1 Krønikebok 13:11
David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza, derfor kalles det stedet Perez-Uzza den dag i dag.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza, derfor kalles det stedet Perez-Uzza den dag i dag.
David ble opprørt fordi Herren brøt ut mot Ussa; derfor kalles stedet Peres-Ussa den dag i dag.
David ble sint fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, slik det heter den dag i dag.
David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa. Han kalte stedet Peres-Ussa, og slik heter det den dag i dag.
David ble sint fordi Herren hadde rammet Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, som det kalles den dag i dag.
Og David ble misfornøyd fordi Herren hadde slått Uzza, og han kalte stedet Perez-Uzza til denne dag.
Og David var opprørt fordi Herren hadde rammet Uzza; derfor kalles stedet den dag i dag Perez-Uzza.
David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Perez-Ussa til denne dag.
David ble sint fordi Herren hadde brutt gjennom mot Ussa, og han kalte det stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag.
David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; stedet heter derfor Peres-Ussa til denne dag.
David ble dypt berørt, for Herren hadde rammet Uzza, og derfor kalles dette stedet i dag Perezuzza.
David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; stedet heter derfor Peres-Ussa til denne dag.
David ble vred fordi Herren hadde slått Uzza, og stedet ble kalt Peres-Uzza helt til denne dag.
David was angry because the LORD had burst out against Uzza, so he named that place Perez-Uzza, as it is called to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza ned. Han kalte det stedet Peres-Uzza, og det heter det til denne dag.
Da blev David ilde tilfreds, fordi Herren havde revet et Rift paa Ussa, og han kaldte det samme Sted Perez-Ussa indtil denne Dag.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: therefore that place is called Perezuzza to this day.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: wherefore that place is called Perezuzza to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått udover Uzza; og han kalte stedet Perez Uzza, helt til denne dag.
Dette mislikte David, fordi Herren hadde brutt ut mot Uzza, og stedet ble kalt Peres-Uzza til denne dag.
David ble fortvilet fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte det stedet Perez-Ussa, som det heter den dag i dag.
Og David ble harm på grunn av Herrens utbrudd mot Ussa, og han kalte det stedet Perez-Ussa, som det heter den dag i dag.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
The was Dauid sory, because ye LORDE had made soch a rente vpo Vsa, and called the place Perez Vsa, vnto this daye.
And Dauid was angrie, because the Lorde had made a breach in Vzza, and he called the name of that place Perez-vzza vnto this day.
And Dauid was out of quiet because the Lorde had rent a rent in Uzza, and he called the name of that place, the renting of Uzza, vnto this day.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: wherefore that place is called Perezuzza to this day.
David was displeased, because Yahweh had broken forth on Uzza; and he called that place Perez Uzza, to this day.
And it is displeasing to David, because Jehovah hath made a breach upon Uzza, and one calleth that place `Breach of Uzza' unto this day.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
And David was angry because of the Lord's outburst of wrath against Uzza, and he gave that place the name Perez-uzza, to this day.
David was displeased, because Yahweh had broken forth on Uzza; and he called that place Perez Uzza, to this day.
David was angry because the LORD attacked Uzzah; so he called that place Perez Uzzah, which remains its name to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep fatt i den, for oksene snublet.
7Da flammet Herrens vrede opp mot Ussa, og Gud slo ham der for hans feilgrep; han døde der ved Guds ark.
8David ble misfornøyd fordi Herren hadde slått ned Ussa, og han kalte stedet for Peres-Ussa til denne dag.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10David ville ikke ta Herrens ark med seg inn i Davids by, men fraktet den til huset til Obed-Edom fra Gat.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Uzza ut hånden for å holde fast i arken fordi oksene snublet.
10Herrens vrede flammet opp mot Uzza, og han slo ham fordi han rørte ved arken, og der døde han for Guds åsyn.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark hjem til meg?
13David tok ikke arken med seg til Davids by, men satte den til side i Obed-Edoms hus, gitteitten.
6David dro dit opp med hele Israel til Ba'ala, Kirjat-Jearim, som tilhører Juda, for å hente opp derfra Guds ark, Herrens ark, som troner mellom kjerubene og hvis navn er nevnt på den.
7Og de førte Guds ark på en ny vogn ut fra Abinadabs hus, og Uzza og Ahio kjørte vognen.
20David kom til Ba'al-Perasim, og der slo han dem. Han sa: Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg, som vannet bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim.
7Gud var misfornøyd med dette, så han rammet Israel.
11Så dro de opp til Baal-Perasim, og David slo dem der. Da sa David: Gud har brutt løst blant mine fiender ved min hånd som vann bryter gjennom, derfor kalte de stedet Baal-Perasim.
7Da mennene i Asjdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark skal ikke bli her hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot vår gud Dagon.
2Og David brøt opp og dro med alt folket som var med ham, fra Baale i Juda, for å hente opp Guds ark, den som blir kalt ved navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner mellom kjerubene.
3De satte Guds ark på en ny vogn og førte den ut av huset til Abinadab i Gibea. Ussa og Ahjo, Abinadabs sønner, styrte den nye vognen.
18De sto imot kongen Ussia og sa til ham: «Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å gjøre det. Gå ut av helligdommen, for du har handlet galt. Dette vil ikke føre til ære for deg fra Herren Gud.»
19Da ble Ussia sint mens han sto med en røkelsesskål i hånden for å brenne røkelse. Mens han ble sint på prestene, brøt spedalskheten ut på pannen hans rett foran prestenes øyne i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
1David bygde seg hus i Davids by, og han gjorde klar et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
2Da sa David: Ingen andre enn levittene skal bære Guds ark, for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alltid.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å hente Herrens ark til det stedet han hadde forberedt den.
12Han sa til dem: Dere er lederne blant levittenes familier. Hellige dere, både dere og deres brødre, så dere kan bære Herrens, Israels Guds ark, til det stedet jeg har forberedt den.
13For første gangen var det ikke dere som bar den, og derfor slo Herren vår Gud oss, fordi vi ikke søkte ham etter det bestemte mønsteret.
16Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.»
29Men da han trakk hånden tilbake, kom broren ut, og jordmoren sa: "Hvordan har du revet deg ut? Måtte bruddet falle på deg!" Derfor ble han kalt Peres.
4Men Guds ark hadde David brakt opp fra Kirjat-Jearim til det stedet David hadde forberedt for den, for han hadde slått opp et telt for den i Jerusalem.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget HERREN.
14Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.
15Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Uria's kone hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
12Det ble fortalt til kong David at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide på grunn av Guds ark. Da dro David og brakte Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davids by med glede.
21Arauna spurte: «Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at plagen kan stanse blant folket.»
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.
18Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle dra opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
11Så sendte de bud og samlet alle filisternes herrer og sa: Send Israels Guds ark tilbake til dens eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk, for det var en dødelig ødeleggelse i hele byen; Guds hånd var veldig tung der.
14David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?
17De førte Herrens ark inn og satte den på plass i teltet som David hadde satt opp for den; og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
9Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
7David bodde i borgen, derfor kalte de den Davids by.
24Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men han fullførte det ikke fordi det kom vrede over Israel. Tellingen ble heller ikke ført inn i kong Davids krøniker.
22David sa til Ornan: Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren her. Gi meg det for full pris, slik at plagen kan stanse blant folket.
3La oss hente Guds ark tilbake til oss, for vi spurte ikke etter den i Sauls dager.
2Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
25Så dro David, Israels eldste og tusenkommandørene av gårde for å hente Herrens paktsark hjem fra Obed-Edoms hus med glede.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
19Men Herren slo noen av mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens ark. Han slo femti tusen og syttien menn blant folket, og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange mennesker med død.