Rehabeams frafall utløser Sjisjaks marsj mot Juda og Jerusalem
Da Rehabeams kongedømme var blitt grunnfestet og han var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
I det femte året av kong Rehabeams regjering dro Sjisjak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem fordi de hadde vært troløse mot Herren.
Med 1 200 vogner og 60 000 ryttere, og det var ikke tall på folket som kom med ham fra Egypt: libyere, sukkitter og kusjitter.
Han inntok de befestede byene i Juda og kom helt til Jerusalem.
Sjemajas budskap: ydmykelse gir skånsel, tjeneste under Sjisjak
Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Sjisjaks hånd.
Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke ødelegge dem, men vil gi dem en viss redning. Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
Men de skal være hans tjenere, så de kan kjenne forskjellen mellom å tjene meg og å tjene rikene i landene.
Sjisjak plyndrer tempel og palass; gullskjold erstattes med bronse
Sjisjak, kongen av Egypt, dro opp mot Jerusalem og tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens palass. Han tok alt; han tok også gullskjoldene som Salomo hadde laget.
Kong Rehabeam laget i stedet skjold av bronse og satte dem under tilsyn av lederne for livvaktene, de som voktet inngangen til kongens palass.
Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom vaktene og bar dem, og de brakte dem tilbake til vakthuset.
Vreden avtar; Rehabeams vurdering, kriger og død
Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, slik at det ikke ble fullstendig ødeleggelse. Også i Juda fantes det gode ting.
Kong Rehabeam styrket sin stilling i Jerusalem og regjerte. Rehabeam var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, byen som Herren hadde valgt ut blant alle Israels stammer for å sette sitt navn der. Hans mor het Na’ama; hun var ammonitten.
Han gjorde det som var ondt, for han hadde ikke vendt sitt hjerte til å søke Herren.
Det som ellers er å fortelle om Rehabeam, fra først til sist, er det ikke skrevet i profeten Sjemajas krønike og hos seeren Iddo, for slektsregistrene? Krigene mellom Rehabeam og Jeroboam varte alle dager.
Så la Rehabeam seg til hvile hos fedrene sine og ble gravlagt i Davidsbyen. Hans sønn Abia ble konge etter ham.