1 Kongebok 20:25
Sett sammen en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettene, og helt sikkert vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på deres råd og gjorde slik.
Sett sammen en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettene, og helt sikkert vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på deres råd og gjorde slik.
Sett sammen en hær for deg lik den du mistet – hest for hest og vogn for vogn – så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de. Han hørte på dem og gjorde slik.
Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.
«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
Og tal en hær, som den hæren du mistet, hest for hest, og vogn for vogn; og vi vil kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem. Han lyttet til deres stemme og gjorde slik.
Og telle en hær til deg, som hæren du har tapt, hest for hest, og vogn for vogn: og vi vil kjempe mot dem på sletten, og vi skal være sterkere enn dem. Og han hørte på deres stemme og gjorde slik.
Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
Samle en hær lik den du mistet, med like mange hester og vogner, så skal vi kjempe mot dem på flat mark. Da vil vi sikkert overvinne dem.» Og han lyttet til deres råd og gjorde som de sa.
Du skal samle en hær, slik som den hæren du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og vi skal kjempe mot dem på sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem." Han fulgte rådet og gjorde slik.
Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.
Du skal samle en hær, slik som den hæren du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og vi skal kjempe mot dem på sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem." Han fulgte rådet og gjorde slik.
Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.
You must assemble an army like the one you lost, with horses and chariots like the ones before. Then we will fight them on the plains, and surely we will be stronger than they are." Ben-Hadad listened to their advice and did as they instructed.
Samle en hær som den du mistet, hester som de hestene du mistet og vogner som de vognene du mistet, og vi vil kjempe mot dem på slettene. Sannelig vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
Og tæl dig en Hær, som denne Hær var, som er falden for dig, og Heste som de Heste, og Vogne som de Vogne, og lad os stride imod dem paa det jævne (Land, hvad gjælder), om vi ikke skulle blive stærkere end de? og han adlød deres Røst og gjorde saa.
And number thee an army, like the army that thou hast lost, horse for horse, and chariot for chariot: and we will fight against them in the plain, and surely we shall be stronger than they. And he hearkened unto their voice, and did so.
Samle en hær lik den som du har tapt, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem. Han hørte på dem og gjorde slik.
And number an army like the army that you have lost, horse for horse, and chariot for chariot: and we will fight against them in the plain, and surely we shall be stronger than they. And he listened to their voice, and did so.
And number thee an army, like the army that thou hast lost, horse for horse, and chariot for chariot: and we will fight against them in the plain, and surely we shall be stronger than they. And he hearkened unto their voice, and did so.
og tell du en hær, som den hæren du har mistet, hest for hest, og vogn for vogn; så vil vi kjempe mot dem på sletten, og vi vil sikkert være sterkere enn de. Han fulgte deres råd og gjorde slik.
Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
Tel en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. La oss kjempe mot dem på slettene, og vi vil visstelig være sterkere enn de. Og han lyttet til dem, og gjorde slik.
Samle en hær som er lik den som ble ødelagt, hest for hest og vogn for vogn, så skal vi kjempe mot dem i lavlandet, og sikkert vil vi være sterkere enn de.' Han hørte på dem og gjorde slik.
and number{H4487} thee an army,{H2428} like the army{H2428} that thou hast lost,{H5307} horse{H5483} for horse,{H5483} and chariot{H7393} for chariot;{H7393} and we will fight{H3898} against{H854} them in the plain,{H4334} and surely we shall be stronger{H2388} than they. And he hearkened{H8085} unto their voice,{H6963} and did so.{H6213}
And number{H4487}{(H8799)} thee an army{H2428}, like the army{H2428} that thou hast lost{H5307}{(H8802)}, horse{H5483} for horse{H5483}, and chariot{H7393} for chariot{H7393}: and we will fight{H3898}{(H8735)} against{H854} them in the plain{H4334}, and surely we shall be stronger{H2388}{(H8799)} than they. And he hearkened{H8085}{(H8799)} unto their voice{H6963}, and did so{H6213}{(H8799)}.
and appoynte the an hoost as was that which thou hast lost, & horses & charettes as the other were, and let vs fight agaynst the in the plaine, and thou shalt se that we shal haue the victory. He cosented vnto their voyce, and dyd so.
And nomber thy selfe an armie, like the armie that thou hast lost, with such horses, & such charets, & we wil fight against them in the plaine, and doubtlesse we shall ouercome them: and he hearkened vnto their voyce, and did so.
And do thou number thee an hoast, lyke the hoast that thou hast lost, such horses and suche charets, and we will fight against them in the plaine, and thou shalt see vs get the better of the. And he hearkened vnto their voyce, and dyd euen so.
And number thee an army, like the army that thou hast lost, horse for horse, and chariot for chariot: and we will fight against them in the plain, [and] surely we shall be stronger than they. And he hearkened unto their voice, and did so.
and number you an army, like the army that you have lost, horse for horse, and chariot for chariot; and we will fight against them in the plain, and surely we shall be stronger than they. He listened to their voice, and did so.
and thou, number to thee a force as the force that is fallen from thee, and horse for horse, and chariot for chariot, and we fight with them in the plain; are we not stronger than they?' and he hearkeneth to their voice, and doth so.
and number thee an army, like the army that thou hast lost, horse for horse, and chariot for chariot; and we will fight against them in the plain, and surely we shall be stronger than they. And he hearkened unto their voice, and did so.
and number thee an army, like the army that thou hast lost, horse for horse, and chariot for chariot; and we will fight against them in the plain, and surely we shall be stronger than they. And he hearkened unto their voice, and did so.
And get together another army like the one which came to destruction, horse for horse, and carriage for carriage; and let us make war on them in the lowlands, and certainly we will be stronger than they. And he gave ear to what they said, and did so.
Muster an army, like the army that you have lost, horse for horse, and chariot for chariot. We will fight against them in the plain, and surely we will be stronger than them." He listened to their voice, and did so.
Muster an army like the one you lost, with the same number of horses and chariots. Then we will fight them in the plains; we will certainly overpower them.” He approved their plan and did as they advised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Neste vår mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27 Israels barn ble mønstret, forsynte seg og dro ut for å møte dem. Israels barn slo leir motsatt dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele landet.
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Han hadde med seg tretti-to konger, hester og vogner. Han dro opp, inntok posisjon utenfor Samaria og angrep byen.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, som var i byen.
12 Da Ben-Hadad hørte dette, var han og kongene midt i et drikkegilde i teltene sine. Han sa til sine tjenere: «Gjør klar!» Og de stilte opp mot byen.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
14 Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.»
15 Da mønstret Ahab tjenerne til provinsens ledere. De var to hundre og tretti-tre. Deretter mønstret han hele Israels folk, sju tusen i alt.
16 De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad fortsatt drakk seg full i teltene med de tretti-to kongene som hjalp ham.
17 Tjenerne til provinsens ledere gikk først ut. Ben-Hadad sendte ut speidere, og de meldte til ham: «Mennene kommer ut fra Samaria.»
18 Han sa: «Hvis de kommer for fred, ta dem levende, og hvis de kommer for å kjempe, ta dem også levende.»
19 Så dro lederne for provinsens soldater ut fra byen, mens hæren fulgte etter dem.
20 De hogg ned hver sin mann, og arameerne flyktet med israelittene etter seg. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
22 Da kom profeten til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg, vær på vakt og se hva du skal gjøre, for til våren kommer Arams konge tilbake for å angripe deg.»
23 Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene, derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, vil vi helt sikkert være sterkere enn dem.
24 Gjør derfor dette: Fjern kongene, hver fra sin plass, og sett militære kommandanter i deres sted.
29 De slo leir motsatt hverandre i sju dager. Den sjuende dagen begynte kampen, og Israels barn hogg ned hundre tusen fotfolk av arameerne på én dag.
30 Resten flyktet til byen Afek, men en mur falt over de tjuesju tusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet til byen og gjemte seg i et rom innenfor rommene.
31 Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
32 Så bandt de sekkestrie om midjene sine og tau rundt hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33 Mennene så dette som et positivt tegn og skyndte seg å omfavne ham, og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Han sa: «Gå og hent ham.» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.
34 Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan opprette basarer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det grunnlaget slipper jeg deg fri.» Så inngikk de en pakt, og Ahab lot ham dra.
16 Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne på den andre siden av elven, ledet av Sjofak, hærføreren til Hadadeser.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel og krysset Jordan. Han kom til dem og stilte opp til strid. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'
5 Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg dette budskapet og sa at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn.
6 Men i morgen, ved denne tid, vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal lete gjennom huset ditt og husene til dine tjenere. Alle verdisaker du har, skal de ta med seg.»
20 Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer. Han nederlagte Ijon, Dan, Abel-Bet-Ma'aka og hele Kinneret, samt hele Naftalis land.
31 Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
10 Ben-Hadad sendte nå dette budet til ham: «Måtte gudene gjøre med meg det samme de vil, og enda mer, hvis støvet fra Samaria kunne være nok til å fylle hendene på hele hæren som er med meg.»
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel. Han krysset Jordan og kom til Helam, og Arameerne stilte seg opp til kamp mot David og begynte å kjempe mot ham.
18 Men Arameerne flyktet for Israel. David drepte sju hundre av deres stridsvogner og førti tusen ryttere. Han slo også Sjobak, deres hærfører, som fikk sine endetider der.
19 Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
8 Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
30 Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
15 Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.
4 Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
24 Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å omgripe Samaria.
11 'Derfor råder jeg at alle israelittene fra Dan til Beersheba samles hos deg, som sanden ved sjøen i antall, og at du står klar til kamp.'
5 Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'
4 Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførere til Israels byer. De angrep Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka og alle de forsyningsbyene i Naftali.
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?" De svarte: "Dra opp, for Herren vil gi deg seieren."
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
13 En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
19 Da Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og gjorde ham til sin herre. Arameerne ønsket ikke lenger å hjelpe ammonittene.
5 Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot-Gilead. I kampen ble Joram såret av arameerne.
7 De leide tretti tusen vogner, i tillegg til at kongen av Maaka ankom med sitt folk, som slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg fra sine byer for å gå til kamp.
12 Han sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme til min hjelp. Hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.'