2 Krønikebok 12:6
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket lederne i Israel og kongen seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket prinsene i Israel seg, og de sa: HERREN er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said, "The LORD is righteous."
Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
Da ydmygede de Øverste udi Israel sig, og Kongen, og de sagde: Herren er retfærdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Israels fyrster og kongen ydmyket seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves, and they said, The LORD is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg, og de sa: Jehova er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
The the rulers in Israel with the kynge submytted them selues, and sayde: The LORDE is righteous.
Then the princes of Israel, & the King humbled themselues, and sayde, The Lord is iust.
Whereupon the lordes of Israel and the king humbled themselues, and said: The Lorde is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD [is] righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Yahweh is righteous.
and the heads of Israel are humbled, and the king, and they say, `Righteous `is' Jehovah.'
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the chiefs of Israel and the king made themselves low and said, The Lord is upright.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, "Yahweh is righteous."
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said,“The LORD is just.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Herren så deres ydmykelse, kom Herrens ord til Sjemaja, og Han sa: «De har ydmyket seg, så jeg vil ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem noe redning, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
8Men de skal bli hans tjenere, for at de skal lære å skille mellom å tjene meg og å tjene kongerikene i landene.
11Hver gang kongen gikk til Herrens hus, bar vaktene dem og brakte dem tilbake til vaktrommet.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt, og det fantes også noen gode ting i Juda.
5Profeten Sjemaja kom til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem for Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: 'Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'»
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
27'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.
23så hør fra himmelen og grip inn. Døm dine tjenere, døm den skyldige og gi ham tilbake for hans gjerninger, men erklær den uskyldige rettferdig og gi ham etter hans rettferdighet.
24hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber om nåde for ditt åsyn i dette huset,
25så hør fra himmelen, og tilgi ditt folks synd. Led dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
26Når himmelen er stengt, og det ikke faller regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd etter at du har ydmyket dem,
27så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og Israels folks synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og trygler om nåde for ditt ansikt i dette huset,
2Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa følgende:
3Si til Rehabeam, kongen av Juda, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, at:
26Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam.
18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
19Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
33Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige.
7Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
1Da Rehabeam hadde etablert kongeriket sitt og blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham.
2I Rehabeams femte regjeringsår kom Sjisjak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem, fordi de var troløse mot Herren.
18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn styrket seg, for de stole på Herren, deres fedres Gud.
14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det som virker rett i dine øyne, bare redd oss i dag.
12Men i sin nød oppsøkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sin forfedres Gud.
14Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
6Brevene ble levert av budbringere som gikk fra by til by i Israel og Juda på befaling fra kongen og hans ledere. De sa: 'Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud. Da vil han også vende seg mot dere som er igjen fra bortføringen av Assyrias konger.'
15Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
17Men over Israels barn som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
26Som en tyv skammer seg når han blir tatt, slik skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter.
18Si til kongen og dronningen: Vær ydmyke, for kronen står nå ikke lenger på deres hoder, deres herlighet er borte.
26Jeroboam sa til sitt hjerte: 'Nå vil kongedømmet snart vende tilbake til Davids hus.'
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
11Herren sa til meg: "Det frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Judah."
15Judas menn løftet krigsropet, og da de gjorde det, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
11Likevel ydmyket noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon seg, og de kom til Jerusalem.
12Også i Juda hjalp Guds hånd dem med å gi dem ett hjerte slik at de kunne følge kongens og ledernes påbud, i henhold til Herrens ord.
22Men Guds ord kom til Semaja, Guds mann, og sa:
4Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er fortsatt en rest som har overlevd. Se, vi står her foran deg i vår skyld, for på grunn av det kan ingen stå framfor deg.
3Folket sendte bud etter Jeroboam og samlet seg for å møte Rehabeam og sa til ham:
35Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har tukta dem,
13Nå, se kongen som dere har valgt, som dere har bedt om. Herren har gitt dere denne kongen.
1Rehabeam dro til Sikem, fordi hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
24'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
8Nå tenker dere å gjøre motstand mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor mengde og har med dere gullkalver som Jeroboam laget til guder for dere.
1Se, en konge skal herske i rettferdighet, og lederne skal lede med rettskaffenhet.