Hosea 1:6
Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Han sa: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil ikke tilgi dem mer.
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil ta dem helt bort.
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall hennes navn Loruhamah, for jeg vil ikke ha mer medfølelse mot huset til Israel; jeg vil ta bort dem.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger ha medfølelse med Israels hus, men jeg vil tilgi dem i sin tid.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: "Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels hus, jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble så gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Loruhamah, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil fullstendig fjerne dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
Then she conceived again and gave birth to a daughter. And the LORD said to him, "Call her Lo-Ruhamah (Not Pitied), for I will no longer show compassion to the house of Israel, that I should ever forgive them."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels folk, men tilgi dem uten nåde.»
Og hun undfangede atter og fødte en Datter, og han sagde til ham: Kald hendes Navn Lo-Rychama; thi jeg vil ikke ydermere forbarme mig over Israels Huus, dog jeg vil i sin Tid vist tilgive dem.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more have mercy upon the use of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
And she conceived again and bore a daughter. And God said to him, Call her name Lo-Ruhamah, for I will no longer have mercy on the house of Israel, but I will utterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: "Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, så jeg tilgir dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: 'Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke ha nåde med Israels hus lenger, jeg vil ta dem helt bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Herren sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, så jeg på noen måte skulle tilgi dem.
Etter dette fødte hun en datter. Og Herren sa: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg skal ikke lenger vise Israel nåde og tilgi dem.
And she conceived again,{H2029} and bare{H3205} a daughter.{H1323} And [Jehovah] said{H559} unto him, Call{H7121} her name{H8034} Lo-ruhamah;{H3819} for I will no more{H3254} have mercy{H7355} upon the house{H1004} of Israel,{H3478} that I should{H5375} in any wise pardon{H5375} them.
And she conceived again{H2029}{(H8799)}, and bare{H3205}{(H8799)} a daughter{H1323}. And God said{H559}{(H8799)} unto him, Call{H7121}{(H8798)} her name{H8034} Loruhamah{H3819}{(H8795)}: for I will no more{H3254}{(H8686)} have mercy{H7355}{(H8762)} upon the house{H1004} of Israel{H3478}; but I will utterly{H5375}{(H8800)} take them away{H5375}{(H8799)}.
She conceaued yet agayne, and bare a doughter. And he sayde vnto him: Call hir name Loruhama (that is, not opteyninge mercy) ofr I wil haue no pyte vpon the house of Israel, but forget them, and put them clene out of remembraunce.
She conceiued yet againe, & bare a daughter, and God saide vnto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more haue pitie vpon the house of Israel: but I wil vtterly take them away.
And she conceaued agayne, and bare a daughter: and the Lorde sayde vnto hym, Call her name Loruhamah that is, not obtayning mercy for I wyll no more haue pitie vpon the house of Israel, but I wyll vtterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And [God] said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah{Lo-Ruhamah means "not loved."}; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
And she conceiveth again, and beareth a daughter, and He saith to him, `Call her name Lo-Ruhamah, for I add no more to pity the house of Israel, for I do utterly take them away;
And she conceived again, and bare a daughter. And `Jehovah' said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And she conceived again, and bare a daughter. And [Jehovah] said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And after that she gave birth to a daughter. And the Lord said, Give her the name Lo-ruhamah; for I will not again have mercy on Israel, to give them forgiveness.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
She conceived again and gave birth to a daughter. Then the LORD said to him,“Name her‘No Pity’(Lo-Ruhamah) because I will no longer have pity on the nation of Israel. For I will certainly not forgive their guilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men Judas folk vil jeg vise medfølelse. Jeg vil redde dem ved Herren deres Gud, ikke ved bue, sverd eller krig, ikke ved hester og ryttere.»
8 Etter at Gomer hadde født Lo-Ruhamah, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.
9 Da sa Herren: «Gi ham navnet Lo-Ammi (ikke mitt folk), for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.»
3 Så gikk Hosea og tok Gomer, datteren til Diblaim, til kone. Hun ble gravid og fødte ham en sønn.
4 Da sa Herren til ham: «Gi ham navnet Jisre’el, for kort tid fra nå vil jeg straffe Jehus hus for blodbadet i Jisre’el, og jeg vil gjøre ende på kongedømmet i Israel.»
5 Den dagen vil jeg knuse Israels bue i Jisre’els dal.»
1 Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
2 Judas barn og Israels barn skal samles og utpeke en leder, og de skal stige opp fra landet, for dagen for Jisre'el skal bli stor.
3 Si til brødrene deres: 'Mitt folk,' og til søstrene deres: 'Min medynkede.'
4 Anklag deres mor, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sitt utuktige liv fra sitt ansikt og sine ekteskapsbrudd fra mellom brystene hennes.
5 Så jeg ikke avkler henne naken og stiller henne fram som den dagen hun ble født, gjør henne lik en ørken, lar henne bli som et tørt land og lar henne dø av tørst.
6 Jeg vil ikke ha medynk med barna hennes, for de er utuktige barn.
3 Jeg nærmet meg profetinnen, og hun ble gravid og fødte en sønn. Herren sa til meg: Kall ham 'Måher Shalal Hashbaz.'
4 For før gutten kan si 'min far' og 'min mor', skal gevinstene fra Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort foran Assyriens konge.
23 På den dagen skal det skje, sier Herren, at jeg vil svare, jeg vil svare himlene, og de skal svare jorden.
3 For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og fedrene som avler dem her:
34 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn, og hun sa: Nå, endelig, vil min mann knytte seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte hun ham Levi.
35 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn, og hun sa: Nå vil jeg prise HERREN. Derfor kalte hun ham Juda. Og etter dette sluttet hun å føde.
20 Er ikke Efraim min elskede sønn, mitt kjære barn? For hver gang jeg nevner ham, husker jeg ham mer og mer. Derfor bruser mitt hjerte for ham. Jeg vil vise barmhjertighet mot ham, sier Herren.
13 skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»
1 Hør dette ordet jeg bringer til dere, en klage over Israels hus.
2 Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
6 Jeg vil styrke Judas hus og redde Josefs hus. Jeg vil føre dem tilbake fordi jeg har omsorg for dem. De skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud og vil svare dem.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn. Rakel sa: 'Gud har fjernet min skam.'
15 Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
19 Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
20 Sannelig, som en hustru svikter sin følgesvenn, så har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
9 Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
6 For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi mennesket til hans nabo og til hans konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde noen fra dem.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse; de vil miste det dyrebareste. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem.
13 Derfor sier Herren: Spør nå blant nasjonene, hvem har hørt noe lignende? Israel, som jomfru, har gjort noe forferdelig.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma? Hvordan kan jeg behandle deg som Seboim? Mitt hjerte snur seg i meg, og all min medlidenhet våkner.
6 Herren har kalt deg som en hustru forlatt og mismodig i ånden, som en ung hustru som ble forkastet, sier din Gud.
3 Han skal stå og vokte sin hjord med Herrens kraft, i majestetisk navn fra Herren, sin Gud. Og de skal bo trygt, for han skal bli stor inntil jordens ender.
3 Hun ble gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Er.
21 Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Æren er borte fra Israel,» fordi Guds ark var tatt og på grunn av hennes svigerfar og ektemann.
6 Herren angret også på dette. 'Dette vil heller ikke skje,' sa Herren Gud.
18 Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
7 Og jeg sa: 'Etter alt dette vil hun vende tilbake til meg.' Men hun kom ikke tilbake, og enda mer overraskende var det at hennes troløse søster, Judah, så hva som skjedde.
17 Jeg vil gi henne vingårdene derfra og Akors dal til en håpens dør; der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som den dagen hun dro opp fra Egypt.
22 Hvor lenge vil du vike av, du som vender deg bort? For Herren har skapt noe nytt på jorden - en kvinne skal omgi en mann.
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
45 Du er din mors datter som forakter sin mann og sine barn. Du er din søsters søster som foraktet sine menn og sine barn. Din mor var en hetitt, og din far var en amoritt.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
16 Herrens ord kom til meg, og han sa:
12 Gå og rop disse ordene mot nord og si: "Vend tilbake, frafalne Israel," sier Herren. "Jeg vil ikke kaste min vrede over deg, for jeg er nådig," sier Herren. "Jeg vil ikke holde nag for alltid."