Esekiel 9:3
Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, og beveget seg til dørstokken. Han ropte til mannen kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhorn i beltet.
Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, og beveget seg til dørstokken. Han ropte til mannen kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhorn i beltet.
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Then the glory of the God of Israel went up from above the cherub, on which it had rested, and moved to the threshold of the temple. And he called to the man dressed in linen, who had the writing case at his waist.
Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
Og Herrens herlighet gikk opp fra kjeruben over hvilket den pleide å være, til terskelen av huset. Og han kalte på mannen kledd i linputer, som hadde skriverens blekkhorn ved hoftene.
Og Israels Guds Herlighed opløftedes fra (at være) over Cherub, over hvilken den var, til Husets Dørtærskel; og han kaldte ad den Mand, som var klædt i de Linklæder, som havde det Skriverredskab paa sine Lænder.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the cherub, where it had been, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, who had the writer's inkwell by his side;
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, hvor den var, til terskelen av tempelet, og han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet forlot kjeruben der den hadde vært, og gikk opp til terskelen av huset.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg fra kjerubene og stanset ved husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin, og som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
And the glory{H3519} of the God{H430} of Israel{H3478} was gone up{H5927} from the cherub,{H3742} whereupon it was, to the threshold{H4670} of the house:{H1004} and he called{H7121} to the man{H376} clothed{H3847} in linen,{H906} who had the writer's{H5608} inkhorn{H7083} by his side.{H4975}
And the glory{H3519} of the God{H430} of Israel{H3478} was gone up{H5927}{(H8738)} from the cherub{H3742}, whereupon he was, to the threshold{H4670} of the house{H1004}. And he called{H7121}{(H8799)} to the man{H376} clothed{H3847}{(H8803)} with linen{H906}, which had the writer's{H5608}{(H8802)} inkhorn{H7083} by his side{H4975};
for the glory of the LORDE was gone awaye from the Cherub, and was come downe to the thresholde of the house, & he called the ma, that had the lynnynge rayment vpon him, and the writers ynckhorne by his syde,
And the glorie of the God of Israel was gone vp from ye Cherub, whereupo he was and stoode on the doore of the house, and he called to the man clothed with linnen, which had the writers ynkhorne by his side.
And the glorie of the Lorde of Israel was gone from the Cherub whervpon it was, to the doore of the house: and he called to the man that had the lynnen rayment vpon hym, and the writers inckhorne by his syde,
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which [had] the writer's inkhorn by his side;
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the honour of the God of Israel hath gone up from off the cherub, on which it hath been, unto the threshold of the house.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the winged ones on which it was resting, to the doorstep of the house. And crying out to the man clothed in linen who had the writer's inkpot at his side,
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
Then the glory of the God of Israel went up from the cherub where it had rested to the threshold of the temple. He called to the man dressed in linen who had the writing kit at his side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Herrens herlighet gikk ut fra husets terskel og stod over kjerubene.
19 Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden foran øynene mine da de gikk ut, og hjulene fulgte dem. De stod ved inngangen til den østlige porten til Herrens hus, og Herrens herlighet var over dem.
20 Dette var den samme skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg visste at de var kjeruber.
1 Jeg så, og se, på himmelhvelvingen over kjerubene; det var noe som lignet på en safirsten, med et utseende som en trone som viste seg over dem.
2 Han sa til mannen kledd i lin: 'Gå mellom kjerubene og hjulene nedenfor, ta glødende kull fra stedet mellom dem, og spre det over byen.' Mannen gikk inn mens jeg så på.
3 Og kjerubene stod på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre gården.
4 Herrens herlighet løftet seg fra kjeruben til inngangen til huset, og huset ble fylt med skyen, mens gården strålte av Herrens herlighets lys.
5 Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som lyden av den Allmektige når han taler.
6 Da han befalte mannen kledd i lin, sa han: 'Ta ild fra hjulene, mellom kjerubene.' Mannen gikk inn og stod ved hjulet.
7 Kjeruben rakte ut hånden fra mellom kjerubene mot ilden som var der, tok den og la den i hendene på mannen kledd i lin. Han tok det og gikk ut.
8 Kjerubene hadde en form som liknet en menneskehånd under vingene sine.
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Herrens herlighet hvilte over dem.
23 Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stanset på fjellet øst for byen.
1 La de som styrer byen komme nær, og hver mann skal ha sine destruktive verktøy i hånden.
2 Og se, seks menn kom fra veien til den øvre porten som vender mot nord. Hver av dem hadde sine ødeleggende verktøy i hånden, og én av dem var kledd i lin og hadde skriverens blekkhorn i beltet. De gikk inn med hast og sto ved bronsealteret.
4 Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker i sorg og stønner over alle de grusomme handlingene som skjer der.
2 Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av hans stemme var som lyden av mange vann. Og jorden lyste opp av hans herlighet.
3 Det var som den visjonen jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og som den ved Kabar-elven. Da falt jeg ned på ansiktet mitt.
4 Og Herrens herlighet kom inn i tempelet gjennom porten som vender mot øst.
5 Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte tempelet.
6 Og jeg hørte noen tale til meg fra tempelet, mens en mann sto ved siden av meg.
1 I det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, satt jeg hjemme, mens Judas eldste satt foran meg. Da kom Herrens kraft over meg.
2 Jeg så noe som lignet et guddommelig vesen. Fra hoftene og ned så det ut som ild, og fra hoftene og opp liknet det noe strålende, som glitrende metall.
3 Han rakte ut en hånd og tok meg i håret. Ånden løftet meg mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syn til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender nordover. Der så jeg stedet for sjalusibilde som vekket Herrens sjalusi.
4 Og se, der var Herrens herlighet, slik som jeg hadde sett den tidligere.
12 Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en mektig lyd av et stort jordskjelv som sa: 'Velsignet er Herrens herlighet fra hans sted.'
22 Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg, gå ut i dalen, så skal jeg tale med deg der.'
23 Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herligheten jeg hadde sett ved Kebar-elven. Jeg falt på mitt ansikt ned.
24 Da kom Ånden inn i meg og satte meg opp på mine føtter. Han talte til meg og sa: 'Gå inn i ditt hus og lukk deg inne.'
4 Så førte han meg til nordporten, som vender mot huset. Og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
11 Mannen kledd i lin, som hadde skriverens blekkhorn i beltet, kom tilbake og meldte: Jeg har gjort som du befalte.
5 Jeg løftet øynene mine, og se, der stod en mann kledd i lin og med et belte av fint gull fra Ufas rundt livet.
1 Jeg så Herren stå nær alteret, og han sa: 'Slå toppene av søylene, så dørstokkene skjelver. Slå dem over hodene på alle, og de som overlever, vil jeg drepe med sverdet. Ingen skal flykte; ingen skal unnslippe.'
9 Han sa til meg: 'Gå inn og se de avskyelige handlingene de gjør her.'
3 De ropte til hverandre og sa: 'Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.'
4 Dørstokkene skalv ved stemmen til dem som ropte, og hele huset ble fylt av røyk.
7 Han sa til dem: Gjør helligdommen skitten, fyll forgårdene med de døde, gå ut! Så gikk de ut og drepte folk i byen.
8 Mens de slo dem, ble jeg stående helt alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot bakken og ropte: Å, suverene Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels gjenværende etterkommere mens du utøser din vrede over Jerusalem?
9 Han sa til meg: Israels og Judas synd er meget stor. Landet er fullt av vold, og byen er full av korrupsjon. For de har sagt: Herren har forlatt landet, og ingen ser Herren.
27 Fra midjen og oppover så det ut som skinnende metall, som et lukket hus med ild rundt seg. Fra midjen og nedover så jeg noe som så ut som ild, og et skinn som lyste rundt det.
3 Han førte meg dit, og se, der var en mann som fremsto som bronse, og han hadde en linjal og en måleredskap i hånden. Han stod ved porten.
10 Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus.
11 Prestene kunne ikke bli stående og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
14 Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
5 Da gikk engelen som talte med meg ut og sa til meg: 'Se nå opp og se hva som vil skje.'
15 Kjerubene løftet seg. Det var den samme skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
1 Det var i det året kong Uzziah døde, at jeg så Herren satt på en høy trone, og kanten av hans kappe fylte tempelet.
4 Jeg så, og se, en stormvind fra nord, en stor sky med flammende ild og et strålende lys rundt seg. Og fra dens midte kom det noe som lignet glødende metall fra ilden.
13 På denne måten strakte kjerubenes vinger seg ut over tyve alen. De sto på føttene, og ansiktene deres vendte innover mot det indre rommet.
17 Han sa til meg: 'Menneskesønn, har du sett dette? Er det ikke nok for Judas hus å begå disse avskyelige tingene de gjør her, samtidig som de fyller landet med vold og stadig provoserer meg? Se, de setter grenene til nesen.'