Hosea 2:1
Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
Si til deres brødre: «Ammi», og til deres søstre: «Ruhama».
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje: På stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det sies til dem: 'Den levende Guds barn'.
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på stedet hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", skal det sies til dem: "Den levende Guds barn."
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til brødrene deres: Ammi! Og til søstrene deres: Ruchama!
Og antallet av Israels barn skal være som sanden på havet, som ikke kan måles eller telles. Og på stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre: 'Ammi', og til dine søstre: 'Ruhamah'.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Og antallet av Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
The number of the Israelites will be like the sand of the sea, which cannot be measured or counted. In the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'Children of the living God.'
Og antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet som ikke kan måles eller telles. Og på det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Siger til eders Brødre: Ammi! og til eders Søstre: Rychama!
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ru-hamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Si til dine brødre, 'Mitt folk!' og til dine søstre, 'Min elskede!'
Si til dine brødre: Ammi, og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi, og til dine søstre, Ruhamah.
Tell youre brethren, that they are my people: and youre sisteren, that they haue optayned mercy.
Say vnto your brethren, Ammi, and to your sisters, Ruhamah,
Tell your brethren that they are my people, and your sisterne, that they haue obtayned mercy.
¶ Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!'{'Ammi' in Hebrew} And to your sisters, 'My loved one!'{'Ruhamah' in Hebrew}
`Say ye to your brethren -- Ammi, And to your sisters -- Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!' and to your sisters, 'My loved one!'
Then you will call your brother,“My People”(Ammi)! You will call your sister,“Pity”(Ruhamah)!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Judas barn og Israels barn skal samles og utpeke en leder, og de skal stige opp fra landet, for dagen for Jisre'el skal bli stor.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk,' og til søstrene deres: 'Min medynkede.'
4Anklag deres mor, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sitt utuktige liv fra sitt ansikt og sine ekteskapsbrudd fra mellom brystene hennes.
5Så jeg ikke avkler henne naken og stiller henne fram som den dagen hun ble født, gjør henne lik en ørken, lar henne bli som et tørt land og lar henne dø av tørst.
8Etter at Gomer hadde født Lo-Ruhamah, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.
9Da sa Herren: «Gi ham navnet Lo-Ammi (ikke mitt folk), for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.»
6Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
1Så kom Herrens ord til meg og sa:
2Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."
45Du er din mors datter som forakter sin mann og sine barn. Du er din søsters søster som foraktet sine menn og sine barn. Din mor var en hetitt, og din far var en amoritt.
46Din eldre søster er Samaria, hun og hennes døtre, som bor til venstre for deg. Din yngre søster, som bor til høyre for deg, er Sodoma og hennes døtre.
61Da skal du huske dine veier og skamme deg, når du får dine eldre og yngre søstre. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.
14Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres Herre. Jeg vil samle dere, én fra en by og to fra en familie, og føre dere til Sion.
1Kan en mann sende sin kone bort, og hun dra bort etter andre elskere? Kan han da bare overse henne og nekte at noe har skjedd? Ville ikke dette landet bli helt ødelagt? Likevel, selv etter at du har vært utro med mange elskere, sier Herren: "Kom tilbake til meg."
2Se opp mot høydene og merk deg stedene der du har vært utro, som en som ser på vakt i ørkenen. Du har gjort landet urent med ditt hor og din ondskap.
3Derfor ble regnet holdt tilbake, og det var ingen vekst. Du skammer deg, men ditt stivnede og hardhjertede sinn ignorerer dette.
23På den dagen skal det skje, sier Herren, at jeg vil svare, jeg vil svare himlene, og de skal svare jorden.
55Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vil vende tilbake til deres tidligere tilstand. Samaria og hennes døtre vil vende tilbake til deres tidligere tilstand. Og du og dine døtre vil vende tilbake til deres tidligere tilstand.
1Så sier Herren: Hvor er dokumentet om skilsmisse til deres mor, som jeg har sendt bort? Hvem har jeg solgt dere til blant mine kreditorer? Se, på grunn av deres synder ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slekter av Israels hus!
2Menneskesønn, det var to søstre, begge døtre av samme mor.
4De het Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster. De var mine, og de fødte sønner og døtre. Ohola er Samaria, og Oholiba er Jerusalem.
35Derfor, horkvinne, hør Herrens ord.
36Så sier Herren Gud: Fordi skam har blitt tømt ut og din nakenhet er blitt avslørt gjennom din utukt med dine elskere og alle dine avskyelige avguder, og fordi din barns blod ble gitt til dem,
19Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
20Sannelig, som en hustru svikter sin følgesvenn, så har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
6Herren har kalt deg som en hustru forlatt og mismodig i ånden, som en ung hustru som ble forkastet, sier din Gud.
7Og jeg sa: 'Etter alt dette vil hun vende tilbake til meg.' Men hun kom ikke tilbake, og enda mer overraskende var det at hennes troløse søster, Judah, så hva som skjedde.
8Og jeg så at fordi det frafalne Israel hadde drevet hor, måtte jeg sende henne bort med et skilsmissebrev. Men hennes troløse søster, Judah, var ikke redd; hun gikk også bort og begikk hor.
2Første gang Herren talte til Hosea, sa Herren til ham: «Gå og ta deg en kvinne av utroskap, og få barn med henne. For landet er utro mot Herren.»
14Dere spør: 'Hvorfor?' Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har vært troløs mot, selv om hun er din ledsager og pakts-hustru.
1Hør dette ordet som Herren har talt til dere, Israels barn, mot hele familien jeg førte opp fra Egypt,
16Derfor skal jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
22Og i all din avskyelighet og utukt husket du ikke de dagene da du var naken og uten klær, og lå i skitne blod.
15Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
3Og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Du kom fra Kanaans land; din far var amoritt og din mor hetitt.
11En mann har begått avskyeligheter med sin nabos hustru; en annen har gjort sin svigerdatter uren med større skam; en annen har krenket sin søsters ærbarhet, det vil si sin fars datter.
14Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa: 'Dette er lønnen som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene på marken skal ete dem opp.
13skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»
22'Forbannet er den som ligger med sin søster, sin fars eller mors datter.' Og hele folket skal si: 'Amen.'
1Ordet fra Herren kom til meg, og han sa:
51Samaria syndet ikke halvparten så mye som du. Du har begått mer avskyeligheter enn de, og har rettferdiggjort dine søstre ved alle de avskyeligheter du har gjort.
58Du må bære din utukt og dine avskyeligheter, sier Herren.
36Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Da forkynn for dem deres avskyelige gjerninger.
22Derfor, Oholiba, sier Herren Gud: Se, jeg vil egge dine elskere mot deg, de du har vendt deg bort fra i avsky, og jeg vil hente dem til deg fra alle kanter:
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som deres fedre gjorde, og drive utroskap etter deres avskyelige avguder?
23Hvordan kan du si: "Jeg er ikke forurenset, jeg har ikke fulgt Baalene?" Se din vei i dalen, merk hva du har gjort. Som en vill kamel springer du omkring, drevet av dine lyster.
31Så sier Herren Gud: Du skal drikke din søsters kopp, den som er dyp og vid; den skal bringe deg til latter og hån, og den rommer mye.
7Hvordan kan jeg tilgi deg dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke eksisterer. Jeg mettet dem, men de begikk utroskap og flokket seg i horhusene.