David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'
David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
David said to God, "Was it not I who gave the command to count the people? I am the one who has sinned and acted wickedly. But these sheep, what have they done? LORD my God, let Your hand fall on me and my family, but do not let this plague remain on Your people."
David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
Og David sagde til Gud: Haver jeg ikke sagt, at man skulde tælle Folket? ja jeg, jeg er den, som syndede og gjorde meget ilde, men disse Faar, hvad have de gjort? Herre min Gud! Kjære, lad din Haand være paa mig og paa min Faders Huus, og ikke paa dit Folk til Plage!
And David said to God, Was it not I who commanded the people to be numbered? It is I who have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? Let your hand, I pray, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on your people, that they should be afflicted.
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
David sa til Gud: Det er jeg som har befalt at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet og handlet veldig ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet.
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.
And David{H1732} said{H559} unto God,{H430} Is it not I that commanded{H559} the people{H5971} to be numbered?{H4487} even I it is that have sinned{H2398} and done very{H7489} wickedly;{H7489} but these sheep,{H6629} what have they done?{H6213} let thy hand,{H3027} I pray thee, O Jehovah{H3068} my God,{H430} be against me, and against my father's{H1} house;{H1004} but not against thy people,{H5971} that they should be plagued.{H4046}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, Is it not I that commanded{H559}{(H8804)} the people{H5971} to be numbered{H4487}{(H8800)}? even I it is that have sinned{H2398}{(H8804)} and done evil{H7489}{(H8689)} indeed{H7489}{(H8687)}; but as for these sheep{H6629}, what have they done{H6213}{(H8804)}? let thine hand{H3027}, I pray thee, O LORD{H3068} my God{H430}, be on me, and on my father's{H1} house{H1004}; but not on thy people{H5971}, that they should be plagued{H4046}.
And Dauid sayde vnto God: Am not I he that caused the people to be nombred? I am he that hath synned and done euell: as for these shepe, what haue they done? LORDE my God, let thine hande be agaynst me and agaynst my fathers house, and not agaynst thy people to plage them.
And Dauid said vnto God, Is it not I that commanded to nomber the people? It is euen I that haue sinned and haue committed euil, but these sheepe what haue they done? O Lorde my God, I beseech thee, let thine hande be on me and on my fathers house, and not on thy people for their destruction.
And Dauid sayde vnto God: Is it not I that commaunded the people to be numbred? It is I that haue sinned and done euyll in deede: and what haue these sheepe done? Let thyne hande O Lorde my God be on me, and on my fathers house: but not on thy people, that they shoulde be punished.
And David said unto God, [Is it] not I [that] commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but [as for] these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
David said to God, Isn't it I who commanded the people to be numbered? It is even I who have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? Please let your hand, O Yahweh my God, be against me, and against my father's house; but not against your people, that they should be plagued.
And David saith unto God, `Did not I -- I say to number the people? Yea, I it `is' who have sinned, and done great evil: and these, the flock, what did they? O Jehovah, my God, let, I pray Thee, Thy hand be on me, and on the house of my father, and not on Thy people -- to be plagued.'
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father's house; but not against thy people, that they should be plagued.
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father's house; but not against thy people, that they should be plagued.
And David said to God, Was it not I who gave the order for the people to be numbered? It is I who have done the sin and the great wrong; but these are only sheep; what have they done? let your hand, O Lord God, be lifted up against me and against my family, but not against your people to send disease on them.
David said to God, "Isn't it I who commanded the people to be numbered? It is even I who have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? Please let your hand, O Yahweh my God, be against me, and against my father's house; but not against your people, that they should be plagued."
David said to God,“Was I not the one who decided to number the army? I am the one who sinned and committed this awful deed! As for these sheep– what have they done? O LORD my God, attack me and my family, but remove the plague from your people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
10 Etter at David hadde talt opp folket, slo hjertet hans ham. David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet veldig uklokt.»
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
7 Gud var misfornøyd med dette, så han rammet Israel.
8 David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Likevel, jeg ber deg, fjern denne synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
13 David sa til Gad: Jeg er i stor nød; la meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. La meg ikke falle i menneskers hånd.
14 Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn i Israel døde.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16 David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i botsklær, på sine ansikter.
18 Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle dra opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik det var sagt i Herrens navn.
14 David sa til Gad: «Jeg er i en stor nød. La oss nå falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.»
18 Da gikk kong David inn og satte seg for Herren, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
19 Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus langt fremover. Dette er da menneskets vesen, Herre Gud?
2 David sa til Joab og lederne i folket: Gå og tell Israel fra Beer-Seba til Dan; bring tallet til meg så jeg kan få vite det.
3 Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er nå. Min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det føre til synd for Israel?
16 Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17 Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus for en lang framtid, og du har vurdert meg i tråd med en stor manns posisjon, Herre Gud.
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble opptent mot David. Han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Hvem har du etterlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se kampen.
29 David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
19 Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden bort fra Herrens åsyn, for Israels konge er gått ut for å søke en loppe, som når man jakter på en rapphøne i fjellene.»
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi du i dag har spart mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.»
22 David sa til Ornan: Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren her. Gi meg det for full pris, slik at plagen kan stanse blant folket.
23 Ornan svarte David: Ta den, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Jeg gir deg også oksene til brennoffer, treskeutstyret til ved, og hveten til matoffer; jeg gir alt.
3 Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
13 David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
30 Da sa han: Jeg har syndet; likevel ære meg nå, jeg ber deg, foran mine folk eldste og foran Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
21 Arauna spurte: «Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at plagen kan stanse blant folket.»
17 Og kongen sa til væpnede mennene som stod om ham: "Vend dere om og drep Herrens prester, for deres hånd er med David, de visste da han flyktet og sa det ikke til meg." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herren prester.
19 Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
1 Nok en gang ble Herrens vrede tent mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell folket i Israel og Juda.»
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"
7 Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
20 Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre overfor deg, du menneskenes beskytter? Hvorfor har du satt meg som et mål mot deg, så jeg blir til en byrde for meg selv?
3 Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette; hvis det er urett i mine hender;
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
23 Men du, Herre, kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: Tilgi ikke deres synd eller utslett deres misgjerning fra ditt syn, men la dem bli styrtet foran deg; gjør således med dem i din vredes tid.»
15 Er det første gangen jeg spør Gud for ham? Nei! La det ikke være slik mot meg eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken stort eller smått."
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
21 David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
7 Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen falt det tjue tusen mann i et stort slag.
1 Og David talte folket som var med ham, og satte høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre over dem.
38 Saul sa: 'Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hva denne synden består i i dag.
7 Da sa Natan til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg fra Sauls hånd.