Nehemja 4:1
Og det skjedde, da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at repareringen av Jerusalems murer hadde gjort betydelig fremgang, og at de ødelagte delene var blitt reparert, ble de fylt med brennende sinne.
Og det skjedde, da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at repareringen av Jerusalems murer hadde gjort betydelig fremgang, og at de ødelagte delene var blitt reparert, ble de fylt med brennende sinne.
Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
Men det skjedde, da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han meget vred og full av harme, og han spottet jødene.
Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende, og han begynte å håne jødene.
Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært sint, og han hånte jødene.
Da folket fra Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at muren i Jerusalem ble gjenoppbygget og at åpningene begynte å bli tettet igjen, ble de svært sinte.
Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.
Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.
Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.
Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenopprettet og at sprekkene begynte å tettes, ble de svært sinte.
When Sanballat, Tobiah, the Arabs, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the restoration of the walls of Jerusalem was advancing and that the gaps were being closed, they were very angry.
Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at reparasjonen av Jerusalems murer skred frem og at de ødelagte delene begynte å bli tettet, ble de meget rasende.
Og det skede, der Saneballat hørte, at vi byggede Muren, da optændtes hans (Vrede), og han blev meget fortørnet, og han bespottede Jøderne.
But it came to pass, that when Sanballat heard that we builded the wall, he was wroth, and took great indignation, and mocked the Jews.
Da Sanballat fikk vite at vi bygde muren, ble han sint og full av forakt, og han hånte jødene.
But it happened that when Sanballat heard we were building the wall, he was angry, and took great indignation, and mocked the Jews.
But it came to pass, that when Sanballat heard that we builded the wall, he was wroth, and took great indignation, and mocked the Jews.
Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
Da Sanballat hørte at vi bygde muren, var han misfornøyd og veldig sint, og han spottet jødene,
Men da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært forbitret, og han hånte jødene.
Da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han veldig sint, og i sin vrede hånte han jødene.
But it came to pass that, when Sanballat heard that we were building the wall, he was wroth, and took great indignation, and mocked the Jews.
But it came to pass, that when Sanballat heard that we builded the wall, he was wroth, and took great indignation, and mocked the Jews.
Bvt whan Saneballat herde that we builded ye wall, he was wroth, & toke greate indignacio & mocked ye Iewes
Bvt when Sanballat heard that we builded the wall, then was he wroth and sore grieued, and mocked the Iewes,
But when Sanaballat hearde that we buylded the wall, he was wroth in him selfe, and toke great indignation, and mocked the Iewes:
¶ But it came to pass, that when Sanballat heard that we builded the wall, he was wroth, and took great indignation, and mocked the Jews.
But it happened that when Sanballat heard that we were building the wall, he was angry, and took great indignation, and mocked the Jews.
And it cometh to pass, when Sanballat hath heard that we are building the wall, that it is displeasing to him, and he is very angry and mocketh at the Jews,
But it came to pass that, when Sanballat heard that we were building the wall, he was wroth, and took great indignation, and mocked the Jews.
But it came to pass that, when Sanballat heard that we were building the wall, he was wroth, and took great indignation, and mocked the Jews.
Now, Sanballat, hearing that we were building the wall, was very angry, and in his wrath made sport of the Jews.
But it happened that when Sanballat heard that we were building the wall, he was angry, and took great indignation, and mocked the Jews.
Opposition to the Work Continues(3:33) Now when Sanballat heard that we were rebuilding the wall he became angry and was quite upset. He derided the Jews,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De la planer sammen om å komme og skape forvirring mot Jerusalem.
3Men vi ba til vår Gud og satte opp vakter mot dem, dag og natt, på grunn av trusselen de utgjorde.
4Juda sa: «Arbeidernes krefter svikter, det er mye rusk; vi klarer ikke å bygge muren.»
5Våre fiender sa: «De vet ikke om trusselen vår før vi er midt blant dem, dreper dem og stopper arbeidet.»
6Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, advarte de oss ofte: «Uansett hvilken vei dere snur dere, kommer de til å angripe oss.»
7Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
8Deretter så jeg over situasjonen, reiste meg og sa til de fornemme, lederne og det øvrige folket: «Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.»
9Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere med oppgaven, mens den andre halvparten holdt våpen; skjold, buer og brynjer. Lederne stod bak hele Judas folk.
11De som bygde muren og de som bar materialene, utførte sitt arbeid med én hånd mens de holdt et våpen med den andre.
12Bygningsmennene hadde hvert sitt sverd festet til hoften mens de bygde, og den som blåste i hornet stod ved siden av meg.
16Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
18Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
20Jeg svarte dem og sa: 'Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
1Dette ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender: jeg har bygget muren rundt Jerusalem, men det gjenstår fortsatt ingen dører i portene.
2Sanballat og Gesjem sendte bud til meg og sa: 'Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.' Men de hadde onde hensikter med dette.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørte fordi noen kom for å søke godt for Israels folk.
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
15Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
4De sendte bud til meg fire ganger med samme budskap, og hver gang svarte jeg dem på samme måte, bestemt.
5Sanballat sendte også sin tjener til meg for femte gang med et gjentatt og presserende budskap, denne gangen med et åpent brev.
6Det stod i brevet: 'Det sies blant folkene, og Gesjem sier også at du og jødene planlegger et opprør; derfor bygger du muren. Dessuten vil du bli kjent som konge i henhold til disse ryktene.'
1Da fikk motstanderne av Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake fra eksilet, var i gang med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres onde gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
15Muren ble ferdig den femtifemte dagen i måneden Elul, etter at arbeidet hadde vart i femtito dager.
16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.
12Vi informerer kongen om at jødene som har dratt opp fra deg, har kommet til oss i Jerusalem. De gjenoppbygger denne beryktede byen, preget av opprør og uroligheter. De ferdigstiller murene og reparerer fundamentene.
13Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
4Folket i landet forsøkte å svekke motet og skremme Juda-folket fra å fortsette byggingen.
8Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.
9Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
3I denne perioden kom Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og sine medhjelpere, og de spurte: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4De spurte også: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
3De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
17Verken jeg, mine brødre, mine menn eller vaktene som fulgte meg, fjernet klærne våre; hver hadde sitt våpen selv når vi hentet vann.
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.
23Så snart brevet til kong Artaxerxes var blitt lest for Rehum og Shimshai, skriveren, og deres kolleger, skyndte de seg til jødene i Jerusalem og beordret dem å stoppe arbeidet.
18De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
16Jeg arbeidet også på muren og kjøpte ingen jord, og alle mine tjenere samlet seg der for arbeidet.
4Edom må si: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene på nytt. Men dette er hva hærskarenes Herre sier: De skal bygge, men jeg vil rive ned. De skal kalles ondskapens land, folket som Herren alltid er sint på.
15Slik at du kan undersøke de gamle dokumentene fra forfedrene dine. I dem kan du finne at denne byen har blitt kjent som en by med opprør og uroligheter fra gammel tid. Derfor ble denne byen ødelagt.
7Da jeg kom til Jerusalem og så det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus, ble jeg svært opprørt.
8Rehum, stattholderen, og Shimshai, skriveren, skrev dette brevet mot Jerusalem til kong Artaxerxes.
1Så sto ypperstepresten Eljasjib opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De vigslet den, og de satte opp dører, låser og beslag.