2 Mosebok 1:21
Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga Han dem familier.
Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få egne familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skjedde at fordi jordemødrene fryktet Gud, velsignet han deres familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få hjem.
And because the midwives feared God, he gave them families of their own.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skede, efterdi Jordemødrene frygtede Gud, da byggede han dem Huse.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he gave them families.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at han ga dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives{H3205} feared{H3372} God,{H430} that he made{H6213} them households.{H1004}
And it came to pass, because the midwives{H3205}{(H8764)} feared{H3372}{(H8804)} God{H430}, that he made{H6213}{(H8799)} them houses{H1004}.
And because the mydwiues feared God, he made them houses.
And for so moch as the mydwyues feared God, he made them houses.
And because ye midwiues feared God, therefore he made them houses.
And it came to passe, that because the midwifes feared God, he made them houses.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
and it cometh to pass, because the midwives have feared God, that He maketh for them households;
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And because the women who took care of the Hebrew mothers had the fear of God, he gave them families.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
And because the midwives feared God, he made households for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen av Egypt talte til de hebraiske jordmødrene; en av dem het Sjifra, og den andre Pua.
16 Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»
17 Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.
18 Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
19 Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke. Før jordmoren kommer til dem, har de allerede født.»
20 Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket ble stort og meget sterkt.
22 Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
15 Også faraos hoffmenn så henne og priste henne for farao. Kvinnen ble brakt til faraos palass.
2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Hun så at han var vakker og skjulte ham i tre måneder.
10 Så kom, la oss finne en smart strategi for å håndtere dem, ellers vil de fortsette å vokse. Hvis det bryter ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og forlate landet.»
11 De satte slavedrivere over dem for å undertrykke dem med tvangsarbeid, og de bygde lagringsbyene Pitom og Ramses for farao.
12 Men jo mer de undertrykte dem, desto mer vokste de og spredte seg; de ble redde for Israels barn.
18 For Herren hadde stengt alle livmorer i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
7 Men Israels barn ble fruktbare og vokste seg store; de ble mange og mektige, og landet ble fullt av dem.
31 Da så Israel den mektige hånd som Herren hadde brukt mot egypterne, og folket fryktet Herren og trodde på Herren og på hans tjener Moses.
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: 'Gjør dette, og dere skal overleve, for jeg frykter Gud.'
21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
9 Han svarte: 'Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.'
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: 'Hva har du gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.
15 Da farao var hardhjertet og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyrenes førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morslivet av hannkjønn, og alle førstefødte av mine sønner løser jeg.
9 Han gir den barnløse kvinnen et hjem og fyller henne med glede som en mor. Halleluja!
5 Fra det øyeblikket han satte Josef over sitt hus og alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus av Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilede over alt han eide, både i huset og på marken.
9 Deres hjem er fylt med fred, de lever uten frykt; straff fra Gud vil ikke ramme dem.
4 Sannelig, slik blir en mann velsignet som frykter Herren.
3 Herren lot folket finne nåde i egypternes øyne. Også Moses var høyt respektert i Egypt, blant faraos tjenere og i folkets øyne.
38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.
11 Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
24 Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25 Gud så på Israels barn, og han hadde omsorg for dem.
28 Hele Israel hørte om den dommen som kongen hadde fattet, og de fryktet kongen, for de innså at Guds visdom var i ham for å dømme med rett.
16 Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
40 Så skal de frykte deg alle dager de lever i landet som du ga deres fedre.
18 De dro fra Midjan og kom til Paran. Der tok de med seg menn fra Paran og kom til Egypt, til Farao, kongen av Egypt, som ga ham et hus, foreskrev mat for ham og ga ham land.
17 Den ene kvinnen sa: «Herre, hør på meg! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
18 Tre dager etter at jeg hadde født, fødte denne kvinnen også. Vi var alene; det var ingen andre i huset enn oss to.
15 Da farao fikk høre om dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
6 Husene dine, husene til dine tjenere og alle egypternes hus skal bli fylt av dem – noe som ingen fedre eller forfedre har sett fra den dagen de kom til jorden til denne dag.» Så snudde Moses seg og gikk ut fra farao.
29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypten, fra den førstefødte av farao, som satt på tronen, til den førstefødte av fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte dyr.