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa: 'Spis noe for å styrke deg. Vær så snill, bli litt lenger.'
10Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.
11Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'
12Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
13Han sa videre til sin tjener: 'La oss komme til ett av stedene, enten Gibea eller Rama, og overnatte der.'
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.
15De svingte av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok imot dem for å gi dem husrom.
16Men, om kvelden kom en eldre mann inn fra sitt arbeid på marken. Han kom fra Efraim-fjellene og bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
17Da den gamle mannen løftet blikket og så den reisende der på torget, spurte han: 'Hvor går du, og hvor kommer du fra?'
18Mannen svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til et sted langt inne i Efraim-fjellene hvor jeg bor. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen har tatt imot meg i sitt hus.'
19Vi har halm og fòr til våre esler, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og gutten som er med dine tjenere. Vi har ingenting å mangle.'
20Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta hånd om dine behov. Men vær så snill, ikke bli her på torget.'
21Så førte han dem til sitt hus og ga deres esler mat. De vasket føttene sine, spiste og drakk.
22Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
23Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
24Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg kan sende dem ut til dere. Behandle dem som dere ønsker, men ikke gjør noe mot denne mannen.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og misshandlet henne hele natten.
26Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27Da hennes herre sto opp om morgenen og åpnet dørene til huset og gikk ut for å fortsette sin reise, så han sin medhustru liggende ved døren med hendene på dørstokken.
28Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
29Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv stykker, ledd for ledd, og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
30Alle som så dette, sa: 'Slik har ikke skjedd eller blitt sett siden Israels folk kom ut av Egypt. Tenk over dette, søk råd, og tal!'
2Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'
3Men Lot insisterte sterkt, så de gikk inn i huset hans. Der laget han et stort måltid for dem, og han bakte usyret brød som de spiste.
4Leviten, mannen til den myrdede kvinnen, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru for å overnatte.'
5'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
55Men hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss i minst ti dager; etter det kan hun dra.»
8'Se, jeg har to døtre som ikke har hatt noen mann. La meg sende dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere ønsker. Bare skad ikke disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'
9De svarte: 'Gå vekk!' Og de sa: 'Denne fremmede har kommet for å bo her, og nå vil han dømme oss? Vi skal ødelegge deg verre enn dem.'
13Bli her i natt, og om morgenen, hvis han vil løse deg ut, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, så vil jeg løse deg ut, så sant Herren lever. Ligg her til det blir morgen."
14Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."
15Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: 'Skynd deg! Ta med deg din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir ødelagt på grunn av byens ondskap.'
16Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
16Han nærmet seg henne ved veikanten og sa: Tillat meg å gå inn til deg, for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun svarte: Hva vil du gi meg om du går inn til meg?
5Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
16Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.'