1 Samuel 18:15
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.
When Saul saw how successful David was, he became afraid of him.
Da Saul så hvor godt det gikk for David, ble han enda mer redd for ham.
Og der Saul saae, at han handlede saare klogeligen, da gruede han for hans Ansigt.
Therefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Da Saul så at han oppførte seg veldig klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David var veldig klok, fryktet han ham.
Og da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham.
And when Saul{H7586} saw{H7200} that he behaved{H7919} himself very{H3966} wisely,{H7919} he stood in awe{H1481} of{H6440} him.
Wherefore when Saul{H7586} saw{H7200}{(H8799)} that he behaved{H7919} himself very{H3966} wisely{H7919}{(H8688)}, he was afraid{H1481}{(H8799)} of{H6440} him.
Now whan Saul sawe that he was so exceadynge wyse, he stode in feare of him.
Wherefore when Saul saw that he was very wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul sawe that he was so exceeding wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
and Saul seeth that he is acting very wisely, and is afraid of him,
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
And when Saul saw how wisely he did, he was in fear of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
When Saul saw how very successful he was, he was afraid of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
12 Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13 Saul fjernet David fra seg og gjorde ham til høvding over tusen mann; han gikk inn og ut blant folket.
14 David oppførte seg klokt i alle sine veier, og Herren var med ham.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
28 Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
30 Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
5 Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
9 Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de slått av frykt og stor redsel.
31 Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
32 David sa til Saul: La ingen mann miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.
33 Saul sa til David: Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung mann, og han har vært kriger siden ungdommen.
34 David sa til Saul: Din tjener voktet sin fars sauer, og det kom en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken.
10 David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og inn foran dem.
12 David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
17 Davids ry spredte seg til alle land, og Herren la frykten for ham over alle nasjoner.
21 David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
24 Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
9 Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
11 Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
15 David så at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, og David var i Zips ødemark i en skog.
12 David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark hjem til meg?
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hastet for å komme unna for frykt for Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å fange dem.
18 Da svarte en av tjenerne og sa: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er flink til å spille, en modig mann, en kriger, veltalende og vakker, og Herren er med ham.»
1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
8 Og det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne, og han slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
3 Saul slo leir på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham i ørkenen.
4 David sendte da speidere, og han fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7 Så holdt David tilbake sine tjenere med disse ordene, og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg fra hulen og fortsatte sin vei.
37 David sa videre: Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
22 Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
3 Han kom til noen sauekveer langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
14 David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?
52 Det var krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en sterk mann eller en modig mann, tok han ham til seg.
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
19 Det ble sagt til Saul: «Se, David er i Naiot i Rama.»
13 Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenerinne har hørt på dine ord, og jeg har risikert mitt liv og fulgt det du har sagt til meg.