1 Samuelsbok 26:13

KJV 1769 norsk

Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:7 : 7 Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
  • 1 Sam 24:8 : 8 Deretter reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul og sa: Min herre kongen! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og hilste ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hastet for å komme unna for frykt for Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 80%

    1Og folket fra Zif kom til Saul i Gibea og sa: «Skjuler ikke David seg på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon?»

    2Da reiste Saul seg og dro ned til ørkenen Zif med tre tusen utvalgte menn av Israel for å lete etter David i ørkenen Zif.

    3Saul slo leir på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham i ørkenen.

    4David sendte da speidere, og han fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.

    5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så hvor Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå innenfor leiren, og folket hadde slått leir rundt ham.

    6Da sa David til Ahimelek, hetitten, og til Abisaj, Serujas sønn og Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisaj svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»

    7Så kom David og Abisaj til folket om natten, og se, Saul lå og sov innenfor leiren, og hans spyd var stukket ned i bakken ved hans hode. Abner og folket lå rundt ham.

    8Da sa Abisaj til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg derfor stikke ham til jorden med spydet én gang, og jeg skal ikke slå to ganger.»

  • 80%

    11Måtte Herren forby at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hans hode, og vannkrukken, og la oss gå.»

    12Så tok David spydet og vannkrukken som var ved Sauls hode, og de gikk sin vei, og ingen så det eller visste det og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

  • 3Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med en dal mellom dem.

  • 75%

    13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Keila, og de vandret hvor de kunne. Saul fikk vite at David hadde sluppet unna fra Keila, og han avsto fra å dra dit.

    14David oppholdt seg i ødemarken i sterke tilfluktssteder, og ble værende i et fjell i Zips ødemark. Saul søkte ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

    15David så at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, og David var i Zips ødemark i en skog.

  • 22Da svarte David og sa: «Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 3Han kom til noen sauekveer langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.

  • 75%

    14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»

    15Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.

    16Det du har gjort, er ikke bra. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode.»

    17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»

  • 10Og Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men David smatt unna Sauls nærvær, og spydet satt fast i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 6Da Saul hørte at David og hans menn var oppdaget – Saul satt da i Gibea under et tre i Ramah med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod omkring ham –

  • 25Kongen satte seg på sin plass som han alltid gjorde, og Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.

  • 23De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.

  • 73%

    11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.

    12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 22Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.

  • 10David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.

  • 73%

    7Så holdt David tilbake sine tjenere med disse ordene, og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg fra hulen og fortsatte sin vei.

    8Deretter reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul og sa: Min herre kongen! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og hilste ham.

    9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 73%

    14David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?

    15Og David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå bort og fall over ham. Og han slo ham, så han døde.

  • 24De gikk da til Zif foran Saul; men David og hans menn var i ødemarken Maon, i sletten sør for Jesjimon.

  • 20David sto tidlig opp om morgenen, etterlot sauene til en gjeter, og dro av gårde, som Isai hadde befalt ham. Han kom til skanseområdet da hæren satte opp rop til kamp.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 72%

    1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.

    2Og David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham, til Achis, sønn av Maok, kongen av Gat.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.

  • 16Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, de jaget hverandre ned.

  • 24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og hele Israels hær med ham.

  • 6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul som lente seg på sitt spyd. Vognene og rytterne var rett bak ham.

  • 3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.

  • 10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.

  • 31Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.

  • 30Og kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Og han gikk til side og sto der.

  • 29Og David dro opp derfra, og bodde i sterke tilfluktssteder ved En-Gedi.

  • 41Filisteren kom nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.

  • 40Da sa han til hele Israel: 'Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.' Folket sa til Saul: 'Gjør hva som synes godt for deg.'