Ruts bok 1:6
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs sletteland; for hun hadde hørt i Moabs sletteland at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde besøkt sitt folk og gitt dem brød.
Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.
Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Naomi arose with her daughters-in-law to return from the fields of Moab because she had heard in Moab that the LORD had attended to His people by providing them with food.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt mens hun var i Moab, at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da gjorde hun sig rede, hun og hendes Sønners Hustruer, og vendte tilbage fra Moabiternes Land; thi hun havde hørt i Moabiternes Land, at Herren havde besøgt sit Folk, at give dem Brød.
Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem mat.
Then she arose with her daughters-in-law, to return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how the LORD had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Hun brøt opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt der at Gud hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
Then gat she her vp wt both hir sonnes wyues, & wente agayne out of the lode of ye Moabites (for she had herde in the londe of the Moabites, yt the LORDE had visited his people & geuen them bred)
Then she arose with her daughters in law, and returned from the countrey of Moab: for she had heard say in the countrey of Moab, that the Lord had visited his people, and giuen them bread.
Then she arose with her daughters in lawe, and returned from the countrey of Moab: for she had hearde say in the countrey of Moab, howe that the Lorde had visited his people, and geuen them bread.
¶ Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Yahweh had visited his people in giving them bread.
And she riseth, she and her daughters-in-law, and turneth back from the fields of Moab, for she hath heard in the fields of Moab that God hath looked after His people, -- to give to them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Jehovah had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Jehovah had visited his people in giving them bread.
So she and her daughters-in-law got ready to go back from the country of Moab, for news had come to her in the country of Moab that the Lord, in mercy for his people, had given them food.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Yahweh had visited his people in giving them bread.
So she decided to return home from the region of Moab, accompanied by her daughters-in-law, because while she was living in Moab she had heard that the LORD had shown concern for his people, reversing the famine by providing abundant crops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi ønsker å bli med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»
12Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,
13skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»
14Da gråt de igjen kraftig. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut festet grepet om henne.
15Noomi sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun svarte dem: «Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet mitt meget bittert.
21Jeg dro ut full, men Herren har ført meg tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi? Siden Herren har vitnet imot meg, og Den Allmektige har ført ulykker over meg.»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, den moabittiske svigerdatteren hennes, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av innhøstingen.
15Han sa: "Gi meg kappen du har på, og hold den frem." Da hun holdt den ut, målte han opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk hun tilbake til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Han ga meg disse seks målene bygg og sa: 'Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.'"
18Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
17Rut samlet aks på åkeren helt til kvelden. Da hun tresket det hun hadde samlet, var det omtrent én efa bygg.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde samlet. Rut tok også fram det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett, og ga det til Naomi.
19Svigermoren spurte henne: 'Hvor har du samlet aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har brydd seg om deg!' Så fortalte Rut svigermoren sin hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Mannen som jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'
21Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Hold deg til folket mitt helt til innhøstingen er over.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Ja, min datter, det er godt at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen skal volde deg noe på en annen åker.'
23Så holdt Rut seg til Boas' tjenestepiker og samlet aks til bygginnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
1I de dager da dommerne regjerte, var det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bosette seg i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var et Efraimit fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og slo seg ned der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble etterlatt med sine to sønner.
4De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble etterlatt, uten sine to sønner og uten sin mann.
1Naomi hadde en nær slektning på sin avdøde manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Naomi: 'La meg gå ut på markene for å samle aks etter dem som viser meg velvilje.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun av sted, kom til en åker og begynte å samle aks etter høstfolkene. Det viste seg at det var på den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Boas kom nå fra Betlehem og hilste høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
5Boas spurte sin tjenestegutt, som var satt over høstfolkene: 'Hvem er denne unge kvinnen som samler aks her?'
6Tjenestegutten, som var over høstfolkene, svarte: 'Hun er en moabittisk kvinne som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'
8Boas sa til Rut: 'Hør, min datter! Ikke gå for å samle aks på en annen åker, og gå ikke herfra, men vær her sammen med mine tjenestepiker.'
1Naomi, svigermoren, sa til henne: "Min datter, skal jeg ikke lete etter et trygt sted for deg, hvor du kan trives?"
11Boas svarte henne: 'Alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, er blitt fortalt meg, hvordan du forlot din far og mor og ditt hjemland og dro til et folk som du ikke kjente.'
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt.
14Kvinnene sa til Noomi: 'Lovet være Herren, som ikke har latt deg mangle en gjenløser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel!'
15Han skal gi deg nytt liv og ta seg av deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.
16Noomi tok barnet, la det på fanget og ble barnets omsorgsperson.
14På måltidstid sa Boas til henne: 'Kom hit, og spis av brødet og dypp biten din i eddiken.' Så satte hun seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å samle mer aks, ga Boas sine tjenestegutter ordre og sa: 'La henne også samle aks mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.'
11Da sa hele folkemengden som var ved byporten, sammen med de eldste: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus bli som Rakel og Lea, som bygde Israel. Måtte du handle med velvilje i Efrata og få et kjent navn i Betlehem!'
3Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
10Han sa: "Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større troskap nå enn før, ved ikke å løpe etter unge menn, enten de er rike eller fattige."
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."