Ester 8:6
«For hvordan kan jeg være vitne til ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?»
«For hvordan kan jeg være vitne til ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
For hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg kunne se på ødeleggelsen av min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
For hvordan kan jeg bære å se det onde som skal komme over mitt folk? Og hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av mitt folk?
For hvordan kan jeg bære å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg bære å se undergangen til min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se ødeleggelsen av min slekt?
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
For how can I bear to see the disaster that will fall on my people? How can I endure the destruction of my kindred?
For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?
Thi hvorledes formaaer jeg at see paa det Onde, som skulde ramme mit Folk? og hvorledes formaaer jeg at see paa min Slægts Fordærvelse?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the dtruction of my kindred?
For hvordan kan jeg tåle å se ondskapen komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av min slekt?
For how can I endure to see the disaster that will come to my people? Or how can I endure to see the destruction of my family?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
For hvordan kan jeg utholde å se det onde som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde å se ødeleggelsen av mine slektninger?
hvordan kan jeg bære å se på det onde som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg bære å se på ødeleggelsen av min slekt?"
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?
For hvordan kan jeg utholde det onde som skal ramme mitt folk? Hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?
for how{H349} can I endure{H3201} to see{H7200} the evil{H7451} that shall come{H4672} unto my people?{H5971} or how{H349} can I endure{H3201} to see{H7200} the destruction{H13} of my kindred?{H4138}
For how{H349} can I endure{H3201}{(H8799)} to see{H7200}{(H8804)} the evil{H7451} that shall come{H4672}{(H8799)} unto my people{H5971}? or how{H349} can I endure{H3201}{(H8799)} to see{H7200}{(H8804)} the destruction{H13} of my kindred{H4138}?
For how can I se the euell that shal happe vnto my people? and how can I loke vpon the destruction of my kynred?
For how can I suffer and see the euil, that shall come vnto my people? Or howe can I suffer and see the destruction of my kinred?
For how can I suffer and see the euill that shall come vnto my people? or how can I beare and loke vpon the destruction of my kindred?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come to my people? or how can I endure to see the destruction of my relatives?
for how do I endure when I have looked on the evil that doth find my people? and how do I endure when I have looked on the destruction of my kindred?'
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
For how is it possible for me to see the evil which is to overtake my nation? how may I see the destruction of my people?
For how can I endure to see the evil that would come to my people? How can I endure to see the destruction of my relatives?"
For how can I watch the calamity that will befall my people, and how can I watch the destruction of my relatives?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2 Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Og Ester satte Mordokai over Hamans hus.
3 Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4 Kongen rakte ut gullstaven til Ester, og hun reiste seg og sto opp foran kongen.
5 Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
8 «Skriv nå om jødene som dere finner det for godt i kongens navn, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens segl kan ikke tilbakekalles.»
6 Han syntes det var for lite å rette seg bare mot Mordekai, fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kongeriket Ahasverus.
3 Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'
4 For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver, ville jeg ha vært stille, men fienden kan ikke kompensere for skaden han påfører kongen.
5 Kong Ahasverus svarte og spurte dronning Ester: 'Hvem er denne som har mot til å gjøre noe slikt?'
6 Ester sa: 'En fiende og motstander! Denne onde Haman!' Haman ble skremt av frykt foran kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i hagen. Haman ble igjen og ba dronning Ester om hjelp for sitt liv, for han innså at kongen allerede hadde bestemt hans skjebne.
8 Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.
9 Harbona, en av hoffmennene som tjente kongen, sa: 'Se, treet som Haman laget for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt.' Kongen sa: 'Heng ham på det treet.'
10 Så de hengte Haman på treet han hadde forberedt for Mordekai. Kongens vrede stilnet.
13 Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
24 For Haman, sønnen av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde planlagt å utrydde jødene. Han kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge og tilintetgjøre dem.
25 Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26 Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
11 I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
4 Kongen spurte: «Hvem er ute i gårdsplassen?» Haman var kommet til den ytre gårdsplassen i kongens hus for å be kongen om å henge opp Mordekai på galgen han hadde forberedt.
5 Kongens tjenere svarte ham: «Det er Haman som står i gårdsplassen.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6 Da Haman kom inn, spurte kongen ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte for seg selv: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13 Mordekai ga dem denne beskjeden tilbake til Ester: 'Ikke tro at du alene av alle jødene skal slippe unna fordi du er i kongens hus.'
14 For hvis du tier stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet, kanskje er det nettopp for en tid som denne at du har kommet til dronningens trone?
15 Da sendte Ester denne beskjeden tilbake til Mordekai:
16 Gå, samle alle jødene som bor i Sjusan, og hold en faste for meg. Spis ikke og drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker skal også faste på samme måte. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
8 Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredd blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er annerledes enn alle andre folks, og de følger ikke kongens lover. Det er ikke til nytte for kongen å la dem være.
9 Hvis det behager kongen, la det skrives ut en ordre om å ødelegge dem, og jeg vil gi ti tusen talenter sølv til kongens embetsmenn for å bringe dem til kongens skattkamre.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
8 Han ga også Hatak en kopi av den skriftlige ordren som var utstedt i Sjusan for å ødelegge dem, for å vise den til Ester og forklare henne situasjonen. Han ba henne om å gå inn til kongen og be ham om hjelp for sitt folk.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din forespørsel? Det skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Det skal bli oppfylt.
13 Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
8 Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å svare på min bønn, la kongen og Haman komme til det gjestebudet jeg skal forberede for dem i morgen. Da vil jeg gjøre som kongen har sagt.'
10 Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten som du har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port. Forsøm ingenting av det du har sagt.»
16 For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
12 Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, deprimert og med hodet dekket.
2 Jødene samlet seg i byene sine, i alle provinsene til kong Ahasverus, for å forsvare seg mot dem som ønsket å skade dem. Ingen kunne motstå dem, for frykten for dem hadde falt over alle folk.
11 Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
12 Kongens skrivere ble kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og landshøvdingene over hver enkelt provins, og til lederne i hvert folk, i hver provins med sitt eget skriftspråk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring.
13 Skrivelsene ble sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om å utrydde, drepe og ødelegge alle jøder, både unge og gamle, kvinner og barn, på én og samme dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre deres eiendommer.
4 Ester svarte: 'Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det viktige gjestebudet som jeg har forberedt for ham.'
11 Hver dag vandret Mordekai rundt i forgården til kvinnenes hus for å høre hvordan det stod til med Ester og hva som skjedde med henne.
31 for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
6 Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
3 Jeg svarte kongen: 'Må kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å se trist ut, når byen der mine forfedres graver ligger, er ødelagt, og portene deres er brent ned?'
13 En kopi av skrivelsen skulle kunngjøres som en lov i hver provins og bli gjort kjent for alle folkene, slik at jødene var forberedt til å ta hevn over sine fiender på denne dagen.