Jeremia 46:12
Folkeslagene har hørt om din skam, og ditt rop fyller landet. Krigeren snubler over sin neste, og de faller begge ned.
Folkeslagene har hørt om din skam, og ditt rop fyller landet. Krigeren snubler over sin neste, og de faller begge ned.
Folkeslagene har hørt om din skam, og ropet ditt har fylt landet. For den mektige snublet mot den mektige, de falt begge sammen.
Folkene har hørt din skam, og ditt skrik har fylt landet. For helt har snublet mot helt; begge er de falt sammen.
Folkene har hørt din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For helt har støtt mot helt; sammen falt de begge.
Folkeslagene har hørt om din skam, og ditt skrik har fylt landet. For den mektige har snublet over den mektige, begge har falt sammen.
Folkeslagene har hørt om din skam, og ditt rop har fylt landet; for de sterke har snublet mot de sterke, og de har begge falt sammen.
Nasjonene har hørt din skam, og ditt klagerop har fylt landet. For den ene styrter den andre, og de faller begge sammen.
Folkene har hørt din skam, og landet er fylt med ditt skrik. For den ene soldaten har falt over den andre, og begge har falt sammen.
Folkene har hørt om din skam, og ditt skrik har fylt landet, for en mektig mann har snublet mot en annen, og de har falt begge to.
The nations have heard of your shame; the earth is filled with your cry. One warrior stumbles over another; both fall together.
Folkeslagene har hørt om din skam, og din klagesang har fylt landet; for den mektige har snublet over den mektige, og de er begge falt.
Folkene har hørt om din skam, og ditt skrik har fylt landet, for en mektig mann har snublet mot en annen, og de har falt begge to.
Folkeslagene har hørt om din skam, og din rop har fylt landet. For kriger mot kriger har snublet, sammen har begge falt.
Folkene har hørt din vanære, ditt skrik fyller landet. For kriger bryter sammen mot kriger, og de faller begge sammen.
Hedningerne hørte din Skam, og dit Klagemaal fyldte Landet; thi de stødte sig, en Vældig paa en Vældig, de faldt begge tillige.
The nations have heard of thy shame, and thy cry hath filled the land: for the mighty man hath stumbled against the mighty, and they are fallen both together.
Folkene har hørt om din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For en mektig har snublet mot en annen, og begge har falt sammen.
The nations have heard of your shame, and your cry has filled the land: for the mighty man has stumbled against the mighty, and they have both fallen together.
The nations have heard of thy shame, and thy cry hath filled the land: for the mighty man hath stumbled against the mighty, and they are fallen both together.
Folkene har hørt om din skam, og jorden er full av ditt rop; for de mektige har snublet mot de mektige, de har falt begge sammen.
Folkene har hørt din skam, og ropet ditt har fylt landet, for de mektige snublet mot de mektige, sammen falt de begge.
Folkene har hørt om din skam, og jorden er full av ditt skrik; for de mektige har snublet mot de mektige, de har begge falt sammen.
Din skam har nådd nasjonenes ører, og jorden er full av ditt rop: for den sterke mann faller mot den sterke, de har gått ned sammen.
The nations{H1471} have heard{H8085} of thy shame,{H7036} and the earth{H776} is full of thy cry;{H6682} for the mighty{H1368} man{H1368} hath stumbled{H3782} against the mighty,{H1368} they are fallen{H5307} both{H8147} of them together.{H3162}
The nations{H1471} have heard{H8085}{(H8804)} of thy shame{H7036}, and thy cry{H6682} hath filled{H4390}{(H8804)} the land{H776}: for the mighty man{H1368} hath stumbled{H3782}{(H8804)} against the mighty{H1368}, and they are fallen{H5307}{(H8804)} both{H8147} together{H3162}.
The Heithen shall heare off thy shame, and the londe shalbe full of thy confucion: for one stronge man shall stomble vpon another, how then shulde they not fall both together?
The nations haue heard of thy shame, and thy crie hath filled the lande: for the strong hath stumbled against the strong and they are fallen both together.
The heathen haue hearde of thy shame, and the lande is full of thy confusion, for one strong man did stumble vpon another, and they are fallen both together.
¶ The nations have heard of thy shame, and thy cry hath filled the land: for the mighty man hath stumbled against the mighty, [and] they are fallen both together.
The nations have heard of your shame, and the earth is full of your cry; for the mighty man has stumbled against the mighty, they are fallen both of them together.
Nations have heard of thy shame, And thy cry hath filled the land, For the mighty on the mighty did stumble, Together they have fallen -- both of them!'
The nations have heard of thy shame, and the earth is full of thy cry; for the mighty man hath stumbled against the mighty, they are fallen both of them together.
The nations have heard of thy shame, and the earth is full of thy cry; for the mighty man hath stumbled against the mighty, they are fallen both of them together.
Your shame has come to the ears of the nations, and the earth is full of your cry: for the strong man is falling against the strong, they have come down together.
The nations have heard of your shame, and the earth is full of your cry; for the mighty man has stumbled against the mighty, they are fallen both of them together.
The nations have heard of your shameful defeat. Your cries of distress fill the earth. One soldier has stumbled over another and both of them have fallen down defeated.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Dette ordet talte Herren til profeten Jeremia om Nebukadnesar, Babels konge, som skulle komme for å slå landet Egypt.
14 Fortell det i Egypt, kunngjør det i Migdol, kunngjør det i Nof og Tafnes. Si: 'Stå sammen og gjør dere klare, for sverdet er i ferd med å fortære dere.'
15 Hvorfor er dine mektige menn styrtet? De står ikke lenger oppreiste, fordi Herren har kastet dem ned.
16 Det er mange som snubler; en mann faller over sin neste, og de sier: 'Reis deg! La oss vende tilbake til vårt folk og vårt hjemland, bort fra det ødeleggende sverdet.'
18 Menneskesønn, jamre over folkemengden i Egypt, og send henne ned—henne og de mektige nasjonene—til jordens dyp, sammen med de som går ned i graven.
46 Jorden skjelver ved lyden av Babylons fall og skriket høres blant folkene.
10 Mange folkeslag skal bli forferdet over deg, og deres konger skal skjelve av frykt for deg når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve i frykt, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.
11 For så sier Herren Gud: 'Babylons konge, ditt sverd av straff, skal komme over deg.'
12 Jeg vil la massene dine falle for de sterke krigernes sverd, for de brutale nasjonenes krigere. De skal plyndre Egypts stolthet, og hele folket hennes skal bli ødelagt.
4 Sverdet skal komme over Egypt, og Kush skal skjelve av frykt når de faller i Egypt. Dets overflod skal bli tatt, og dets grunnvoller skal rives ned.
5 Kush, Put og Lud, alle folkeslagene, og Kub samt alle som bor i deres forbund, skal også falle for sverdet sammen med dem. Sela.
6 Så sier Herren: De som støtter Egypt, skal falle, og dens stolte makt skal bli knust; fra Migdol til Syene skal de falle for sverdet — så sier Herren Gud.
7 De skal bli øde blant de forlatte landene, og byene deres skal ligge blant de ødelagte byene.
11 Gå opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts datter. Du bruker forgjeves mange legemidler; for det finnes ingen helbredelse for deg.
16 Dette er en klagesang, og folkenes kvinner skal synge den. De skal sørge over Egypt og hele folket hennes, sier Herren Gud.
10 Så sier Herren Gud: Jeg vil knuse Egypts makt ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11 Han og hans folk, de mest brutale av nasjoner, skal bli ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med falne.
24 Egypts datter er blitt skamfert; hun er overgitt i hendene på et folkeslag fra nord.
19 Gjør deg klar til fangenskap, du som bor, Egyptens datter, for Nof skal bli en ørken, ødelagt og uten innbyggere.
20 Egypt er en vakker kalv, men ødeleggelsen kommer fra nord.
21 Også hennes leiesoldater er som feite kalver, for de snur og flykter sammen, de står ikke imot, for ulykkens dag kommer over dem, straffens tid.
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
17 De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
18 Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
2 Om Egypt: Mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som lå ved elven Eufrat i Karkemish, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i Jojakims fjerde år, sønnen av Josjia, kongen av Juda.
2 De drar til Egypt uten å ha søkt min veiledning for å søke ly hos Farao og skyggen av Egypt.
3 Derfor skal Faraos beskyttelse bli som skam for dere, og tilflukten i Egypts skygge skal føre til vanære.
22 Det er lyden av krig i landet og en stor ødeleggelse.
23 Hvordan er den mektige hammeren i hele jorden blitt knust og ødelagt! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene!
49 Babylon må falle på grunn av Israels falne, akkurat som Babylons falne har falt over hele jorden.
8 Plutselig har Babylon falt og blitt knust. Jamre over henne! Ta balsam for hennes sår; kanskje kan hun helbredes.
15 Rop mot henne fra alle kanter, for hun har overgitt seg; hennes bastioner har falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn; ta hevn på henne slik hun har gjort.
3 For egypterne er mennesker, ikke Gud; deres hester er kjøtt, ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, vil både hjelperen snuble og den som får hjelp, falle. De skal alle sammen gå til grunne.
12 Jeg skal ta restene av Juda, de som satte sitt ansikt mot å gå til Egypt for å bosette seg der. De skal alle omkomme i Egypt; de skal falle ved sverdet og gjennom hungersnød. Fra den minste til den største, skal de dø ved sverdet og hungersnøden. De skal bli til en forbannelse, forferdelse, hån og vanære.
19 Det finnes ingen lindring for ditt knusende nederlag; ditt dødelige sår. Alle som hører om deg, klapper i hendene over deg. Hvem har ikke blitt rammet av din konstante ondskap?
8 Egypt stiger opp som Nilen, som elver som bruser. Han sier: 'Jeg vil stige opp og dekke landet; jeg vil ødelegge byen og dens innbyggere.'
16 Også barn av Nofis og Tahpanhes vil ta fra deg din krone og ære.
7 Hjelpen fra Egypt er forgjeves og til ingen nytte; derfor kaller jeg dette landet: "Rahab, den maktesløse."
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i kampen.
18 Hvem kan sammenlignes med deg i herlighet og storhet blant Edens trær? Du skal bli ført ned til jordens dyp, sammen med Edens trær. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans folkeskarer, sier Herren Gud.
2 Jeg vil sette egypterne opp mot hverandre, og de skal kjempe, hver mot sin bror og hver mot sin nabo, by mot by og rike mot rike.
30 De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
17 Juda land skal være en frykt for Egypt; hver gang noen nevner det for dem, skal de bli redde, på grunn av den beslutningen som Herren, hærskarenes Gud, har gjort mot dem.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren.
19 'Din prakt, Israel, er falt på dine høye steder. Hvordan har heltene falt!'
41 Hvordan er Sheshakh tatt og verden prisgitt! Hvordan har Babylon blitt en frykt blandt nasjonene!
21 Jordens drønning har fått jorden til å skake. Deres roping har blitt hørt til Rødehavet.
12 De skammer seg fordi de har gjort avskyelige ting. De vet ikke engang hva skam er, de vet ikke hvordan det er å bli ydmyket. Derfor skal de falle sammen med dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
2 De bøyer seg og går på kne; de kan ikke redde seg selv, og deres sjel er blitt fanget.