Hosea 2:16
Derfor skal jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
Derfor skal jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
Den dagen, sier Herren, skal du kalle meg «Min mann», og ikke lenger kalle meg «Min Baal».
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
Derfor, se, jeg vil lokke henne; jeg fører henne ut i ørkenen og taler til hennes hjerte.
Og det skal skje den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg 'Min mann', og du skal ikke lenger kalle meg 'Min Baal'.
Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg Ishi; og du skal ikke lenger kalle meg Baali.
Det skal skje den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg 'Min mann!' og ikke lenger kalle meg 'Min Baal'.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Og på den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Ishi; og ikke lenger kalle meg Baali.
På den dagen, sier HERREN, skal du kalle meg 'min mann' (Ishi) og aldri mer 'min Baal'.
Og på den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Ishi; og ikke lenger kalle meg Baali.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Therefore, behold, I will allure her, lead her into the wilderness, and speak tenderly to her.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til hennes hjerte.
Og det skal skee paa den samme Dag, siger Herren, da skal du kalde mig: Min Mand! og ikke ydermere kalde mig: Min Baal!
And it shall be at that day, saith the LORD, that tu shalt call me Ishi; and shalt call me no more Baali.
Og på den dagen, sier Herren, skal du kalle meg 'min mann' og ikke lenger 'min herre.'
And it shall be at that day, says the LORD, that you shall call me Ishi; and shall call me no more Baali.
And it shall be at that day, saith the LORD, that thou shalt call me Ishi; and shalt call me no more Baali.
På den dagen," sier Herren, "vil du kalle meg 'min mann,' og ikke lenger kalle meg 'min herre.'
På den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Min mann, og ikke lenger kalle meg Min herre.
På den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Ish, og ikke lenger kalle meg Baal.
Og på den dagen, sier Herren, skal du si til meg: Min mann; og du skal aldri mer kalle meg: Min Baal.
Then (saieth the LORDE) she shal saye vnto me: O my hou?bande, & shal call me nomore Baal:
And at that day, sayeth the Lord, thou shalt call me Ishi, and shalt call me no more Baali.
And at that day (saith the Lord) thou shalt call me, O my husbande, and shalt call me no more Baal.
And it shall be at that day, saith the LORD, [that] thou shalt call me Ishi; and shalt call me no more Baali.
It will be in that day," says Yahweh, "That you will call me 'my husband,' And no longer call me 'my master.'
And it hath come to pass, in that day, An affirmation of Jehovah, Thou dost call Me -- My husband, And dost not call Me any more -- My lord.
And it shall be at that day, saith Jehovah, that thou shalt call me Ishi, and shalt call me no more Baali.
And it shall be at that day, saith Jehovah, that thou shalt call me Ishi, and shalt call me no more Baali.
And in that day, says the Lord, you will say to me, Ishi; and you will never again give me the name of Baali;
It will be in that day," says Yahweh, "that you will call me 'my husband,' and no longer call me 'my master.'
“At that time,” declares the LORD,“you will call,‘My husband’; you will never again call me,‘My master.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Jeg vil gi henne vingårdene derfra og Akors dal til en håpens dør; der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som den dagen hun dro opp fra Egypt.
12Nå vil jeg avdekke hennes skjendighet for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
13Jeg vil gjøre slutt på all hennes glede, hennes høytider, hennes nymåner, hennes sabbater og alle hennes festdager.
14Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa: 'Dette er lønnen som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene på marken skal ete dem opp.
15Jeg vil hjemsøke henne for hennes Ba'als dager, da hun brente røkelse for dem, smykket seg med sine ringer og juveler og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier Herren.
4Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles øde. Men du skal kalles 'Min glede er i henne', og ditt land 'Den som er elsket'. For Herren gleder seg over deg, og ditt land skal ha sin ektemann.
5For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg, og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
19På den dagen vil jeg fjerne Ba'al-navnene fra hennes munn, og de skal ikke lenger nevnes ved navn.
20På den dagen vil jeg inngå en pakt for dem med dyrene på marken, fuglene under himmelen og krypene på jorden. Jeg vil knuse buer og sverd og krig fra landet og la dem bo i trygghet.
21Jeg vil trolove deg med meg for alltid; jeg vil trolove deg med rettferd og rett, med kjærlighet og medlidenhet.
5For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn; din gjenløser er Israels Hellige, han som skal kalles hele jordens Gud.
6Herren har kalt deg som en hustru forlatt og mismodig i ånden, som en ung hustru som ble forkastet, sier din Gud.
19Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
20Sannelig, som en hustru svikter sin følgesvenn, så har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
14Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres Herre. Jeg vil samle dere, én fra en by og to fra en familie, og føre dere til Sion.
6Jeg vil ikke ha medynk med barna hennes, for de er utuktige barn.
7For deres mor har drevet hor; hun som unnfikk dem har gjort seg skam. Hun sa: 'Jeg vil følge mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
8Derfor vil jeg gjerde veien hennes med tornebusker og bygge en mur foran henne, så hun ikke finner stiene sine.
9Hun skal forfølge sine elskere, men hun skal ikke nå dem; hun skal lete etter dem, men hun skal ikke finne dem. Da skal hun si: 'Jeg vil gå tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre da enn nå.'
10Hun forsto ikke at det var jeg som ga henne kornet, vinen og oljen, og som økte henne i sølv og gull, som de brukte for Ba'al.
20For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
23På den dagen skal det skje, sier Herren, at jeg vil svare, jeg vil svare himlene, og de skal svare jorden.
8Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket som tynger deg, og rive dine bånd i stykker.
3Og jeg sa til henne: ‘Du skal bo hos meg i mange dager. Du skal ikke drive hor, og du skal ikke tilhøre noen annen mann; og jeg vil også forplikte meg til deg i en ekte kontrakt.'
13Nå vil jeg bryte åket fra dine skuldre og knuse dine bånd.
14Herren har beordret om deg: Ingen skal nevne navnet ditt mer. Fra ditt gudshus vil jeg fjerne både statuer og bilder; jeg skal gjøre graven din klar, for du er verdiløs.
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
4Har du ikke kalt på meg: "Min Far, du er min ungdoms beskytter?"
5Den dagen vil jeg knuse Israels bue i Jisre’els dal.»
9Da sa Herren: «Gi ham navnet Lo-Ammi (ikke mitt folk), for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.»
1Så kom Herrens ord til meg og sa:
2Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.
1Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
2Judas barn og Israels barn skal samles og utpeke en leder, og de skal stige opp fra landet, for dagen for Jisre'el skal bli stor.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk,' og til søstrene deres: 'Min medynkede.'
22Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
4Jeg vil bygge deg opp igjen, og du skal bygges opp, jomfru Israel. Du skal igjen ta dine tamburiner og gå ut i glede.
14"Derfor, se, dager kommer," sier Herren, "da man ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av Egypt.'
61Da skal du huske dine veier og skamme deg, når du får dine eldre og yngre søstre. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.
62Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
8Da jeg gikk forbi deg igjen og så at du var moden for kjærlighet, bredte jeg kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
20På den dagen vil jeg kalle på min tjener, Eljakim, sønn av Hilkia.
2Jo mer jeg ropte på dem, desto mer valgte de å vende seg bort fra meg. De ofret til Baal, og brente røkelse til avgudsbilder.
13Men dere forlot Meg og tjente andre guder; derfor vil jeg ikke redde dere mer.
16Og hvis de virkelig lærer av mitt folks vei, slik at de sverger med mitt navn, 'Så sant Herren lever,' som de lærte mitt folk å sverge ved Baal, da skal de større ære blant mitt folk.
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,
11Rop høyt, Zion! Flykt, du som bor hos datteren av Babylon, for friheten er nær.
10I den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal dere kalle på hverandre under vintreet og fikentreet.