1 Mosebok 20:11
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
Abraham sa: Jeg tenkte: Det er nok ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."
Abraham sa: «Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.»
Abraham svarte: Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg på grunn av min kone.
Og Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: Sikkert er ikke frykten for Gud tilstede her; de vil drepe meg for min kones skyld."
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Her er det ingen gudsfrykt, og de vil slå meg i hjel på grunn av min kone.'
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Det er ingen gudsfrykt i dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min hustru.'
Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
Og Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte at frykten for Gud ikke var stor her; de ville drepe meg for min hustrus skyld.'
Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
Abraham svarte: "Jeg tenkte: 'Det er ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
Abraham replied, 'I thought, Surely there is no fear of God in this place, and they will kill me because of my wife.'
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: 'Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
Og Abraham sagde: Fordi jeg tænkte: Her er slet ingen Gudsfrygt paa dette Sted; og de maatte slaae mig ihjel for min Hustrues Skyld.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham svarte: «Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg for min kones skyld.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will kill me for my wife's sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: 'Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet. De vil drepe meg på grunn av min kone.'
Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt er ikke i dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Abraham sa: «Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Og Abraham svarte: Fordi jeg tenkte at det ikke er Guds frykt på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
And Abraham Answered. I thought that peradveture the feare of God was not in this place and that they shulde sley me for my wyfes sake:
Abraham sayde: I thought: Peraduenture there is no feare of God in this place, & they shall sleye me for my wifes sake,
Then Abraha answered, Because I thought thus, Surely the feare of God is not in this place, and they will slay me for my wiues sake.
Abraha aunswered: For I thought thus surely the feare of God is not in this place, and they shal slaye me for my wyues sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God [is] not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham said, "Because I thought, 'Surely the fear of God is not in this place. They will kill me for my wife's sake.'
And Abraham saith, `Because I said, `Surely the fear of God is not in this place, and they have slain me for the sake of my wife;
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place. And they will slay me for my wife's sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
And Abraham said, Because it seemed to me that there was no fear of God in this place, and that they might put me to death because of my wife.
Abraham said, "Because I thought, 'Surely the fear of God is not in this place. They will kill me for my wife's sake.'
Abraham replied,“Because I thought,‘Surely no one fears God in this place. They will kill me because of my wife.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så nå, gi mannen tilbake kona hans, for han er en profet. Han vil be for deg, så du kan få leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du skal dø, både du og ditt folk.'
8Tidlig neste morgen sto Abimelek opp, kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem alt som hadde skjedd. Mennene ble veldig redde.
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: 'Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg gjort deg siden du har påført meg og mitt rike en så stor synd? Du har gjort noe uakseptabelt.'
10Abimelek sa også til Abraham: 'Hva var årsaken til at du gjorde dette?'
1Abraham dro fra stedet og bosatte seg i Negev, mellom Kadesh og Shur. Han levde i Gerar.
2Abraham sa til sin kone Sara: 'Hun er min søster.' Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, og tok Sara til seg.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: 'Se, du er døden på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.'
4Abimelek hadde ikke nærmet seg henne, så han sa: 'Herre, vil du drepe et folk som er uskyldig?'
5Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Sa ikke hun også: 'Han er min bror'? Jeg handlet med et rent hjerte og uskyldige hender.
9Og Abimelek kalte på Isak og sa: Se, hun er virkelig din kone. Hvordan kunne du si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg ville bli drept på grunn av henne.
10Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville gjort oss skyldige.
11Og Abimelek befalte hele sitt folk og sa: Den som rører denne mannen eller hans kone skal dø.
12For hun er virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor. Hun ble min kone.
13Og da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er det løftet du gir meg: Overalt vi går, skal du si om meg: Han er min bror.'
7Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
18Da kalte farao på Abram og sa: «Hva har du gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19Hvorfor sa du at hun var din søster, slik at jeg tok henne til kone? Her er din kone. Ta henne og gå!»
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Du er en nydelig kvinne.
12Når egypterne ser deg, vil de si: ‘Dette er hans kone.’ Da vil de drepe meg og la deg leve.
13Si derfor at du er min søster, så det går meg godt for din skyld, og jeg får leve på grunn av deg.»
15Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor som helst det ser bra ut for deg.'
22På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: 'Gud er med deg i alt det du gjør.'
23Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'
24Abraham svarte: 'Jeg sverger.'
25Men Abraham klaget til Abimelek om en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
26Abimelek svarte: 'Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg noe om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.'
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestepiker, slik at de kunne få barn.
18For Herren hadde stengt alle livmorer i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
6Abraham svarte: «Pass deg for å føre min sønn tilbake dit.»
12Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.'
15Sara benektet dette og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo virkelig.'
31Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."
10Abraham rakte ut hånden og grep kniven for å ofre sønnen sin.
18Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!'
13Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, nå som jeg er gammel?'