Nehemja 13:7
Da jeg kom til Jerusalem og så det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus, ble jeg svært opprørt.
Da jeg kom til Jerusalem og så det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus, ble jeg svært opprørt.
Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.
Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
Jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å forberede ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
Og jeg kom til Jerusalem, og så det onde som Eliashib hadde gjort for Tobiah, ved å gi ham et rom i Guds hus.
Da kom jeg til Jerusalem og la merke til det onde som Eljasib hadde gjort for Tobia, ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus.
Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
I returned to Jerusalem and understood the evil thing that Eliashib had done for Tobiah by providing him a room in the courts of the house of God.
Så kom jeg til Jerusalem og ble kjent med det onde Eliashib hadde gjort for Tobia, ved å tilrettelegge et kammer for ham i Guds hus' gårdsrom.
Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
Da jeg kom tilbake til Jerusalem, forstod jeg hvilken ond handling Eliashib hadde gjort for Tobia ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
og jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage i stand et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
Og jeg kom til Jerusalem, og jeg mærkede det Onde, som Eljasib gjorde for Tobia, at han havde gjort ham et Kammer i Guds Huses Forgaarde.
And I came to Jerusalem, and understood of the evil that Eliashib did for Tobiah, in preparing him a chamber in the courts of the house of God.
Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i Guds hus forgårder.
and I came to Jerusalem and discovered the evil that Eliashib had done for Tobiah by preparing a room for him in the courts of the house of God.
And I came to Jerusalem, and understood of the evil that Eliashib did for Tobiah, in preparing him a chamber in the courts of the house of God.
og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
og jeg kom tilbake til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
Da jeg kom til Jerusalem, forsto jeg det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgården til Guds hus.
Da jeg kom tilbake til Jerusalem, skjønte jeg hvilket ondt Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å forberede et rom for ham i Guds hus.
and I came{H935} to Jerusalem,{H3389} and understood{H995} the evil{H7451} that Eliashib{H475} had done{H6213} for Tobiah,{H2900} in preparing{H6213} him a chamber{H5393} in the courts{H2691} of the house{H1004} of God.{H430}
And I came{H935}{(H8799)} to Jerusalem{H3389}, and understood{H995}{(H8799)} of the evil{H7451} that Eliashib{H475} did{H6213}{(H8804)} for Tobiah{H2900}, in preparing{H6213}{(H8800)} him a chamber{H5393} in the courts{H2691} of the house{H1004} of God{H430}.
to come to Ierusale. And I gat knowlege of ye euell that Eliasib dyd vnto Tobia, in that he had made him a chest in the courte of the house of God,
And when I was come to Ierusalem, I vnderstood the euil that Eliashib had done for Tobiah, in that hee had made him a chamber in the court of the house of God,
And I gat knowledge of the euyll that Eliasib dyd for Tobia, in that he had made hym a chamber in the court of the house of God,
And I came to Jerusalem, and understood of the evil that Eliashib did for Tobiah, in preparing him a chamber in the courts of the house of God.
and I came to Jerusalem, and understood the evil that Eliashib had done for Tobiah, in preparing him a chamber in the courts of the house of God.
and I come in to Jerusalem, and understand concerning the evil that Eliashib hath done for Tobiah, to make to him a chamber in the courts of the house of God,
and I came to Jerusalem, and understood the evil that Eliashib had done for Tobiah, in preparing him a chamber in the courts of the house of God.
and I came to Jerusalem, and understood the evil that Eliashib had done for Tobiah, in preparing him a chamber in the courts of the house of God.
And I came to Jerusalem; and it was clear to me what evil Eliashib had done for Tobiah, in making ready for him a room in the buildings of the house of God.
and I came to Jerusalem, and understood the evil that Eliashib had done for Tobiah, in preparing him a room in the courts of the house of God.
and I returned to Jerusalem. Then I discovered the evil that Eliashib had done for Tobiah by supplying him with a storeroom in the courts of the temple of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
9 Da befalte jeg at rommet skulle renses, og jeg satte tilbake karene til Guds hus, kornofrene og røkelsen.
10 Jeg fikk også vite at levittene ikke mottok sine andeler, og at hver av dem og sangerne som gjorde tjeneste, hadde flyktet til sine egne åkre fordi de ikke fikk det de skulle.
11 Så jeg irettesatte høvdingene og sa: «Hvorfor er Guds hus blitt forsømt?» Deretter samlet jeg dem og stilte dem tilbake i sine oppgaver.
4 Før dette hadde presten Eliashib gjort plass i Guds hus for Tobia, en slektning av ham, noe som førte til stor illevarsel.
5 Det rommet var stort, og der hadde de tidligere lagt kornoffrene, røkelsen, karene, og tiendedelene av korn, vin og olje som var bestemt for levittene, sangerne og portvaktene, samt offergavene til prestene.
6 Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem. I det trettiniende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg reist tilbake til kongen. Etter en viss tid ba jeg kongen om tillatelse til å dra tilbake.
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens park, slik at han kan gi meg tømmer til portbommene på tempelens festning, bymuren, og huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette, for Guds gode hånd var over meg.
9 Så dro jeg til guvernørene i provinsene vest for Eufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer fra hæren og ryttere.
10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørte fordi noen kom for å søke godt for Israels folk.
11 Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
10 En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.'
11 Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem kan gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.'
12 Men jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham; han talte profetisk mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde bestukket ham.
13 De betalte ham for å skremme meg, så jeg skulle synde ved å handle på denne måten; da kunne de bruke dette mot meg for å gi meg et dårlig rykte.
14 Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres onde gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
1 Dette ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender: jeg har bygget muren rundt Jerusalem, men det gjenstår fortsatt ingen dører i portene.
2 Sanballat og Gesjem sendte bud til meg og sa: 'Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.' Men de hadde onde hensikter med dette.
27 Skal vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen ved å være troløse mot vår Gud og gifte oss med fremmede kvinner?
28 En av sønnene til Jojada, sønn av ypperstepresten Elisjib, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Jeg drev ham bort fra meg.
29 Husk dem, min Gud, fordi de har besudlet prestedømmet og pakten med prestene og levittene.
30 Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg satte avdelinger for prestene og levittene, hver til sitt arbeid.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
21 Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg ta grep mot dere.» Fra den tiden kom de ikke på sabbatsdagen.
22 Jeg befalte levittene å rense seg selv og komme for å vokte portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og vis meg nåde i henhold til din store kjærlighet.
1 Da muren var ferdigbygget og portene var satt på plass, ble portvaktene, sangerne og levittene utpekt til sine oppgaver.
2 Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for Hananja var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
7 Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
8 Deretter så jeg over situasjonen, reiste meg og sa til de fornemme, lederne og det øvrige folket: «Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.»
1 Så sto ypperstepresten Eljasjib opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De vigslet den, og de satte opp dører, låser og beslag.
17 I de dagene sendte også adelsmenn i Juda mange brev til Tobia, og Tobias brev kom også tilbake til dem.
15 Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
16 Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
3 I denne perioden kom Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og sine medhjelpere, og de spurte: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
1 Da fikk motstanderne av Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake fra eksilet, var i gang med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
13 Jeg satte Selmeja presten, Sadok skriveren og Pedaja av levittene til å forvalte skattkamrene, og under dem Hanan, sønn av Sakur, sønn av Mattanja, for disse ble ansett å være pålitelige. Deres oppgave var å gi mat til sine slektninger.
14 Husk meg, min Gud, for dette, og glem ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for Guds hus og dets tjenester.
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte for å ære Herrens hus i Jerusalem!
28 Og som har gitt meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet Israelittene som var ledere for å dra opp med meg.
8 Esra ankom Jerusalem i den femte måneden, i det sjuende året av kongens regjeringstid.
7 Jeg overveide saken i mitt hjerte, og klandret de rike og myndighetene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av deres egne brødre!' Så samlet jeg en stor forsamling mot dem.
19 De snakket også vel om ham i mitt nærvær og videreformidlet mine ord til ham. Tobia sendte videre brev for å skremme meg.
17 Jeg irettesatte høvdingene i Juda og sa til dem: «Hva er dette onde dere gjør? Dere vanhelliger sabbaten!»
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette. Juda-guvernøren og de eldste jødene skal gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
17 Jeg sendte dem til Iddo, leder for Kasifja, og jeg la ord i munnen deres til å tale til Iddo og hans brødre, de tempeltjenerne i Kasifja, for å bringe oss tjenere til Guds hus.
1 Og det skjedde, da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at repareringen av Jerusalems murer hadde gjort betydelig fremgang, og at de ødelagte delene var blitt reparert, ble de fylt med brennende sinne.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gjennomsøkte folket og prestene og fant ingen av Levis sønner der.