Og til Abiatar, presten, sa kongen: Gå til Anathoth, til dine egne marker, for du er fortjent til døden; men jeg vil ikke i dag drepe deg, fordi du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du hadde del i all den lidelse min far led.
Til presten Abiatar sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker! For du fortjener døden, men denne gangen vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herren Guds paktkiste foran min far David, og fordi du delte alle de lidelser min far måtte gjennomgå.
Til presten Ebjatar sa kongen: «Gå hjem til eiendommen din i Anatot! Du er en dødsens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herren Guds paktkiste framfor min far David, og du delte alle de lidelser min far hadde.»
Til Ebjatar presten sa kongen: «Gå til markene dine i Anatot! Du er en dødens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herrens paktkiste foran min far David, og du delte den trengsel min far var i.»
Til Abjatar, presten, sa kongen: «Gå til Anatot, til din eiendom. Du fortjener døden, men jeg vil ikke drepe deg nå fordi du bar Herrens ark for Gud for min far David og fordi du deltok i alle de motgangene min far gikk gjennom.»
Til prest Abiatar sa kongen: Gå til Anatot til dine marker, for du er verdig til døden; men jeg vil ikke nå drepe deg, fordi du bar Herrens Guds ark foran David, min far, og fordi du delte alle vanskelighetene med min far.
Og til Abjatar, presten, sa kongen: Dra til Anatot, til ditt eiendom; for du er verdig å dø, men jeg vil ikke sette deg i døden denne gangen, fordi du bar Herrens Guds ark for min far David, og fordi du har blitt plaget i alt min far har vært plaget.
Kongen sa til Abjatar, presten: Dra til din mark i Anatot, for du er dødsens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herrens ark for min far David og delte all lidelse med ham.
Til Abjatar presten sa kongen: «Gå til Anatot, til dine egne marker. Du har fortjent døden, men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens, Guds ark, for min far David, og fordi du delte alle hans lidelser.»
Og til Abiatar presten sa kongen: Gå til Anathot, til dine egne marker, for du er verdig til døden: men jeg vil ikke sette deg til døde nå, fordi du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du har delt alle lidelsene som min far holdt ut.
Kongen sa til presten Abiatar: ‘Gå til Anathoth, til dine egne marker; for du er dødsverdig, men jeg vil ikke henrette deg nå, for du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du har delt den lidelsen min far utstod.’
Og til Abiatar presten sa kongen: Gå til Anathot, til dine egne marker, for du er verdig til døden: men jeg vil ikke sette deg til døde nå, fordi du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du har delt alle lidelsene som min far holdt ut.
Til Abjatar, presten, sa kongen: 'Gå til dine marker i Anatot, for du er verdig til døden, men i dag skal jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herrens, min Guds, ark foran min far David, og fordi du delte all den nød som min far bar.'
To Abiathar the priest, the king said, 'Go back to your fields in Anathoth. You deserve to die, but I will not put you to death today because you carried the ark of the Lord GOD before my father David and because you shared in his hardships.'
Til Abiatar presten sa kongen: «Gå til dine marker i Anatot. Du fortjener å dø, men i dag vil jeg ikke drepe deg fordi du bar Herrens ark foran min far David og fordi du delte alle farene med ham.»
Og Kongen sagde til Abjathar, Præsten: Gak til din Ager i Anathoth, thi du er en Dødsens Mand; men jeg vil ikke slaae dig ihjel i denne Dag, fordi du bar Herrens, Herrens Ark for Davids, min Faders, Ansigt, og fordi du har lidt Trængsel i Alt, hvori min Fader har lidt Trængsel.
And to Abiathar the priest, the king said, Go to Anathoth, to your own fields; for you are deserving of death, but I will not put you to death at this time, because you carried the ark of the Lord God before David my father, and because you have been afflicted in all that my father was afflicted.
And unto Abiathar the priest said the king, Get thee to Anathoth, unto thine own fields; for thou art worthy of death: but I will not at this time put thee to death, because thou barest the ark of the Lord GOD before David my father, and because thou hast been afflicted in all wherein my father was afflicted.
Til Abjatar presten sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker, for du er skyldig til døden. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens ark for min far David og fordi du led sammen med alt min far led.
Kongen sa til Abiatar, presten: "Gå til dine marker i Anatot; du er en dødsens mann, men i dag skal jeg ikke drepe deg fordi du bar Herrens ark foran min far David og fordi du led med ham i alle hans lidelser."
Kongen sa også til Abiatar presten: Reis til Anatot, til din egen mark, for du fortjener å dø. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du har båret Herrens Guds ark for min far David, og fordi du har delt alle min fars prøvelser.
Til Abiatar presten sa kongen: Gå til Anathot, til dine marker, for du fortjener døden; men jeg vil ikke drepe deg nå fordi du bar Herrens Guds ark for min far David og var med ham i alle hans vanskeligheter.
And unto Abiathar{H54} the priest{H3548} said{H559} the king,{H4428} Get{H3212} thee to Anathoth,{H6068} unto thine own fields;{H7704} for thou art worthy{H376} of death:{H4194} but I will not at this time{H3117} put thee to death,{H4191} because thou barest{H5375} the ark{H727} of the Lord{H136} Jehovah{H3069} before{H6440} David{H1732} my father,{H1} and because thou wast afflicted{H6031} in all wherein my father{H1} was afflicted.{H6031}
And unto Abiathar{H54} the priest{H3548} said{H559}{(H8804)} the king{H4428}, Get{H3212}{(H8798)} thee to Anathoth{H6068}, unto thine own fields{H7704}; for thou art worthy{H376} of death{H4194}: but I will not at this time{H3117} put thee to death{H4191}{(H8686)}, because thou barest{H5375}{(H8804)} the ark{H727} of the Lord{H136} GOD{H3069} before{H6440} David{H1732} my father{H1}, and because thou hast been afflicted{H6031}{(H8694)} in all wherein my father{H1} was afflicted{H6031}{(H8694)}.
And to the prest Abiathar sayde ye kynge: Go thy waye vnto Anathot to thy londe, for thou art a man of deeth. Neuerthelesse I wyl not slaye the this daye for thou hast borne the Arke of the LORDE God before my father Dauid, and hast suffred also where my father suffred.
Then the King sayd vnto Abiathar the Priest, Go to Anathoth vnto thine owne fieldes: for thou art worthy of death: but I will not this day kill thee, because thou barest the Arke of the Lorde God before Dauid my father, and because thou hast suffered in all, wherein my father hath bene afflicted.
And vnto Abiathar the priest sayd the king: Get thee to Anatoth vnto thine owne fieldes, for thou art worthy of death: but I will not at this time kill thee, because thou barest the arke of the Lorde God before Dauid my father, and because thou hast suffered with my father in all his afflictions.
¶ And unto Abiathar the priest said the king, Get thee to Anathoth, unto thine own fields; for thou [art] worthy of death: but I will not at this time put thee to death, because thou barest the ark of the Lord GOD before David my father, and because thou hast been afflicted in all wherein my father was afflicted.
To Abiathar the priest said the king, Get you to Anathoth, to your own fields; for you are worthy of death: but I will not at this time put you to death, because you bear the ark of the Lord Yahweh before David my father, and because you were afflicted in all in which my father was afflicted.
And to Abiathar the priest said the king, `To Anathoth go, unto thy fields; for a man of death thou `art', but in this day I do not put thee to death, because thou hast borne the ark of the Lord Jehovah before David my father, and because thou wast afflicted in all that my father was afflicted in.'
And unto Abiathar the priest said the king, Get thee to Anathoth, unto thine own fields; for thou art worthy of death: but I will not at this time put thee to death, because thou barest the ark of the Lord Jehovah before David my father, and because thou wast afflicted in all wherein my father was afflicted.
And unto Abiathar the priest said the king, Get thee to Anathoth, unto thine own fields; for thou art worthy of death: but I will not at this time put thee to death, because thou barest the ark of the Lord Jehovah before David my father, and because thou wast afflicted in all wherein my father was afflicted.
And to Abiathar the priest the king said, Go to Anathoth, to your fields; for death would be your right reward; but I will not put you to death now, because you took up the ark of the Lord God before David my father, and you were with him in all his troubles.
To Abiathar the priest the king said, "Go to Anathoth, to your own fields; for you are worthy of death. But I will not at this time put you to death, because you bore the ark of the Lord Yahweh before David my father, and because you were afflicted in all in which my father was afflicted."
The king then told Abiathar the priest,“Go back to your property in Anathoth. You deserve to die, but today I will not kill you because you did carry the ark of the Sovereign LORD before my father David and you suffered with my father through all his difficult times.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Så drev Salomo ut Abiatar fra å være prest for Herren, for at han kunne oppfylle Herrens ord som han talte om Elis hus i Sjilo.
28 Så kom nyheten til Joab, for Joab hadde fulgt Adonja, men ikke fulgt Absalom. Og Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i alterets horn.
20 En av Ahimeleks sønner, sønn av Ahitub, ved navn Abjatar, unnslapp og flyktet til David.
21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 David sa til Abjatar: "Den dagen visste jeg at Doeg, edomitten, var der, og at han sikkert ville fortelle det til Saul. Det er min skyld at alle i din fars hus er døde.
14 Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, svigersønn til kongen, ansvarlig for dine ærend og æret i ditt hus?
15 Er det første gangen jeg spør Gud for ham? Nei! La det ikke være slik mot meg eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken stort eller smått."
16 Kongen sa: "Du skal visst dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
17 Og kongen sa til væpnede mennene som stod om ham: "Vend dere om og drep Herrens prester, for deres hånd er med David, de visste da han flyktet og sa det ikke til meg." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herren prester.
35 Og kongen satte Benaia, sønn av Jojada, over hæren i hans sted: og Sadok, presten, satte kongen i Abiatars sted.
7 David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Jeg ber deg, bring efoden hit til meg.» Og Abjatar brakte efoden til David.
35 Har du ikke Sadok og Abjatar, prestene, med deg der? Så alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
6 Da Abiatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Keila, kom han med en efod i hånden.
27 Kongen sa også til Sadok, presten: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dine to sønner, Ahima’as, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.
15 Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
16 Det du har gjort, er ikke bra. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode.»
24 Nå derfor, så sant Herren lever som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har laget et hus for meg som han lovet, Adonja skal dø i dag.
25 Og kong Salomo sendte ved Benaia, sønn av Jojada; og han gikk og slo ham ned, så han døde.
24 Også Sadok og alle levittene var med ham, bærende på Guds pakttre: og de satte ned Guds ark, og Abjatar gikk opp inntil folket hadde forlatt byen.
25 Kongen sa til Sadok: Ta Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil Han føre meg tilbake og la meg se både den og sin bolig.
11 Kongen sendte bud etter Ahimelek, presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
29 Sadok og Abjatar bar dermed Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
30 Og Benaia kom til Herrens telt, og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han sa: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia kom tilbake til kongen med dette svaret og sa: Så har Joab sagt, og så svarte han meg.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, uten min far David visste om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
1 David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
17 Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Ebjatar, var prester; og Seraja var skriver.
11 Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til de eldste i Juda og spør: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til palasset, når alt Israel allerede har kommet til kongen?
20 Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
21 Abisjai, sønn av Seruja, svarte: Skal ikke Shimei dø fordi han forbannet HERRENS salvede?
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
28 Da David hørte dette, sa han: 'Jeg og mitt kongerike er uskyldige for alltid for Herrens ansikt med hensyn til Abners blod, sønn av Ner.'
9 David visste at Saul hemmelig planla ondt mot ham, og han sa til presten Abiatar: Bring hit efoden.
8 Da sa Abisaj til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg derfor stikke ham til jorden med spydet én gang, og jeg skal ikke slå to ganger.»
9 Men David sa til Abisaj: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan strekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10 David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, enten hans dag kommer at han dør, eller han drar ned i krigen og omkommer.
5 Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
6 Gjør derfor som din visdom tilsier, og la ikke hans grå hode gå i fred ned til graven.
25 For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengder, og har kalt alle kongens sønner, hærførerne og presten Abjatar, og de spiser og drikker foran ham og sier, Gud frelse kong Adonja.
26 Men meg, din tjener, og presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo, har han ikke kalt.
9 Hold ham nå ikke skyldfri; for du er en klok mann og vet hva du skal gjøre med ham, men la hans grå hår gå med blod ned til graven.
2 Da sa David: Ingen andre enn levittene skal bære Guds ark, for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alltid.
2 Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være høvding over Israel.
12 Han sa til dem: Dere er lederne blant levittenes familier. Hellige dere, både dere og deres brødre, så dere kan bære Herrens, Israels Guds ark, til det stedet jeg har forberedt den.
34 Etter Ahitofel kom Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar. Joab var hærens general.
13 Ellers ville jeg selv ha forrådt mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.
35 Og jeg vil reise opp en trofast prest for meg selv, som skal gjøre i samsvar med hva som er i mitt hjerte og i mitt sinn, og jeg vil bygge ham et sikkert hus, og han skal alltid vandre for min salvede.
10 David ville ikke ta Herrens ark med seg inn i Davids by, men fraktet den til huset til Obed-Edom fra Gat.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, og tatt hans kone til din hustru, og drept ham med ammonittenes sverd.