Rut 1:12
Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,
Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,
Vend om, døtrene mine, gå hjem. For jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg så skulle si: Jeg har håp—ja, om jeg til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner—
Vend tilbake, døtrene mine, gå! For jeg er blitt for gammel til å ha en mann. Selv om jeg skulle si: Jeg har håp – ja, selv om jeg fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Vend tilbake, døtrene mine, gå hjem! Jeg er for gammel til å bli noens kone. Om jeg så sa: Jeg har håp – ja, selv om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner –
Vend om, mine døtre, gå hjem, for jeg er for gammel til å ha en mann. Hvis jeg skulle si: Jeg har håp, og til og med i natt får en mann og skulle føde sønner;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en ektemann. Hvis jeg skulle si, jeg har håp, og hvis jeg skulle få en ektemann i natt og også føde sønner;
Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
‘Vend derfor tilbake, mine døtre, og gå deres vei; for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle ha håp – om jeg skulle få en ektemann allerede i kveld og føde sønner –
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
Vend tilbake, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, og til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Return home, my daughters. I am too old to have another husband. Even if I thought there was still hope for me—even if I had a husband tonight and then gave birth to sons—
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
Vender tilbage, mine Døttre, gaaer hen, thi jeg er for gammel til at faae en Mand; dersom jeg end sagde: Der er Forventelse for mig, ja, dersom jeg havde en Mand i denne Nat, ja og havde født Sønner,
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, if I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle si at jeg har håp, og om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,
Turn back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should have a husband tonight and also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, if I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,
Snu tilbake, mine døtre, gå deres vei, for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg endog hadde håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og dermed fødte sønner,
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
Turn again,{H7725} my daughters,{H1323} go{H3212} your way; for I am too old{H2204} to have a husband.{H376} If I should say,{H559} I have{H3426} hope,{H8615} if I should even have a husband{H376} to-night,{H3915} and should also bear{H3205} sons;{H1121}
Turn again{H7725}{(H8798)}, my daughters{H1323}, go{H3212}{(H8798)} your way; for I am too old{H2204}{(H8804)} to have an husband{H376}. If I should say{H559}{(H8804)}, I have{H3426} hope{H8615}, if I should have an husband{H376} also to night{H3915}, and should also bear{H3205}{(H8804)} sons{H1121};
Turne agayne my doughters, and go youre waye, for I am now to olde to take an husbande. And though I shulde saye: I hope this night to take an husbande & to brynge forth children,
Turne againe, my daughters: go your way: for I am too olde to haue an husband. If I should say, I haue hope, and if I had an husbad this night: yea, if I had borne sonnes,
Turne againe my daughters, go your way, for I am to olde to haue an husbande: And if I sayd, I haue hope, if I toke a man also this night, yea & though I had alredy borne sonnes:
Turn again, my daughters, go [your way]; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, [if] I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Turn back, my daughters, go, for I am too aged to be to a husband; though I had said, There is for me hope, also, I have been to-night to a husband, and also I have borne sons:
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Go back, my daughters, and go on your way; I am so old now that I may not have another husband. If I said, I have hopes, if I had a husband tonight, and might have sons,
Go back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, 'I have hope,' if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Go back home, my daughters! For I am too old to get married again. Even if I thought that there was hope that I could get married tonight and conceive sons,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I de dager da dommerne regjerte, var det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bosette seg i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.
2 Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var et Efraimit fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og slo seg ned der.
3 Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble etterlatt med sine to sønner.
4 De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5 Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble etterlatt, uten sine to sønner og uten sin mann.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
8 Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.
9 Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10 De sa til henne: «Nei, vi ønsker å bli med deg til ditt folk.»
11 Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»
13 skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»
14 Da gråt de igjen kraftig. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut festet grepet om henne.
15 Noomi sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
1 Naomi, svigermoren, sa til henne: "Min datter, skal jeg ikke lete etter et trygt sted for deg, hvor du kan trives?"
2 Er ikke Boaz, vår slektning, som du har vært sammen med hans unge kvinnelige arbeidere, nå på vei for å trøske byggkornet sitt i natt?
18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
19 Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20 Hun svarte dem: «Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet mitt meget bittert.
21 Jeg dro ut full, men Herren har ført meg tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi? Siden Herren har vitnet imot meg, og Den Allmektige har ført ulykker over meg.»
22 Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, den moabittiske svigerdatteren hennes, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av innhøstingen.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, ga Herren henne å bli gravid, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Noomi: 'Lovet være Herren, som ikke har latt deg mangle en gjenløser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel!'
15 Han skal gi deg nytt liv og ta seg av deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.
16 Noomi tok barnet, la det på fanget og ble barnets omsorgsperson.
19 Svigermoren spurte henne: 'Hvor har du samlet aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har brydd seg om deg!' Så fortalte Rut svigermoren sin hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Mannen som jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.'
20 Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'
21 Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Hold deg til folket mitt helt til innhøstingen er over.'
22 Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Ja, min datter, det er godt at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen skal volde deg noe på en annen åker.'
23 Så holdt Rut seg til Boas' tjenestepiker og samlet aks til bygginnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
1 Naomi hadde en nær slektning på sin avdøde manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie. Hans navn var Boas.
2 Rut moabittinnen sa til Naomi: 'La meg gå ut på markene for å samle aks etter dem som viser meg velvilje.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
16 Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: "Han ga meg disse seks målene bygg og sa: 'Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.'"
18 Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
10 Han sa: "Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større troskap nå enn før, ved ikke å løpe etter unge menn, enten de er rike eller fattige."
11 Og nå, min datter, frykt ikke. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en hederlig kvinne.
12 Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
13 Bli her i natt, og om morgenen, hvis han vil løse deg ut, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, så vil jeg løse deg ut, så sant Herren lever. Ligg her til det blir morgen."
5 Boas spurte sin tjenestegutt, som var satt over høstfolkene: 'Hvem er denne unge kvinnen som samler aks her?'
6 Tjenestegutten, som var over høstfolkene, svarte: 'Hun er en moabittisk kvinne som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
7 Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'
8 Boas sa til Rut: 'Hør, min datter! Ikke gå for å samle aks på en annen åker, og gå ikke herfra, men vær her sammen med mine tjenestepiker.'
13 Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg med vennlige ord og talt varmt til din tjenerinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestejenter.'
5 Da sa Boas: 'Når du kjøper marken fra Noomi, må du også kjøpe Rut, moabittkvinnen, enken etter den avdøde, for å bevare hans navn i eiendommen.'
37 Hun sa til sin far: 'Gjør dette for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.'
38 men du skal gå til min fars hus, til min slekt, og finne en hustru til min sønn.’
10 Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt som kone for å bevare den dødes navn i hans eiendom. Slik skal ikke den dødes navn bli utslettet fra hans brødre eller fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
11 Da sa hele folkemengden som var ved byporten, sammen med de eldste: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus bli som Rakel og Lea, som bygde Israel. Måtte du handle med velvilje i Efrata og få et kjent navn i Betlehem!'