2 Kongebok 8:3
Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.
Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.
Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
Da de syv årene var over, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sitt land.
Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.
Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.
Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage til kongen over sitt hus og sin jord.
Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun dro ut for å klage til kongen over sitt hus og sitt land.
Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage til kongen over sitt hus og sin jord.
Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk for å rope til kongen om sitt hus og sin mark.
At the end of the seven years, the woman returned from the land of the Philistines, and she went to appeal to the king for her house and her land.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å klage til kongen om sitt hus og om sin åker.
Og det skede, der de syv Aar vare tilende, da kom Qvinden tilbage af Philisternes Land; og hun gik ud at raabe til Kongen om hendes Huus og om hendes Ager.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun dro for å anrope kongen om sitt hus og sin jord.
And it happened at the end of seven years, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went to plead to the king for her house and for her land.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sin jord.
Og da de syv årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om sitt hus og sin mark.
Etter sju år vendte hun tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om huset og landet sitt.
Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk til kongen for å be om sitt hus og sin jord.
But whan the seuen yeares were ended, the woman came agayne out of the Philistynes lode, and wente forth to crye vpon the kynge for hir house and londe.
And at the seuen yeeres ende, the woman returned out of the lande of the Philistims, and went out to call vpon the King for her house and for her land.
And at the seuen yeres ende, it fortuned that the woman came againe out of the land of the Philistines, and went out to call vpon the king for her house and for her lande.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
It happened at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry to the king for her house and for her land.
And it cometh to pass, at the end of seven years, that the woman turneth back from the land of the Philistines, and goeth out to cry unto the king, for her house, and for her field.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
And when the seven years were ended, the woman came back from the land of the Philistines and went to the king with a request for her house and her land.
It happened at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines. Then she went forth to cry to the king for her house and for her land.
After seven years the woman returned from the land of the Philistines and went to ask the king to give her back her house and field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
2Kvinnen sto opp og gjorde slik mannen fra Gud hadde sagt, og hun dro av sted sammen med sitt hus og bodde i Filisternes land i sju år.
4Kongen snakket med Gehasi, mannen til Guds tjener, og sa: "Fortell meg om alle de store gjerningene som Elisja har gjort."
5Mens Gehasi fortalte kongen om hvordan Elisja hadde brakt den døde til live, kom kvinnen som hadde fått sitt barn brakt til live, og klaget til kongen for huset sitt og åkeren sin. Gehasi sa: "Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja brakte til live."
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så ga kongen en hoffmann instrukser og sa: "Gjør så at alt hun eier, og all avlingen fra åkeren fra den dagen hun forlot landet til nå, blir gitt tilbake til henne."
7«Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»
8Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
1En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Kvinnen din har ingenting annet i huset enn en liten flaske olje.'
36Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: 'Kall denne kvinnen fra Sjunem!' Gehasi ropte på henne, og hun kom for å stå foran ham.
13Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
14Da spurte han: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Vel, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15Elisja sa: 'Kall henne hit.' Gehasi ropte på henne, og hun stod i døren.
16Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.
7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en rik kvinne, som holdt ham tilbake for at han skulle spise hos henne. Fra da av, hver gang han dro forbi, tok han inn der og spiste.
9Hun sa til mannen sin: 'Jeg vet at han som stadig går forbi her, er en hellig Guds mann.'
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne fra avstand, sa han til sin tjener Gehasi: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'
26Løp henne i møte og si: 'Går alt bra med deg? Går alt bra med mannen din? Går alt bra med barnet?' Hun svarte: 'Alt går bra.'
27Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
22Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'
23Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
8Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
5Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»
16Mannen hennes fulgte henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Gå hjem!' Da vendte han tilbake.
12Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
16For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
26En dag da Israels konge gikk forbi på bymuren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, min herre konge!"
17En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
38Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
1Det skjedde etter tjue år, tiden det tok for Salomo å bygge Herrens hus, Guds hus, og sitt eget palass,
17Den ene kvinnen sa: «Herre, hør på meg! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
18Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.
26Men Elisha sa til ham: «Var ikke mitt hjerte med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil gi regn over jorden.'