1 Samuelsbok 18:11
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
Saul hurled the spear, saying, "I’ll pin David to the wall." But David evaded him twice.
Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
Og Saul kastede Spydet og sagde: Jeg vil stikke David, (saa det skal gaae) i Væggen; men David vendte sig to Gange omkring fra hans Ansigt.
And Saul cast the javelin; for he said, I will strike David even to the wall with it. And David avoided his presence twice.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall with it. And David avoided out of his presence twice.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil feste David til veggen. Men David unngikk ham to ganger.
Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
And Saul had a iauelynge in his hande, and cast it, and thoughte: I wyll stycke Dauid fast to the wall. Neuerthelesse Dauid turned himselfe twyse awaye from him.
And Saul tooke the speare, and sayd, I will smite Dauid through to the wall. But Dauid auoyded twise out of his presence.
And Saul toke the iauelyn, and sayd: I will nayle Dauid to the wall with it. And Dauid auoyded out of his presence two times.
And Saul cast the javelin; for he said, I will smite David even to the wall [with it]. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will strike David even to the wall. David avoided out of his presence twice.
and Saul casteth the javelin, and saith, `I smite through David, even through the wall;' and David turneth round out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
and Saul cast the spear; for he said, I will smite David even to the wall. And David avoided out of his presence twice.
And Saul, balancing the spear in his hand, said, I will give David a blow, pinning him to the wall. And David got away from him twice.
and Saul threw the spear; for he said, "I will pin David even to the wall!" David escaped from his presence twice.
and Saul threw the spear, thinking,“I’ll nail David to the wall!” But David escaped from him on two different occasions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne, og han slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
9Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i sin hus med spydet i hånden, og David spilte på harpen.
10Og Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men David smatt unna Sauls nærvær, og spydet satt fast i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
11Saul sendte også budbringere til Davids hus for å vokte ham, for å drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
12Så Michal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og kom unna.
9Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset. David spilte på harpen, som han pleide, og Saul hadde et spyd i hånden.
12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Saul fjernet David fra seg og gjorde ham til høvding over tusen mann; han gikk inn og ut blant folket.
33Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.
10David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
1Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hastet for å komme unna for frykt for Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å fange dem.
7Så kom David og Abisaj til folket om natten, og se, Saul lå og sov innenfor leiren, og hans spyd var stukket ned i bakken ved hans hode. Abner og folket lå rundt ham.
8Da sa Abisaj til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg derfor stikke ham til jorden med spydet én gang, og jeg skal ikke slå to ganger.»
17Og Saul sa til Michal: «Hvorfor har du narret meg slik og latt min fiende slippe unna så han er gått?» Michal svarte Saul: «Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'»
18Dermed flyktet David og unnslapp, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel bodde i Naiot.
37David sa videre: Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
29Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
22Da svarte David og sa: «Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
31Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
3Saul slo leir på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham i ørkenen.
13Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
15Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
6Da Saul hørte at David og hans menn var oppdaget – Saul satt da i Gibea under et tre i Ramah med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod omkring ham –
3Kampen ble intens mot Saul, og bueskytterne traff ham; og han var hardt såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg på det.
3Slaget raste hardt mot Saul, og bueskytterne rammet ham, slik at han ble såret av dem.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, fordi han var meget redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
11Måtte Herren forby at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hans hode, og vannkrukken, og la oss gå.»
13Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
7Så holdt David tilbake sine tjenere med disse ordene, og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg fra hulen og fortsatte sin vei.
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Keila, og de vandret hvor de kunne. Saul fikk vite at David hadde sluppet unna fra Keila, og han avsto fra å dra dit.
14David oppholdt seg i ødemarken i sterke tilfluktssteder, og ble værende i et fjell i Zips ødemark. Saul søkte ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David så at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, og David var i Zips ødemark i en skog.
39David spente sverdet utenpå rustningen og forsøkte å gå, men han hadde ikke prøvd det før. Han sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd dem. Så tok David det av seg.
22Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
15Da sendte Saul budbringerne tilbake for å se David, og sa: «Før ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
23Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da ble Saul lindret og følte seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.
3Han kom til noen sauekveer langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så hvor Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå innenfor leiren, og folket hadde slått leir rundt ham.
50Slik seiret David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, selv om David ikke hadde et sverd i hånden.