Dommernes bok 5:7
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Village life in Israel ceased, ceased until I, Deborah, arose, a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel.
Der fattedes Landsbyer i Israel, de fattedes, indtil jeg, Debora, kom op, indtil jeg opkom, en Moder i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until I, Deborah, arose, that I arose a mother in Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyene opphørte i Israel - de opphørte, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
The rulers{H6520} ceased{H2308} in Israel,{H3478} they ceased,{H2308} Until that I Deborah{H1683} arose,{H6965} That I arose{H6965} a mother{H517} in Israel.{H3478}
The inhabitants of the villages{H6520} ceased{H2308}{(H8804)}, they ceased{H2308}{(H8804)} in Israel{H3478}, until that I Deborah{H1683} arose{H6965}{(H8804)}, that I arose{H6965}{(H8804)} a mother{H517} in Israel{H3478}.
There was scarcenesse, there was scarcenesse of housbande men in Israel, vntyll I Debbora came vp, vntyll I came vp a mother in Israel.
The townes were not inhabited: they decayed, I say, in Israel, vntill I Deborah came vp, which rose vp a mother in Israel.
The inhabitants of the townes were gone, they were gone in Israel, vntyll I Debora came vp, which came vp a mother in Israel.
[The inhabitants of] the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Villages ceased in Israel -- they ceased, Till that I arose -- Deborah, That I arose, a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Country towns were no more in Israel, *** were no more, till you, Deborah, came up, till you came up as a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel. They ceased until I, Deborah, arose; Until I arose a mother in Israel.
Warriors were scarce, they were scarce in Israel, until you arose, Deborah, until you arose as a motherly protector in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge.
8 Da de valgte andre guder, var det krig ved portene; da var det ikke ett skjold eller spyd å se blant de førti tusen i Israel.
9 Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Pris Herren!
2 Herren overgav dem i hendene på Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hasor. Hans hærfører var Sisera, som bodde i Harosjet-Haggoyim.
3 Israelittene ropte til Herren om hjelp fordi Sisera hadde ni hundre stridsvogner av jern og hardt undertrykte israelittene i tjue år.
4 På den tiden var Debora, en profetinne og Lapidots kone, dommer over Israel.
5 Hun satt under Deboras palmetre, som lå mellom Rama og Betel i Efraims fjellområde, og israelittene kom opp til henne for å få dom.
6 Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali og sa til ham: ‘Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg å dra til Tabor-fjellet med ti tusen mann fra Naftali og Sebulon-stammene?’
7 Jeg vil lede Sisera, hærføreren til Jabin, med hans stridsvogner og store hær til Kishon-bekken, og vil overgi ham i dine hender.
8 Barak sa til henne: ‘Hvis du går med meg, vil jeg gå, men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke.’
9 Hun svarte: ‘Jeg vil gå med deg, men æren for det som skjer på denne veien, vil ikke bli din, for Herren vil overgi Sisera i hendene på en kvinne.’ Så dro Debora med Barak til Kedesj.
10 Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesj, marserte med ti tusen mann til fots, og Debora dro også opp med ham.
1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen den dagen.
2 «Når lederne i Israel tar føringen, og folket kjemper frivillig – pris Herren!»
11 Hør lyden fra dem som deler byttet mellom vannkildene; der vil de proklamere Herrens rettferdighet, rettferdigheten til folket i Israel. Da ledet Herren folket ned til portene.
12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng! Reis deg, Barak! Ta dine fanger, Abinoams sønn!
13 Da kom de som overlevde ned til de mektige blant folket; Herrens folk kom ned til meg som helter.
14 Fra Efraim kom de som hadde sin rot i Amalek. Etter deg kom Benjamin med sine folk. Ledningen kom fra Makir, og fra Sebulon kom de som bar kommandostaven.
15 Høvdingene i Issakar var med Debora; også Issakar, de fulgte Barak, og stormet frem til dalen etter ham. Ved Rubens delinger var det stor strid i hjertene.
12 Da Sisera fikk vite at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet,
13 kalte Sisera sammen alle sine ni hundre jernvogner og hele sin hær fra Harosjet-Haggoyim til Kishon-bekken.
14 Da sa Debora til Barak: ‘Reis deg! For dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i dine hender. Har ikke Herren gått ut foran deg?’ Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet med ti tusen mann etter seg.
15 Herren kastet Sisera, alle hans vogner og hele hæren ut i panikk for Baraks sverd. Sisera steg av sin vogn og flyktet til fots.
16 Men Barak forfulgte vognene og hæren til Harosjet-Haggoyim. Hele Siseras hær falt for sverdet; ikke en eneste mann ble tilbake.
17 Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
28 Gjennom vinduet så hun og ropte, Siseras mor, fra gitteret: Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor kommer vognhjulene sakte?
29 De klokeste blant hennes hoffdamer svarte henne; de gav også henne disse svarene:
1 Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal herske over Israel; hans opprinnelse er fra fordums tid, fra de eldgamle dager.
22 Da Barak kom for å forfølge Sisera, gikk Jael ut for å møte ham. ‘Kom,’ sa hun, ‘jeg skal vise deg mannen du leter etter.’ Så gikk han inn til henne, og der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen.
23 Den dagen bøyde Gud Jabin, Kanaans konge, for israelittene.
24 Israels hånd lå stadig tyngre på Jabin, Kanaans konge, til de hadde utryddet ham.
2 Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
28 Midjan ble ydmyket under israelittenes hånd og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år, så lenge Gideon levde.
3 Han skal stå og vokte sin hjord med Herrens kraft, i majestetisk navn fra Herren, sin Gud. Og de skal bo trygt, for han skal bli stor inntil jordens ender.
24 Velsignet blant kvinner skal Jael være, Hebers kvinne, kenitten, hun skal velsignes blant teltets kvinner.
9 Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
9 Fra Gibeas dager har Israel syndet, og der har de vært sta i sine veier. I Gibeas krig vil de ikke seire, for deres synder har blusset opp som hindringer.
20 ‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
19 Neste morgen dro israelittene ut og slo leir ved Gibea.
16 Da reiste Herren dommere som frelste dem fra hendene til de som plyndret dem.
8 Debora, Rebekkas amme, døde og ble gravlagt under en eik ved Betel. Den ble kalt Alon-Bakut.
14 Derfor vil det oppstå kaos blant folket deres, og alle festningsbyene deres skal bli ødelagt, som den grusomme ødeleggelsen Shalman påførte Beth-Arbel i krigens dager, hvor mødre ble knust sammen med sine barn.
8 Etter ham styrte Ibtsan fra Betlehem Israel.
38 Josva og hele Israel med ham vendte tilbake til Debir og gikk til angrep på byen.
30 Så ble Moab underlagt Israel den dagen, og landet hadde ro i åtti år.
17 Alle disse ble registrert i slektslister i Josjias og Jeroboams dager.
5 På den tiden var det ingen fred for dem som dro ut eller kom inn, for det var stor uro blant innbyggerne i hele landet.
19 Jeg er blant dem som er trofaste og lojale mot Israel. Du prøver å ødelegge en by som er som en mor for Israel. Hvorfor ønsker du å utslette Herrens arv?
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.