Dommernes bok 20:38
Israelittene hadde blitt enige med bakholdet om at de skulle sende opp et signal med tykk røyk fra byen.
Israelittene hadde blitt enige med bakholdet om at de skulle sende opp et signal med tykk røyk fra byen.
Det var et avtalt tegn mellom israelittene og bakholdet at de skulle la en stor flamme med røyk stige opp fra byen.
Det var avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdet: Når de sendte opp en røyksøyle fra byen,
Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsmennene, at de skulle få en stor røyksøyle til å stige opp fra byen.
Det var nå et bestemt tegn mellom mennene i Israel og de som ventet, at de skulle lage en stor ild med røyk som skulle stige opp fra byen.
Israels menn hadde avtalt et tegn med bakholdet, å la mye røk stige opp fra byen.
Avtalen var at Israels menn med bakholdet skulle sende opp et stort røyktegn fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Det var et forhåndsavtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene: at de skulle få en stor ildsøyle med røyk til å stige opp fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Bakholdet skulle gi et tegn for Israels menn ved å sende opp en røyksøyle fra byen.
The appointed signal between the men of Israel and the ambush was to send up a great column of smoke from the city.
Nå hadde Israels menn avtalt med bakholdsmennene at de skulle få et signal ved å la en stor røyksøyle stige opp fra byen.
Og de Mænd af Israel havde (sat) en bestemt Tid med Bagholdet, (nemlig) naar de lode megen (og) høi Røg opgaae af Staden.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakholdet, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the ambushers, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle få store røkskyer til å stige opp fra byen.
Det var avtalt et tegn mellom Israels menn og bakholdet om å få til å stige en stor sky av røyk fra byen.
Nå var det bestemt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene at de skulle få en stor røyksky til å stige opp fra byen.
Nå var tegnet mellom Israels menn og dem som gjorde overraskelsesangrepet, at når de sendte opp en søyle av røyk fra byen,
They were appoynted betwene them selues the men of Israel and the hynder watch, to fall vpon them with the swerde, whan the smoke of the cite arose.
Also the men of Israel had appoynted a certaine time with the ambushmentes, that they should make a great flame and smoke rise vp out of the citie.
And an appoyntment had the men of Israel from the lyers in wayt, that they should make a great flambe and smoke ryse vp out of the citie.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
And there was the appointed sign to the men of Israel with the ambush -- their causing to go up a great volume of smoke from the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the sign fixed between the men of Israel and those making the surprise attack was that when they made a pillar of smoke go up from the town,
Now the appointed sign between the men of Israel and the ambushers was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
The Israelites and the men hiding in ambush had arranged a signal. When the men hiding in ambush sent up a smoke signal from the city,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'
40Men røyksignalet begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk, og Benjamin så seg tilbake, og se, hele byen steg opp til himlene i røyk.
41Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem.
42De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.
43De angrep Benjamin hardt og jagde dem; de tråkket dem ned, helt til øst for Gibea.
44Tilsammen falt atten tusen menn av Benjamin, alle modige krigere.
45Resten ventet og flyktet til ørkenen mot Rimmons klippe. De plukket av fem tusen menn langs veiene, og så fulgte de dem helt til Gidom og drepte to tusen av dem.
29Så satte Israel ut soldater i bakhold rundt Gibea.
30På den tredje dagen dro Israel opp mot Benjamins barn og stilte seg til kamp ved Gibea som tidligere.
31Men Benjamin sa: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'
32Da sa Benjamins barn: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'
33Alle Israels menn reiste seg fra stedene sine og stilte opp i Baaltamar; og de som lå i bakhold, sprang fram fra sin plass vest for Gibea.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Benjamin visste ikke at ulykken var så nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte tjuefem tusen etthundre av Benjamin den dagen, alle væpnede menn.
36Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
37De menn som var i bakhold, skyndte seg, stormet fram mot Gibea, og trengte inn i byen. De drepte innbyggerne med sverd.
17Israels menn, unntatt Benjamin, mønstret fire hundre tusen væpnede menn; de var alle krigere.
18Så dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra opp først for å kjempe mot Benjamin?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'
19Neste morgen dro israelittene ut og slo leir ved Gibea.
20Israelittene angrep Benjamin-stammen og stilte seg til kamp ved Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjuefire tusen israelitter i kampen.
9'Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd om byen.'
10'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'
11Så samlet alle israelittene seg mot byen, forent som én mann.
12Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'
13'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'
14Da samlet Benjamin sine menn fra byene til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.
15Den dagen stilte Benjamin ut tjueseks tusen væpnede menn fra byene, i tillegg til syv hundre utvalgte menn fra Gibea.
47Seks hundre menn vendte om og flyktet til ørkenen mot Rimmons klippe og ble der i fire måneder.
48Israelittene vendte deretter tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverd, mennene i byene, dyrene og alt de fant. Også byene de fant, satte de i brann.
19Straks sprang mennene i bakholdet ut fra stedet de hadde gjemt seg. De løp frem og inntok byen og satte den raskt i brann.
20Innbyggerne i Ai snudde seg og så røken stige opp fra byen mot himmelen, og de hadde ingen muligheter til å flykte. Israelittene som hadde flyktet mot ørkenen, snudde seg nå mot forfølgerne.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen og at røken steg opp fra den, snudde de seg og angrep innbyggerne i Ai.
23Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'
24Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.
25Benjamin kom også ut den andre dagen og drepte flere israelitter, denne gangen atten tusen menn, alle væpnede soldater.
20De ga benjaminittene klare instruksjoner og sa: 'Gå og vent på innbyggerne i vingårdene.'
32Reis deg nå om natten med ditt folk og legg deg i bakhold på marken.
3Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'
16Vaktene til Saul i Gibea av Benjamin så at folkemengden spredte seg og løp hit og dit.
1Flykt, dere Benjamin-sønner, fra Jerusalem! Blås i hornet fra Tekoa, og løft opp et varselsignal over Bet-Kerem. For store ødeleggelser truer fra nord, og en stor ruin nærmer seg.
8Blås i hornet i Gibea, tut i trompeten i Rama! Rop høyt i Bet-Aven: 'Benjamin, kom hit!'
7Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.
16Men, om kvelden kom en eldre mann inn fra sitt arbeid på marken. Han kom fra Efraim-fjellene og bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
8Når dere har erobret byen, skal dere sette den i brann, slik Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere ordre.»
12Josva valgte ut omtrent fem tusen mann og plasserte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
43Abimelek tok sine menn, delte dem i tre flokker og la seg i bakhold på marken. Da han så at folket kom ut av byen, reiste han seg mot dem og angrep dem.
9Fra Gibeas dager har Israel syndet, og der har de vært sta i sine veier. I Gibeas krig vil de ikke seire, for deres synder har blusset opp som hindringer.
5'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'
14Da kongen av Ai så dette, rykket han og folket hans hastig ut tidlig om morgenen for å møte Israel i kamp ved det bestemte stedet foran ørkenen. Men han visste ikke at et bakhold ventet på ham bak i byen.