1 Mosebok 26:7
Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
Mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er søsteren min. For han våget ikke å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene på stedet kan komme til å drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min kone – ellers kunne mennene på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» Han våget ikke å si: «Hun er min kone», for han tenkte: «Ellers kommer mennene på stedet til å drepe meg for Rebekkas skyld,» for hun var vakker av utseende.
Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.
Og mennene på stedet spurte ham om kona hans, og han sa: Hun er min søster; han fryktet å si: Hun er min kone, fordi han tenkte at mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker.
Mennene på stedet spurte om hans kone, og han sa: Hun er min søster. Han fryktet å si: Hun er min kone, for han tenkte at mennene der kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Da mennene i stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», i frykt for at mennene der skulle drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Byens folk spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster», for han fryktet å si: «Hun er min kone», med bekymring for at byens menn skulle drepe ham for Rebekah, siden hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: "Hun er min søster," for han var redd for å si "min kone" i frykt for at de skulle drepe ham på grunn av Rebekka fordi hun var vakker.
When the people of that place asked him about his wife, he said, "She is my sister," because he was afraid to say, "She is my wife." He thought, "The men of this place might kill me because of Rebekah, for she is beautiful."
Da folket på stedet spurte ham om hans kone, sa han: «Hun er min søster», for han var redd for å si «min kone», i frykt for at folkene på stedet skulle drepe ham på grunn av Rebekka, som var meget vakker.
Og de Mænd paa samme Sted spurgte om hans Hustru; da sagde han: Hun er min Søster; thi han frygtede at sige: Hun er min Hustru, (sigende): at ikke maaskee Mændene paa dette Sted skulle slaae mig ihjel for Rebekkas Skyld; thi hun er deilig af Udseende.
And the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, said he, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
Mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene her vil kanskje drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
And the men of the place asked him about his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, he said, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was beautiful to look upon.
And the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, said he, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
Mennene fra stedet spurte ham om hans kone. Han sa: «Hun er min søster,» for han var redd for å si: «Min kone,» da han tenkte at mennene fra stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
Men mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone» i tilfelle mennene på stedet skulle drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Mennene på stedet spurte om hans kone. Og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone. For han tenkte: Mennene her kunne drepe meg for Rebekkas skyld. Fordi hun var vakker.
Og da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: Hun er min søster; av frykt for å si: Hun er min kone; for han tenkte: Mennene på stedet kan drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun er meget vakker.
and the men{H582} of the place{H4725} asked{H7592} him of his wife;{H802} and he said,{H559} She is my sister:{H269} for he feared{H3372} to say,{H559} My wife;{H802} lest, [said he], the men{H582} of the place{H4725} should kill{H2026} me for Rebekah;{H7259} because she was fair{H2896} to look upon.{H4758}
And the men{H582} of the place{H4725} asked{H7592}{(H8799)} him of his wife{H802}; and he said{H559}{(H8799)}, She is my sister{H269}: for he feared{H3372}{(H8804)} to say{H559}{(H8800)}, She is my wife{H802}; lest, said he, the men{H582} of the place{H4725} should kill{H2026}{(H8799)} me for Rebekah{H7259}; because she was fair{H2896} to look upon{H4758}.
And yt me of the place asked hi of his wife and he sayde yt she was his sister: for he feared to calle her his wife lest the me of the place shulde haue kylled hym for hir sake because she was bewtyfull to ye eye.
And whan the men of the same place axed him of his wife, he sayde: she is my sister. For he was afrayed to saye: she is my wife, (thinkinge thus:) they might slaye me for Rebeccas sake, for she was beutifull to loke vnto.
And the men of the place asked him of his wife, and he sayd, She is my sister: for he feared to say, She is my wife, least, sayde he, the men of the place shoulde kill me, because of Rebekah: for she was beautifull to the eye.
And the men of the place asked him of his wyfe. And he sayde, she is my sister: for he feared to say, she is my wyfe, lest the men of the place shoulde haue kylled hym, because of Rebecca, whiche was beautifull to the eye.
And the men of the place asked [him] of his wife; and he said, She [is] my sister: for he feared to say, [She is] my wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she [was] fair to look upon.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, the men of the place might kill me for Rebekah, because she was beautiful to look on.
and men of the place ask him of his wife, and he saith, `She `is' my sister:' for he hath been afraid to say, `My wife -- lest the men of the place kill me for Rebekah, for she `is' of good appearance.'
And the men of the place asked him of his wife. And he said, She is my sister. For he feared to say, My wife. Lest, `said he', the men of the place should kill me for Rebekah. Because she was fair to look upon.
and the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, My wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
And when he was questioned by the men of the place about his wife, he said, She is my sister; fearing to say, She is my wife; for, he said, the men of the place may put me to death on account of Rebekah; because she is very beautiful.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, "the men of the place might kill me for Rebekah, because she is beautiful to look at."
When the men of that place asked him about his wife, he replied,“She is my sister.” He was afraid to say,“She is my wife,” for he thought to himself,“The men of this place will kill me to get Rebekah because she is very beautiful.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Etter at han hadde vært der en tid, så Abimelek, filisternes konge, ut av vinduet og oppdaget at Isak lekte med Rebekka, sin kone.
9 Og Abimelek kalte på Isak og sa: Se, hun er virkelig din kone. Hvordan kunne du si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg ville bli drept på grunn av henne.
10 Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville gjort oss skyldige.
11 Og Abimelek befalte hele sitt folk og sa: Den som rører denne mannen eller hans kone skal dø.
6 Så bodde Isak i Gerar.
11 Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
12 For hun er virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor. Hun ble min kone.
13 Og da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er det løftet du gir meg: Overalt vi går, skal du si om meg: Han er min bror.'
2 Abraham sa til sin kone Sara: 'Hun er min søster.' Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, og tok Sara til seg.
3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: 'Se, du er døden på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.'
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Du er en nydelig kvinne.
12 Når egypterne ser deg, vil de si: ‘Dette er hans kone.’ Da vil de drepe meg og la deg leve.
13 Si derfor at du er min søster, så det går meg godt for din skyld, og jeg får leve på grunn av deg.»
14 Da Abram kom til Egypt, la egypterne merke til at kvinnen var svært vakker.
18 Da kalte farao på Abram og sa: «Hva har du gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19 Hvorfor sa du at hun var din søster, slik at jeg tok henne til kone? Her er din kone. Ta henne og gå!»
45 Når broren din roer seg og glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?'
46 Så sa Rebekka til Isak: 'Jeg er lei av mitt liv på grunn av disse hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en hetittisk kvinne til kone, fra kvinnene i dette landet, hva er da livet mitt verdt?'
5 Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Sa ikke hun også: 'Han er min bror'? Jeg handlet med et rent hjerte og uskyldige hender.
65 Hun sa til tjeneren: «Hvem er denne mannen som går oss i møte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg til.
66 Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
67 Så tok Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt, og hun ble hans kone, og han elsket henne. Slik fant Isak trøst etter sin mors død.
14 La det skje, at den unge kvinnen som jeg sier til: «Her, tilbeyt meg krukken din, så jeg kan drikke», og som svarer: «Drikk, og jeg skal også vanne kamelene dine» – la henne være den du har utvalgt for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15 Før han var ferdig med å be, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun var datteren til Betuel, sønn av Milka, som var kona til Nahor, Abrahams bror.
16 Kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
29 Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban løp ut til mannen ved kilden.
30 Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han til mannen og fant ham stående ved kamelene ved kilden.
9 De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'
35 Og dette ble en bitter sorg for Isak og Rebekka.
51 Se, her er Rebekka; ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns hustru, slik Herren har sagt.»
20 Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datteren til Betuel, arameeren fra Paddan-Aram, søsteren til Laban, arameeren, til kone.
37 Og min herre fikk meg til å avlegge en ed og sa: ‘Du skal ikke ta en hustru til min sønn blant døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,