2 Samuelsbok 10:15
Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.
Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
When the Arameans saw that they had been defeated by Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Og der de Syrer saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da samledes de tilhobe.
And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
And when the Syrians saw that they were defeated before Israel, they gathered themselves together.
And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen.
Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen.
And when the Syrians{H758} saw{H7200} that they were put to the worse{H5062} before{H6440} Israel,{H3478} they gathered{H622} themselves together.{H3162}
And when the Syrians{H758} saw{H7200}{(H8799)} that they were smitten{H5062}{(H8738)} before{H6440} Israel{H3478}, they gathered{H622}{(H8735)} themselves together{H3162}.
And whan the Syrians sawe yt they were smytten before Israel, they came together.
And when the Aramites sawe that they were smitten before Israel, they gathered them together.
And whe the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered them together.
¶ And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
When the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And Aram seeth that it is smitten before Israel, and they are gathered together;
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And when the Aramaeans saw that Israel had overcome them, they got themselves together.
When the Syrians saw that they were defeated by Israel, they gathered themselves together.
When the Arameans realized that they had been defeated by Israel, they consolidated their forces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
15 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og trakk seg tilbake inn i byen. Joab dro deretter tilbake til Jerusalem.
16 Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne på den andre siden av elven, ledet av Sjofak, hærføreren til Hadadeser.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel og krysset Jordan. Han kom til dem og stilte opp til strid. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
18 Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte syv tusen av arameernes vognførere og førti tusen fotsoldater. Han drepte også Sjofak, hærføreren.
19 Da Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og gjorde ham til sin herre. Arameerne ønsket ikke lenger å hjelpe ammonittene.
16 Hadar-Eser sendte bud og hentet Arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, med Sjobak, hærføreren for Hadar-Esers styrker, som leder.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel. Han krysset Jordan og kom til Helam, og Arameerne stilte seg opp til kamp mot David og begynte å kjempe mot ham.
18 Men Arameerne flyktet for Israel. David drepte sju hundre av deres stridsvogner og førti tusen ryttere. Han slo også Sjobak, deres hærfører, som fikk sine endetider der.
19 Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
13 Så angrep Joab og folket som var med ham, Arameerne, og de flyktet for ham.
14 Da Ammonittene så at Arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og søkte tilflukt i byen. Joab snudde tilbake fra kampen mot Ammonittene og kom til Jerusalem.
6 Da Ammonittene innså at de hadde laget seg fiender hos David, sendte de bud og leide inn Arameerne fra Bet-Rehob og Arameerne fra Zoba, tjue tusen infanterister, samt kongen av Ma’aka med tusen soldater og mennene fra Tov, tolv tusen soldater.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de mektige krigerne.
8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved inngangen til byporten, mens Arameerne fra Zoba, Rehob, samt mennene fra Tov og Ma’aka, var spredt ute på markene.
9 Da Joab så at han hadde en fiendtlig front både foran og bak, valgte han ut de beste krigerne blant Israel og stilte dem opp mot Arameerne.
10 Da Joab så at slaget var i alvor både foran og bak, valgte han de mest kvalifiserte krigerne fra Israel og stilte dem opp mot arameerne.
25 Sett sammen en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettene, og helt sikkert vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på deres råd og gjorde slik.
26 Neste vår mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27 Israels barn ble mønstret, forsynte seg og dro ut for å møte dem. Israels barn slo leir motsatt dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele landet.
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Han hadde med seg tretti-to konger, hester og vogner. Han dro opp, inntok posisjon utenfor Samaria og angrep byen.
5 Så sendte Herren en frelser til Israel, og de ble frigjort fra syrernes hånd. Israels barn bodde igjen i sine telt som de hadde gjort før.
20 De hogg ned hver sin mann, og arameerne flyktet med israelittene etter seg. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
22 Da kom profeten til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg, vær på vakt og se hva du skal gjøre, for til våren kommer Arams konge tilbake for å angripe deg.»
23 Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene, derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, vil vi helt sikkert være sterkere enn dem.
5 I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'
29 De slo leir motsatt hverandre i sju dager. Den sjuende dagen begynte kampen, og Israels barn hogg ned hundre tusen fotfolk av arameerne på én dag.
30 Resten flyktet til byen Afek, men en mur falt over de tjuesju tusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet til byen og gjemte seg i et rom innenfor rommene.
8 Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne er på vei dit."
12 Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
30 Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
31 Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
32 Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
23 Så lagde kongen et stort måltid for dem, og de spiste og drakk. Deretter sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske røverflokker kom ikke mer inn i Israels land.
24 Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å omgripe Samaria.
32 Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
33 Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
15 De fulgte etter dem helt til Jordan og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbringerne kom tilbake og meldte det til kongen.
5 Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, men David drepte toogtyve tusen arameere.
24 Selv om arameernes hær var liten, lot Herren dem seire over en svært stor hær fordi Juda hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik dømte arameerne Joas.
5 Arameerne fra Damaskus kom for å støtte Hadad'ezer, kongen av Soba, men David beseiret dem og drepte tjueto tusen.
11 Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
11 Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
21 De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
12 Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.
15 Judas menn løftet krigsropet, og da de gjorde det, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
5 Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot-Gilead. I kampen ble Joram såret av arameerne.