1 Samuel 11:3
De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere over hele Israels grenser. Hvis ingen kommer og redder oss, vil vi komme ut til deg.
De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere over hele Israels grenser. Hvis ingen kommer og redder oss, vil vi komme ut til deg.
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg.
Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»
De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss syv dager, så vi kan sende budbringere over hele Israel. Hvis ingen er villige til å redde oss, vil vi overgi oss til deg.»
Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
Og de eldste av Jabesh sa til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende budbringere til hele Israel; og hvis ingen kan redde oss, skal vi komme ut til deg."
De eldste i Jabes sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende bud til hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi overgi oss til deg.'
De eldste i Jabesj sa til ham: "Gi oss en frist på syv dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg."
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
Da sa Jabeshs eldste til ham: «Gi oss syv dagers opphold, så vi kan sende budbringere til alle ender av Israel, og dersom ingen kommer oss til unnsetning, kommer vi til deg.»
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
Eldste i Jabesh sa til ham: 'Gi oss en ukes frist, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israel. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi komme ut til deg.'
The elders of Jabesh said to him, "Give us seven days so we can send messengers throughout Israel. If no one comes to save us, we will surrender to you."
De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.»
Da sagde de Ældste af Jabes til ham: Lad os være syv Dage, at vi kunne sende Bud til alt Israels Landemærke; og dersom der er Ingen, som frelser os, da ville vi gaae ud til dig.
And the elders of Jabesh said to him, "Give us seven days' respite, that we may send messengers throughout all the territory of Israel, and then, if there is no one to save us, we will come out to you."
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if there be no man to save us, we will come out to thee.
De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels grenser; og hvis ingen redder oss, vil vi overgi oss til deg.
Eldste i Jabesj sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende budbringere til hele Israels territorium. Hvis ingen kommer for å redde oss, vil vi overgi oss til deg.'
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere til alle Israels grenser. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg.
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dager, så vi kan sende bud rundt omkring i Israel. Om ingen kommer oss til hjelp, skal vi overgi oss til deg.
And the elders{H2205} of Jabesh{H3003} said{H559} unto him, Give us seven{H7651} days'{H3117} respite,{H7503} that we may send{H7971} messengers{H4397} unto all the borders{H1366} of Israel;{H3478} and then, if there be none to save{H3467} us, we will come out{H3318} to thee.
And the elders{H2205} of Jabesh{H3003} said{H559}{(H8799)} unto him, Give us seven{H7651} days{H3117}' respite{H7503}{(H8685)}, that we may send{H7971}{(H8799)} messengers{H4397} unto all the coasts{H1366} of Israel{H3478}: and then, if there be no man to save{H3467}{(H8688)} us, we will come out{H3318}{(H8804)} to thee.
Then sayde all the Elders of Iabes vnto him: Geue vs seuen dayes respyte, that we maye sende messaungers into all ye coastes of Israel: Yf there be then no sauioure, we wyl go forth vnto the.
To whome the Elders of Iabesh said, Giue vs seuen daies respet, that we may sende messengers vnto all the coastes of Israel: and then if no man deliuer vs, we will come out to thee.
To whom the elders of Iabes sayde: Geue vs seuen dayes respite, that we may sende messengers vnto all ye coastes of Israel: and then if there be no man to deliuer vs, we will come out to thee.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if [there be] no man to save us, we will come out to thee.
The elders of Jabesh said to him, Give us seven days' respite, that we may send messengers to all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to you.
And the elders of Jabesh say to him, `Let us alone seven days, and we send messengers into all the border of Israel: and if there is none saving us -- then we have come out unto thee.'
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to thee.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to thee.
Then the responsible men of Jabesh said to him, Give us seven days, so that we may send men to every part of Israel: and then, if no one comes to our help, we will come out to you.
The elders of Jabesh said to him, "Give us seven day, that we may send messengers to all the borders of Israel; and then, if there is no one to save us, we will come out to you."
The elders of Jabesh said to him,“Leave us alone for seven days so that we can send messengers throughout the territory of Israel. If there is no one who can deliver us, we will come out voluntarily to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De sa til budbringerne som kom: Slik skal dere si til mennene i Jabesh-gilead: I morgen, når solen er het, skal dere få hjelp. Da budbringerne kom og fortalte dette til mennene i Jabesh, ble de glade.
10 Så sa mennene i Jabesh: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss hva som virker godt for dere.
11 Dagen etter delte Saul folket i tre underavdelinger, og de kom inn i fiendens leir ved morgenvakten og slo ammonittene til varmebølgen steg. De som overlevde ble så spredt at ikke to av dem ble igjen sammen.
12 Folket sa til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan drepe dem.
1 Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
2 Nahash, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg inngå en avtale med dere, at jeg får stikke ut alle høyre øyne deres for å gjøre det til en vannære for hele Israel.
4 Budbringerne kom til Saul i Gibea og fortalte nyhetene til folket, og alle begynte å gråte høyt.
5 Og se, Saul kom fra åkeren bak buskapen, og Saul spurte: Hva plager folket siden de gråter? De fortalte ham da hva mennene fra Jabesh hadde sagt.
11 Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 stod alle de tapre menn opp, og de gikk hele natten og tok Sauls kropp og hans sønners kropper fra veggen i Bet-Shan, kom til Jabesj og brente dem der.
13 De tok deres ben og begravde dem under et tre i Jabesj, og fastet i sju dager.
11 Da alle i Jabesj-Gilead hørte om alt filisterne hadde gjort med Saul,
12 sto alle de tapre mennene opp, tok med seg Sauls kropp og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesj, og begravde deres knokler under eiken i Jabesj. De fastet i syv dager.
4 Gibeonittene sa til ham: Vi vil ikke ha sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og for oss skal du ikke drepe noen i Israel. Og han sa: Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.
5 De svarte kongen: Mannen som fortærte oss og planla å utslette oss fra å bli værende i noen del av Israels land,
6 la sju av hans sønner bli gitt til oss, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, som Herren utvalgte. Kongen sa: Jeg vil gi dem.
8 Så spurte de: Hvilken stamme blant Israel kom ikke opp til Herren i Mispa? Se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren.
9 Folket ble talt opp, og det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der.
10 Menigheten sendte dit tolv tusen av de modigste mennene og befalte dem: Gå og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
15 Herren hadde røpet for Samuel dagen før Sauls ankomst:
16 I morgen ved denne tiden vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har vendt øyne mot mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
5 Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.»
9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?»
7 Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.
8 Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
7 Han tok et par okser, hogg dem opp i stykker og sendte dem rundt over hele Israels land ved budbringernes hender, mens han sa: Slik skal det gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel. Da falt frykten for Herren over folket, og de kom alle sammen som én mann.
7 Noen av hebréerne dro også over Jordan til Gad-landet og Gilead. Men Saul var fortsatt i Gilgal, og folket fulgte ham skjelvende.
8 Han ventet sju dager, etter den tiden Samuel hadde fastsatt, men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å spre seg fra ham.
4 Mennene fra Juda kom, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.
5 David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet er dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.
11 Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg.
2 Og kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men av resten av amorittene; og Israels barn hadde sverget dem troskap, men Saul hadde forsøkt å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
8 Han stilte seg opp og ropte til Israels tropper: Hvorfor kommer dere ut for å stille dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en mann som kan komme ned til meg.
7 Og da mennene fra Israel som var på den andre siden av dalen og de på andre siden av Jordan så at Israels menn flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet; da kom filisterne og bosatte seg der.
8 Du skal gå foran meg til Gilgal, og se, jeg vil komme ned til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Du skal vente i syv dager til jeg kommer til deg og sier hva du skal gjøre.
4 Hvis vi sier: Vi går inn i byen, da er det hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi sitter her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, vil vi leve, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.
3 Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
3 David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'
11 Derfor talte våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss og sa: Ta med dere mat til reisen og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere, slutt derfor en pakt med oss.
17 Men de presset ham til han ble flau, og han sa: Send dem. De sendte derfor femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
11 Vil mennene i Keila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, si det til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem.
37 Saul spurte Gud: 'Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?' Men han svarte ham ikke den dagen.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.