Jeremia 13:18

GT, oversatt fra Hebraisk

Si til kongen og dronningen: Vær ydmyke, for kronen står nå ikke lenger på deres hoder, deres herlighet er borte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 24:12 : 12 Da gikk Jojakin, kongen av Juda, ut til kongen av Babylon sammen med sin mor, sine tjenere, sine ledere og hoffmenn.
  • Jer 22:26 : 26 Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, ut i et land der dere ikke er født, og der skal dere dø.
  • 2 Kong 24:15 : 15 Han førte Jojakin bort til Babylon, sammen med kongens mor, kongens hustruer, hoffmenn og de mektige i landet. Dette var de som ble ført bort fra Jerusalem til Babylon.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Men i sin nød oppsøkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sin forfedres Gud.
  • 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn og hvordan Gud lot seg bevege, all hans synd og hans troløshet, stedene hvor han bygde offerhauger og satte opp Asjera-stolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, dette er skrevet i seernes krøniker.
  • 2 Krøn 33:23 : 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren slik Manasse, hans far, hadde ydmyket seg, men Amon ble skyldigere og skyldigere.
  • Jes 3:26 : 26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
  • Jes 47:1 : 1 Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.
  • Klag 2:10 : 10 Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
  • Esek 19:2-9 : 2 Du skal si: 'Hva var din mor? En løvinne som hvilte blant løver, og oppdro sine ungløver med mye omsorg.' 3 Hun oppdro én av sine unger til å bli en ungløve, som lærte å jakte på bytte; han spiste til og med mennesker. 4 Men da folk fikk høre om ham, fanget de ham og førte ham til Egypt med lurer. 5 Da hun innså at kampen var bortkastet og håpet svant, tok hun en annen av sine unger og oppdro ham til å bli en ungløve. 6 Han vandret blant løvene og ble en farlig ungløve. Han lærte å jakte; han spiste til og med mennesker. 7 Han ødela deres festninger og la byene i ruiner; landet skrek i frykt for hans forferdelige brøl. 8 Folkeslagene samlet seg mot ham fra alle kanter, og de la sine nett som et nett over ham; han ble fanget i deres feller. 9 De fengslet ham i en bur med lurer og førte ham til kongen av Babylon. De satte ham i fangehull slik at hans brøl aldri mer skulle høres på Israels fjell. 10 Din mor var som en vinranke plantet ved rikelige vann; fruktbar og full av greiner på grunn av det rikelige vannet. 11 Den ble høy blant de tykke grenene, og dens høyde ble kjent for sin storhet. 12 Men den ble revet opp i sinne og kastet til jorden; vinden fra øst tørket ut dens frukt; den sterke grenen brakk og ble visnet, og ilden fortærte den. 13 Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og forlatt land. 14 En ild brøt ut fra dens greiner og fortærte dens frukt. Nå er det ingen sterk gren igjen, ingen ledersstav. Dette er en klage, og den har blitt en uforanderlig klage.
  • Jona 3:6 : 6 Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
  • 2 Mos 10:3 : 3 Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 26For kongen av Babylon står ved veiskillet, ved veiens hode, og han kaster spådommer. Han rister pilene, spør terafimer og ser på leveren.

  • 75%

    1Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda og si disse ordene der:

    2Og si: Hør Herrens ord, du Judas konge, som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som kommer gjennom disse portene!

  • 1Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.

  • 74%

    6Vis deg ikke som en utvalgt i kongens nærvær, og ta ikke plassen til de store.

    7For det er bedre at han sier til deg: 'Kom hit opp,' enn at han ydmyker deg foran en mektigere.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.

  • 19Jeg vil rive deg ned fra din stilling, og fra din plass vil jeg ta deg bort.

  • 15Måtte menneskene bøye seg, lavt og høyt og alle som er imellom, og de stolte øynene av mennesket ydmykes.

  • 16Alle prinsene fra havet skal stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper og ta av seg sine smykker. De skal kle seg i frykt og sette seg på bakken, skjelvende av angst mens de stirrer mot deg.

  • 15Hør og lytt, vær på vakt, for Herren har talt og advarer dere!

  • 71%

    3Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'

    4Om du hever rede høyt som ørnen, og om du setter ditt bo blant stjernene, også derfra skal jeg styrte deg ned, sier Herren.

  • 71%

    11Menneskets stolte blikk skal ydmykes, og mannens hovmod skal fornedres. Herren alene skal være høy den dagen.

    12For Herren, hærskarenes Gud, har en dag mot alt som er stolt og hovmodig, mot alt som er høyt, slik at det vil bli nedtrykt.

  • 16Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.

  • 5Vær stille og trekk deg tilbake i mørket, du datter av kasdeerne, for du skal ikke lenger kalles dronning over kongerikene.

  • 21Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?

  • 15Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.

  • 71%

    11Slipp løs din vrede, se på alle de stolte, og ydmyk dem.

    12Se på alle de stolte, ydmyk dem, og tråkk ned de ugudelige der de står.

  • 23En manns stolthet vil ydmyke ham, men den med en ydmyk ånd vil få ære.

  • 10Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.

  • 18Før et sammenbrudd kommer stolthet, og før et fall, en hovmodig ånd.

  • 3Med føttene skal de trampe Efraims stolthet, de berusede.

  • 9Så sier Herren: «På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og den store storheten til Jerusalem.»

  • 12Før undergang heves hjertet til mennesket; og før ære, kommer ydmykhet.

  • 19Byene i sør er stengt, og ingen åpner dem. Hele Juda er ført bort i fangenskap, alt er i ruin.

  • 2Når hovmodet kommer, følger det med skam, men ydmykhet fører til visdom.

  • 12Han skal slå ned de høye murene dine, han skal jevne dem med jorden, og føre dem til støv.

  • 12Si nå til dette folk: Forstår dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babylons konge har kommet til Jerusalem og har tatt kongen og fyrstene med seg til Babylon.

  • 16Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.

  • 17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg foran konger, så de skulle se deg.

  • 17Menneskets stolte blikk skal ydmykes, og mannens hovmod skal fornedres. Herren alene skal være høy på den dagen.

  • 39Jeg skal gi deg i deres hender, og de skal bryte ned din forhøyning og ødelegge dine høye steder. De skal rive av deg klærne dine og ta dine smykker, og la deg være naken og bar.

  • 23Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer; de skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og børste støv av dine føtter. Da skal du vite at jeg er Herren; de som venter på meg skal ikke bli til skamme.'

  • 6Dårskap råder blant de mektige, mens de rike befinner seg i lavstatus.

  • 23Jeg legger det i hendene på dine undertrykkere, som sa til deg: «Legg deg ned, så vi kan gå over deg.» Og du la deg ned som jorden, som gater for dem som gikk over.

  • 18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'

  • 11Til kongens hus i Juda: Lytt til Herrens ord.

  • 6Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»

  • 20Si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger, hele Juda og alle Jerusalems innbyggere, som går inn gjennom disse portene.

  • 15Men du skal bli dratt ned til dødsriket, til bunnen av graven.

  • 30De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.

  • 20'Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd stolt, ble han styrtet fra sin kongestol og fratatt sin herlighet.'

  • 4Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda har falt fordi de handler imot Herren, for å være i opposisjon til hans herlighet.